Hva motiverer deg til å gå på jobb hver dag?

[AnonymBruker]

Yrkesstolthet!

Var ingen selvfølge for meg å være en del av arbeidslivet, var på Aap i 6 år og holdt på å bli 100% ufør. Så veldig glad, takknemlig og stolt over at jeg klarer å bidra.

Anonymkode: d5cbc...bbc

[Zoega]

1. Er en "kontrollfreak" som føler at det jeg gjør på jobb er uunnværlig. Jeg påtar meg mye ansvar (mer enn hva lønna og yrkestittelen sier jeg burde ha) slik at mine kollegaer får en enklere hverdag. Jeg får så dårlig samvittighet de få dagene jeg må kaste inn håndkleet, for det blir en byrde for leder og kollegaer🙈.

2. Det sosiale! Det er så trivelig å komme på jobb! Latterkramper, skitsnakk, tårer på godt og vondt, dype samtaler, overfladiske samtaler. Sterk kaffe. Kollegaene mine må være de beste 😍

3. Lønn. Må ha mat på bordet, og jeg vil jobbe for pengene. 

Derfor drar jeg meg ut av senga hver bidige dag (minus en sjelden gang jeg har feber eller omgangssyke). 

[Irja]

Kun penger.

[Wednesday Addams]

Just now, Zoega said:

1. Er en "kontrollfreak" som føler at det jeg gjør på jobb er uunnværlig. Jeg påtar meg mye ansvar (mer enn hva lønna og yrkestittelen sier jeg burde ha) slik at mine kollegaer får en enklere hverdag. Jeg får så dårlig samvittighet de få dagene jeg må kaste inn håndkleet, for det blir en byrde for leder og kollegaer🙈.

Kjenner meg veldig igjen i dette, dessverre. Jeg var akkurat slik før, helt til sjefen min snakket om en annen leder og sa "Alle, absolutt alle i dette selskapet, kan erstattes". Det var en wake up-call for meg, og jeg roet ned innsatsen min bittelitt. Jeg stod i fare for å bli utbrent, og det er ingen som takket meg for å gjøre jobben deres enklere..

[AnonymBruker]

Lønn. Jeg er så drittlei av selve jobben og den vulgære kommersialismen som gjennomsyrer arbeidsmiljøet at jeg hadde sluttet på dagen om jeg ikke hadde hatt så høy lønn/inntjening som jeg har.

Anonymkode: e62d7...fc3

[litago2]

Lønn

[AnonymBruker]

Har en utrolig spennende og fleksibel jobb med gode kolleger og delvis hjemmekontor. Er kjempemotivert. 

Anonymkode: be668...3ba

[AnonymBruker]

Pasientene og kollegaene mine + lønn. 

Anonymkode: a8120...dd1

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Yrkesstolthet!

Var ingen selvfølge for meg å være en del av arbeidslivet, var på Aap i 6 år og holdt på å bli 100% ufør. Så veldig glad, takknemlig og stolt over at jeg klarer å bidra.

Anonymkode: d5cbc...bbc

Så bra!🤩 Det er så viktig å kjenne at man er til nytte!🧡  

Jeg fisker her etter litt svar på hvorfor andelen unge som står utenfor jobb og skole bare øker. Er det motivasjonen som svikter, er det skolen, mangel på følelse av verdi, nettverket, forventningene eller kravene man ikke lever opp til…. (?) Det er absolutt mange som har mer enn god nok grunn til å ikke kunne stå i jobb, men det er jo rart at det bare blir fler og fler som er for syke til å stå i ordinær jobb. Altså en dobling på få år.
 

[AnonymBruker]

Jobber for lønna men det er ikke sånn at jeg er motivert til å gå på jobb hver dag pga det . Men går fordi jeg må. 

Anonymkode: 63515...9e1

[Lineaaa]

Lija skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker jo også først lønn😂 Men alle dere som svarer lønn… 

Andelen unge uføre o.l. skyter i været..

Hva er det som gjorde at du ikke endte som umotivert ung voksen?. Som en som falt «utenfor» og nå mangler motivasjon/tiltak til å gå, eller holde på jobb. 

(Man får jo «lønn» om man står utenfor jobb også, så noe mer enn penger er det jo som gjør at folk møter opp på jobben.)

Grunnen til at jeg ikke endte opp som umotivert og utenfor var at jeg mestret å ta høyere utdanning. Hadde jeg ikke kommet inn på det jeg ville, eller ikke mestrer skole i det hele tatt, hadde det vært annerledes tror jeg. I tillegg en gid oppvekst og gode venner. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Lija said:

Hva er det som gjorde at du ikke endte som umotivert ung voksen?

Det er lønn fremdeles. Jobber i barnehage, og trives godt nok, men ikke godt nok til at om jeg var millionær ville fortsatt jobbet med det. Det er en hard jobb med lite takknemlighet for lav lønn i forhold til arbeidsoppgaver. Jeg har en fungerende kropp og et ok fungerende hode (utenom angstlidelsen min, og ja jeg er diagnosert og går til psykolog), jeg trenger ikke å bruke pengene til storsamfunnet fordi jeg ikke orker å jobbe. De færreste vil egentlig jobbe. Men om ingen jobber, så blir det ikke noe samfunn... så her er vi alle sammen da. 

MEN jeg er ikke jobben min, jeg jobber for å leve og ikke leve for å jobbe. Kanskje jeg kan omskolere meg på ett tidspunkt når jeg har mentalt overskudd... tjene litt mer, slappe av litt mer. 

Penger går ikke bare til det nødvendige, men også for at jeg skulle kunne ha ett liv som jeg trives med. Drive med hobbyene mine. Om jeg tjente så dårlig at det ikke lønte seg, vet jeg ærlig ikke hva jeg ville ha gjort. 

Anonymkode: c3cd5...f7b

[Raven.Writingdesk]

For noen svar! Så jævlig miserabelt og trist mange av dere må ha det, SKIFT JOBB om det eneste du får utav det er penger! 
 

Jeg gleder meg til å gå på jobb. Jeg skjønte allerede på barneskolen at jeg måtte ha en jobb jeg engasjerte meg i, skulle jeg faktisk møte opp. Så jeg valgte ikke karriere etter lønn/penger, men hva jeg engasjerer meg i.

Jeg har også skiftet jobb når jeg har kjent at det ikke var motiverende for meg å være der jeg var, og jeg har tatt videreutdanning kombinert med jobb (og barn) - for å komme dit jeg vil.

Med dette kom også god lønn, bedre enn hva jeg egentlig hadde sett for meg for meg selv, gjennom livet mitt. 

De som kun svarer «lønn»: 

1.) skift jobb

2.) Utdann deg om det er hva som trengs.

 

[Gjest Lija]

Jeg fisker her etter litt svar på hvorfor andelen unge som står utenfor jobb og skole bare øker. Er det motivasjonen som svikter, er det skolen, mangel på følelse av verdi, nettverket, forventningene eller kravene man ikke lever opp til…. (?) Det er absolutt mange som har mer enn god nok grunn til å ikke kunne stå i jobb, men det er jo rart at det bare blir fler og fler som er for syke til å stå i ordinær jobb. Altså en dobling på få år.

[AnonymBruker]

Nå er jeg langtidssykemeldt pga fysisk sykdom da, men til vanlig er det lønn som er selve drivkraften. Synes forøvrig det er fryktelig tungt å stå opp hver dag, stresse med levering i barnehage, stresse for å rekke jobb, jobbe i 8 timer (+reisevei), stresse for å rekke å hente i barnehagen. Vet at det er vanlig for småbarnsforeldre, og at det blir bedre, men det er tungt synes jeg. Og nei, det er ikke et alternativ for alle å "gå ned i stilling". 

Anonymkode: 77152...bee

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (1 minutt siden):

For noen svar! Så jævlig miserabelt og trist mange av dere må ha det, SKIFT JOBB om det eneste du får utav det er penger! 
 

Jeg gleder meg til å gå på jobb. Jeg skjønte allerede på barneskolen at jeg måtte ha en jobb jeg engasjerte meg i, skulle jeg faktisk møte opp. Så jeg valgte ikke karriere etter lønn/penger, men hva jeg engasjerer meg i.

Jeg har også skiftet jobb når jeg har kjent at det ikke var motiverende for meg å være der jeg var, og jeg har tatt videreutdanning kombinert med jobb (og barn) - for å komme dit jeg vil.

Med dette kom også god lønn, bedre enn hva jeg egentlig hadde sett for meg for meg selv, gjennom livet mitt. 

De som kun svarer «lønn»: 

1.) skift jobb

2.) Utdann deg om det er hva som trengs.

 

har et liv utenfor jobb som driver meg.

Anonymkode: 63515...9e1

[AnonymBruker]

At jeg faktisk har en jobb  og atjeg tjener bra, gode kollegaer og at jeg føler at det er behov for meg og at jeg gjør en bra jobb 

Anonymkode: c8108...8bf

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Lija said:

Jeg tenker jo også først lønn😂 Men alle dere som svarer lønn… 

Andelen unge uføre o.l. skyter i været..

Hva er det som gjorde at du ikke endte som umotivert ung voksen?. Som en som falt «utenfor» og nå mangler motivasjon/tiltak til å gå, eller holde på jobb. 

(Man får jo «lønn» om man står utenfor jobb også, så noe mer enn penger er det jo som gjør at folk møter opp på jobben.)

Jeg er ikke ufør og søker derfor ikke ufør. Jeg er ikke arbeidsledig, og søker derfor ikke arbeidsledighetstrygd. Men om borgerlønn fantes ville jeg søkt det.

7 minutter siden, Full Ugle said:

De som kun svarer «lønn»: 

1.) skift jobb

2.) Utdann deg om det er hva som trengs.

 

Jeg har den jobben og utdannelsen jeg ønsker når verden først er sånn at noen av oss må jobbe. Men jeg hadde ikke valgt jobb om man fikk lønn uansett. 

Anonymkode: 0afd5...e01

[Alice123]

Jeg liker jobben min veldig godt, hadde jeg vunnet 100 millioner i lotto hadde jeg ikke slutta (men gått ned til deltid).

Jeg får jobbe med noe jeg brenner for, må være kreativ, har gode kollegaer og har det veldig gøy.

 

[AnonymBruker]

Penger. 

Problemet med jobb for min del er at jeg mister gleden av å gjøre ting når man blir "tvunget" til å gjøre det. 

Hadde det som hobby før jeg fikk jobben og da var det artig og noe jeg så fram til, men må er det blitt dritt kjedelig siden jeg må gjøre det. 

Anonymkode: 8185d...ae2