Stebarnet blir altfor kvittet til meg..

[AnonymBruker]

Stebarnet mitt som jeg har kjent i 2 år vil hele tiden på shopping, gåturer og være sammen med meg. Jeg syns selvsagt at dette er kjempekoselig. Men moren syns det er forferdelig. Hun føler seg sikkert erstattet da jeg ble sammen med barnefar midt i separasjonen. Jeg har store barn som har flyttet hjemmefra og har derfor både tid og økonomi til å være med mitt stebarn. Jeg har tilbudt meg uten å ville tråkke på moren. Barnet er 9 år og ser ut til å like meg. Jeg liker også barnet men forstår at moren både forsøker å gi dårlig samvittighet til barnet og min eks. I romjulen var vi på en ganske dyr forestilling. Da ringte hun barnet og gråt på telefonen da hun forsto at barnet var med meg. Ikke første gang og ei siste gang. Gjør man i en slik situasjon ? 

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Stebarnet mitt som jeg har kjent i 2 år vil hele tiden på shopping, gåturer og være sammen med meg. Jeg syns selvsagt at dette er kjempekoselig. Men moren syns det er forferdelig. Hun føler seg sikkert erstattet da jeg ble sammen med barnefar midt i separasjonen. Jeg har store barn som har flyttet hjemmefra og har derfor både tid og økonomi til å være med mitt stebarn. Jeg har tilbudt meg uten å ville tråkke på moren. Barnet er 9 år og ser ut til å like meg. Jeg liker også barnet men forstår at moren både forsøker å gi dårlig samvittighet til barnet og min eks. I romjulen var vi på en ganske dyr forestilling. Da ringte hun barnet og gråt på telefonen da hun forsto at barnet var med meg. Ikke første gang og ei siste gang. Gjør man i en slik situasjon ? 

Anonymkode: a32a5...22f

Sorry, mente altfor knyttet ikke kvittet 

Anonymkode: a32a5...22f

[PM75]

Barn trenger flere omsorgspersoner, så det er bare positivt. Men jeg håper mor forstår at ingen kan erstatte hennes rolle, og heller kan glede seg over at barnet har en stemor som bryr seg om henne. 

[AnonymBruker]

Be mor skjerpe seg. Det mor nå driver med er psykisk omsorgsvikt ovenfor barnet.

Anonymkode: 1782b...518

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man er mor så er man en voksen. Jeg hadde blitt kjempeglad hvis min ex fikk ny dame som brydde seg om mine barn. Alle har ulike roller i livet ovenfor hverandre hvor vi tilfører ulike ting/fyller ulike behov.. og rollene kan tilogmed endre seg! Jeg ville forsøkt å få mannen til å prate med barnemor om dette- og hennes rolle er den samme uansett. 

Anonymkode: 26675...77f

[AnonymBruker]

PM75 skrev (13 timer siden):

Barn trenger flere omsorgspersoner, så det er bare positivt. Men jeg håper mor forstår at ingen kan erstatte hennes rolle, og heller kan glede seg over at barnet har en stemor som bryr seg om henne. 

Verken barnet eller jeg mener at mor skal erstattes. Men det er vanskelig å få mor til å forstå dette. Barnet forteller at selv om mor noen ganger sier det er bra at vi har kontakt, så får hun tårer i øynene. 

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Be mor skjerpe seg. Det mor nå driver med er psykisk omsorgsvikt ovenfor barnet.

Anonymkode: 1782b...518

Det samme tenkte jeg også men så vet ikke jeg hvordan det er å være henne 

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tenker at når man er mor så er man en voksen. Jeg hadde blitt kjempeglad hvis min ex fikk ny dame som brydde seg om mine barn. Alle har ulike roller i livet ovenfor hverandre hvor vi tilfører ulike ting/fyller ulike behov.. og rollene kan tilogmed endre seg! Jeg ville forsøkt å få mannen til å prate med barnemor om dette- og hennes rolle er den samme uansett. 

Anonymkode: 26675...77f

Han er veldig konfliktsky og vil ikke prate med henne igjen om det. Sist ble hun så opprørt at han følte at hun nærmest krevde klemmer og trøst foran barnet. Det er ubehagelig for ham 

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

For meg virker det som at TS utfyller en rolle som en viktig tilstedeværende person for barnet. 
Kanskje mor er litt needy og forknytt, og som ikke er oppmerksom på barnet sine behov ? Barnet trenger en rollemodell som lytter og fanger opp hennes behov, tanker og fremfor alt har tid og interesse for hva barnet har på hjertet. 
Det virker heller ikke som far er bevisst nok for sin egen rolle. 

Anonymkode: 2f7e9...4ae

[AnonymBruker]

Det er jo alltid to sider ved en sak. Kan være mor føler seg utilstrekkelig når det kommer til økonomien og dermed kjenner veldig på det når du har råd til alt som ikke hun har? Det er en vond følelse. Kan være det bunner mer ut i det, enn at du har et godt og nært forhold til datteren hennes. 

Anonymkode: af380...bae

[AnonymBruker]

Her er det nok en mor som opplever å komme til kort og som er redd for å miste en god relasjon til barnet. At hun gråter og ikke greier å regulere seg rundt barnet er veldig uheldig, men det er jo ikke så mye å gjøre med fra deres side egentlig. Høres ut som mor trenger litt støtte eller hjelp, men det må hun nok eventuelt finne ut av og ta tak i selv. Det du og pappa’n kan bidra med i denne saken er å sørge for at barnet har det greit. Når mor ringer og gråter på den måten, så kanskje pappa kan ta seg litt tid til å snakke med barnet og passe på at hun ikke får dårlig samvittighet osv. 

Anonymkode: 15d20...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo alltid to sider ved en sak. Kan være mor føler seg utilstrekkelig når det kommer til økonomien og dermed kjenner veldig på det når du har råd til alt som ikke hun har? Det er en vond følelse. Kan være det bunner mer ut i det, enn at du har et godt og nært forhold til datteren hennes. 

Anonymkode: af380...bae

Det er helt sikkert mye jeg ikke vet. Det føles bare Veldig feil å straffe barnet og frata hen opplevelser. Jeg kunne også tilbudt moren en reise som jeg skal på med barnet til høst, men er redd hun blir fornærmet. Hun ble ganske forbannet da jeg ga barnet et gavekort på 5000 kr til et kjøpesenter. Hensikten var at mor og barn skulle handle sammen: Gavekortet fikk jeg tilbake med beskjed om å handle gjøre det igjen. Ungen var knust.

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er det nok en mor som opplever å komme til kort og som er redd for å miste en god relasjon til barnet. At hun gråter og ikke greier å regulere seg rundt barnet er veldig uheldig, men det er jo ikke så mye å gjøre med fra deres side egentlig. Høres ut som mor trenger litt støtte eller hjelp, men det må hun nok eventuelt finne ut av og ta tak i selv. Det du og pappa’n kan bidra med i denne saken er å sørge for at barnet har det greit. Når mor ringer og gråter på den måten, så kanskje pappa kan ta seg litt tid til å snakke med barnet og passe på at hun ikke får dårlig samvittighet osv. 

Anonymkode: 15d20...59d

Helt enig. Far er varm og forståelsesfull med barnet. Barnet sier det går fint. Jeg er vant til det. Blir da usikker om det faktisk er greit. 

Anonymkode: a32a5...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

For meg virker det som at TS utfyller en rolle som en viktig tilstedeværende person for barnet. 
Kanskje mor er litt needy og forknytt, og som ikke er oppmerksom på barnet sine behov ? Barnet trenger en rollemodell som lytter og fanger opp hennes behov, tanker og fremfor alt har tid og interesse for hva barnet har på hjertet. 
Det virker heller ikke som far er bevisst nok for sin egen rolle. 

Anonymkode: 2f7e9...4ae

Mor tyr veldig ofte til tårer. Far har nevnt at han syns det er ubehagelig når mor blir fysisk og psykisk emosjonell foran han 

Anonymkode: a32a5...22f