Sliten av å komme hjem

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage, noe jeg vil si er en ganske slitsom jobb. Når jeg kommer hjem vil jeg slappe av og lade opp batteriene, men det føles ut som at jeg blir sliten og irritert med en gang jeg kommer hjem. Samboer er alltid i sprudlende godt humør, men uansett hvor godt humør jeg er på jobb og veien hjem, blir jeg plutselig dårlig humør med en gang jeg ser han.

Har lurt på om det er fordi jeg trenger litt alenetid? Han er (nesten) alltid hjemme, og ønsker å være med meg hele tiden. Når vi er sammen så skal han ofte kose, snakke eller gjøre noe annet sosialt. Jeg ønsker som regel bare å slappe av. Har oppfordret han til å være med venner og trene osv, men det gjør han sjeldent. Vi bor i en leilighet, så når jeg sier jeg trenger alenetid blir det i senga, mens jeg hører på at han gamer med gutta. Jeg føler jeg aldri får fred. Vil egentlig bare være i stua og slappe av for meg selv avogtil. I stillhet. Men jeg blir så utrolig sliten av å måtte forholde meg til han absolutt hele tiden.
 

Vil dette si at forholdet ikke er riktig? Eller at jeg trenger noen dager for meg selv?? Føler nå at jeg har blitt så sliten, lei og irritabel at selv når han drar vekk en time så er ikke det nok til å lade batteriene fult. Har noen råd til hva jeg kan gjøre? Kan ikke gå ut selv, for har ingen venner i byen vi bor i, og har ikke overskudd etter jobb til å drive med noe særlig trening. Kan jo ikke be han om å forlate sitt eget hjem fordi jeg er sliten heller akkurat 

Anonymkode: 00e35...04e

[AnonymBruker]

Jeg håper dere ikke har rukket å få barn? Mulig dere bare er en mismatch, men kanskje bør du ikke ha samboer. En introvert, rolig type, vil i hvertfall se problemet.

Tenk også gjennom jobben du har, om den tapper deg unødvendig mye. 

Anonymkode: 1c0d4...156

[AnonymBruker]

Du bør kanskje ta turen til legen og sjekke deg for mangler i første omgang.

Deretter tenke på om forholdet og bosituasjonen bør endres på.

Anonymkode: edefe...e39

[Mellion]

Det kan være veldig sosialt belastende og jobbe i barnehage. Det er en veldig sosial jobb. Man snakker hele dagen, er ikke ett minutt alene. Så det sosiale begeret ditt kan rett og slett bli fylt opp på jobb? Ikke alle passer til en slik jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg er på samme måte. Trenger mye alenetid og trives utmerket i mitt eget selskap. Dette lar seg likevel fint kombineres med sosial jobb (sykepleier), ektemann og barn. Det viktige er å ikke gifte seg med en veldig sosial person. Jeg har et par venninner som alltid har minst 2-3 ekstra barn i huset og alltid gjør sosiale ting her kveld og helg, jeg hadde daua. Både mannen min og jeg elsker alenetid heldigvis. Når ungene er i seng så går vi stort sett hver til vårt og tar heller en romantisk filmkveld sammen innimellom 😊

Anonymkode: b35bc...ca7

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt TS. Jeg hadde det på akkurat samme måte. Mannen ville helst være oppi meg hele tiden og prate og være sosial og jeg ønsket meg mer alenetid og syns det var såååå deilig den lille tiden hver dag han var ute med bikkja. 

Det ble for lite egentid for meg, så jeg orket ikke være i forholdet lenge. (Jeg prøvde alenetid ved å sitte ved pc'n med hodetelefoner på, men det ble ikke helt det samme).

Anonymkode: fc8bf...119

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik og etter mange år på den måten måtte jeg til slutt søke hjelp. Det er ikke forholdet det er noe galt med, det er alt utenfor hjemmet som sliter på meg og når jeg kommer hjem faller masken av. Jeg er førskolelærer og måtte til slutt slutte i jobben.

Anonymkode: 20bc7...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg jobber i barnehage, noe jeg vil si er en ganske slitsom jobb. Når jeg kommer hjem vil jeg slappe av og lade opp batteriene, men det føles ut som at jeg blir sliten og irritert med en gang jeg kommer hjem. Samboer er alltid i sprudlende godt humør, men uansett hvor godt humør jeg er på jobb og veien hjem, blir jeg plutselig dårlig humør med en gang jeg ser han.

Har lurt på om det er fordi jeg trenger litt alenetid? Han er (nesten) alltid hjemme, og ønsker å være med meg hele tiden. Når vi er sammen så skal han ofte kose, snakke eller gjøre noe annet sosialt. Jeg ønsker som regel bare å slappe av. Har oppfordret han til å være med venner og trene osv, men det gjør han sjeldent. Vi bor i en leilighet, så når jeg sier jeg trenger alenetid blir det i senga, mens jeg hører på at han gamer med gutta. Jeg føler jeg aldri får fred. Vil egentlig bare være i stua og slappe av for meg selv avogtil. I stillhet. Men jeg blir så utrolig sliten av å måtte forholde meg til han absolutt hele tiden.
 

Vil dette si at forholdet ikke er riktig? Eller at jeg trenger noen dager for meg selv?? Føler nå at jeg har blitt så sliten, lei og irritabel at selv når han drar vekk en time så er ikke det nok til å lade batteriene fult. Har noen råd til hva jeg kan gjøre? Kan ikke gå ut selv, for har ingen venner i byen vi bor i, og har ikke overskudd etter jobb til å drive med noe særlig trening. Kan jo ikke be han om å forlate sitt eget hjem fordi jeg er sliten heller akkurat 

Anonymkode: 00e35...04e

Jeg er slik, jeg trenger tid alene. Heldigvis har vi begge noe reise reise i jobben og begge liker alenetid. Når jeg er alene tar jeg gjerne en dag avspasering bare for å nyte. Vi fant og fort ut at leilighet ikke var for oss og kjøpte hus med to stuer og hver sin tv. Etter 8-9 på kvelden har vi fellestid.

 

Anonymkode: 28aff...b6f

[AnonymBruker]

Å aldri få alenetid kan slite på selv det beste forholdet, han må la deg få litt tid for deg selv ALENE i leiligheten av og til. Skjønner godt det ikke hjelper å trekke seg tilbake på soverommet. Siden dere (sikkert) ikke har et ekstra rom dere kan innrede til ditt eget så må han respektere at du trenger litt alenetid og komme seg ut. Kanskje han kan dra til en kompis og spille der? 

Jeg skjønner deg forresten godt, jeg har også en jobb som krever at jeg er sosial hele tiden, noe som er belastende siden jeg er introvert. Jeg er kjempeglad i mannen i mitt liv, men dersom han skulle vært hjemme hele tiden og aldri latt meg få tid for meg selv så hadde det nok klikket fullstendig for meg. 

Anonymkode: 1ec54...1ed

[AnonymBruker]

Selv mannen min som er Mr Ekstrovert trenger alenetid en gang i blant. Jeg er introvert og trenger det oftere. Det løser vi ved at mannen tar med barna til sine foreldre eller en lekeplass i ny og ne. 

At man trenger en time eller to for seg selv i løpet av uka betyr ikke at forholdet er dårlig eller at det er noe galt med noen av dere.

Anonymkode: ca034...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er (nesten) alltid hjemme, og ønsker å være med meg hele tiden. Når vi er sammen så skal han ofte kose, snakke eller gjøre noe annet sosialt.

han virker i overkant klengete og uselvstendig 

Anonymkode: 3f0ff...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

han virker i overkant klengete og uselvstendig 

Anonymkode: 3f0ff...3dd

Eller veldig hjemmekjær. Jeg er i tillegg til introvert som trenger alenetid VELDIG glad i å være hjemme. Med sosiale medier og plattformer jeg kan chatte, ha videosamtaler osv kunne jeg vært hjemme 24/7 nesten🙈

Anonymkode: ca034...47b

[AnonymBruker]

Jeg er som deg ts, trenger mye alenetid og det må mannen i huset bare respektere. Det betyr ikke at forholdet ditt er «feil», men du må få den alenetiden du trenger.

Anonymkode: 34db8...fa7

[AnonymBruker]

Ingenting unormalt med dette, og trenger absolutt ikke være noe galt med forholdet.

Det er lov til å bli sliten og sosialt utladet etter mange timer på jobb, og spesielt i en jobb som man må være så påkoblet hele tiden.

Tror det beste du kan gjøre for deg selv og forholdet er å ta en prat med med samboer der du forklarer situasjonen og følelsene rundt. Slik at dere sammen kan bli enige om en løsning.

En god start er "jeg kjenner at etter en dag i barnehagen der jeg må være påkoblet og sosial i 8 timer, at jeg trenger litt alenetid til å koble ut og bare være meg. Kan du kanskje dra ut et par timer noen dager?"

 

Anonymkode: 86859...f0c

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at jeg må være litt i mitt eget hode.

Anonymkode: 20bc7...c22

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon. Mannen har kronisk hjemmekontor og er omtrent aldri sosial. Han inviterer meg med på alt han skal på.. 

Jeg jobber 50 % pga kronisk sykdom, har en supersosial jobb, og er i tillegg superintrovert. Får aldri ladet helt. Han hører jo alt jeg driver med fra hjemmekontoret.. Merker at jeg er lettet når han en sjeeelden gang er ute av huset. Er veldig var på andres følelser og stemninger i rommet, så det sliter også på meg..

Når jeg er alene får jeg slappet 100% av. Har også hobbyer som sang og gitar som jeg ikke får drevet med pga at det alltid er folk i huset. 

Blir snart sprø. Har vurdert å spørre han om det går bra at jeg er i min egen leilighet en gang i blant. Har leid den ut 1 år, men nå skal leieboerne flytte. Er redd for reaksjonen som jeg foreslår dette.. 

Ville forøvrig ikke hatt en annen mann enn han, så er ikke det det går på. Trenger bare å være "bare meg" av og til. 

Har ingen gode råd egentlig, det er møkkavanskelig. Mennene må skjønne at de må forlate huset av og til, men hvordan det skal gå til - tips tas i mot med takk. 

Anonymkode: 3ca46...125

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem, selv om vi er bare kjærester og ikke bor sammen. Det gikk noenlunde greit tidligere siden jeg er ufør mens han jobber. Nå har han vært sykemeldt/aap i 14 mnd og jeg holder på å få sammenbrudd.

Har du forsøkt å snakke med han om det? Altså, når du oppfordrer han til å finne på noe selv sier du til ham at du trenger tid alene?

Anbefaler deg å ta en skikkelig prat med han før det er for sent.

Det har ikke funket hos oss, har tatt det opp ørten ganger, men ingenting endrer seg, så jeg samler mot til å gå. Gleder meg ekstremt til å slippe å forholde meg til mld, tlf, "krav" om oppmerksomhet, kroppskontakt så jeg endelig kan fokusere på meg selv og egen helse uten dårlig samvittighet for å avvise ham 

Anonymkode: 1f9e6...a0c

[AnonymBruker]

Helt vanlig når en har en jobb hvor en gir mye omsorg til andre. Å trenge litt tid til å slå av ‘fokusere på alle andres behov’ til å falle til ro og bli seg selv igjen.

Må være greit å si at f.eks trenger en halvtime alene i sofakroken med en kopp te og avisa før du er ‘tilstede’ igjen?

Og - jag ham ut!

Hva enn velger å gjøre får være opp til ham. Men vær tydelig på at du trenger en kveld i uka i fred og ro med Netflix for å fylle på litt.

Du går med unger rundt deg hele dagen som krever deg, og når du kommer hjem er det en der som ønsker at du dekker hele hans sosiale behov og krever deg.

Ikke rart det blir litt mye, og du ønsker deg fred og ro for å få falle på plass i deg selv. ❤️

 

Anonymkode: 42a9a...7a4

[AnonymBruker]

Send han på kino en kveld i uka.

Anonymkode: 20bc7...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 19.19):

Jeg jobber i barnehage, noe jeg vil si er en ganske slitsom jobb. Når jeg kommer hjem vil jeg slappe av og lade opp batteriene, men det føles ut som at jeg blir sliten og irritert med en gang jeg kommer hjem. Samboer er alltid i sprudlende godt humør, men uansett hvor godt humør jeg er på jobb og veien hjem, blir jeg plutselig dårlig humør med en gang jeg ser han.

Har lurt på om det er fordi jeg trenger litt alenetid? Han er (nesten) alltid hjemme, og ønsker å være med meg hele tiden. Når vi er sammen så skal han ofte kose, snakke eller gjøre noe annet sosialt. Jeg ønsker som regel bare å slappe av. Har oppfordret han til å være med venner og trene osv, men det gjør han sjeldent. Vi bor i en leilighet, så når jeg sier jeg trenger alenetid blir det i senga, mens jeg hører på at han gamer med gutta. Jeg føler jeg aldri får fred. Vil egentlig bare være i stua og slappe av for meg selv avogtil. I stillhet. Men jeg blir så utrolig sliten av å måtte forholde meg til han absolutt hele tiden.
 

Vil dette si at forholdet ikke er riktig? Eller at jeg trenger noen dager for meg selv?? Føler nå at jeg har blitt så sliten, lei og irritabel at selv når han drar vekk en time så er ikke det nok til å lade batteriene fult. Har noen råd til hva jeg kan gjøre? Kan ikke gå ut selv, for har ingen venner i byen vi bor i, og har ikke overskudd etter jobb til å drive med noe særlig trening. Kan jo ikke be han om å forlate sitt eget hjem fordi jeg er sliten heller akkurat 

Anonymkode: 00e35...04e

Du burde hatt et loft så han fikk sitte der

Anonymkode: 27a32...b0d