Dele historie om x narsissist kjæreste

[Torsketunge]

Hei. Jeg har det litt tøft om dagen da jeg ikke klarer å slutte å tenke på min x kjæreste/samboer som var narsissistisk. Vi var sammen fra jeg var 19-23 år og han var 35-38 år gammel. Ønsker å dele dette for å lufte tankene siden jeg ikke har venner igjen å snakke med dette om etter forholdet endte. 
 

Som i alle forhold så har man oppturer og nedturer. Han var svært sjalu på andre menn. Hvis vi var på rema 1000 og kassemannen så «ha en fin dag», så kunne jeg svare det tilbake. Da ble det kjeft og beskyldninger om at jeg hadde flørtet fordi jeg hadde sagt «ha en fin dag du også».

Jeg måtte kaste mesteparten av klærne mine fordi noe var tettsittende. Det fikk jeg ikke gå med offentlig. Jeg måtte ha mest mulig baggy klær, slik at andre menn ikke kunne se formene mine. 
Jeg fikk ikke lov å kle meg i farger fordi det betydde at man selv ville ha oppmerksomhet mente han. Så kunne bare gå i svart, grått eller hvitt.
Fikk ikke lov å ha på meg noe annen sminke enn maskara, fordi da «ville jeg ha oppmerksomhet fra andre menn».

Om jeg ville for eksempel gå en tur alene, så var det helt uakseptabelt.

Jeg måtte installere en app som heter Zenly. Det er en sporingsapp der den andre part kan se nøyaktig posisjon. Hvis jeg gikk på butikken i lunsjen ble d bråk fordi «hva hadde jeg planer om på en butikk uten han».

Dette opplevde jeg daglig og prøver nå å «finne meg selv» igjen. Alt dette varte i ca 3 år og jeg føler meg skadet av situasjonen jeg var i. Dette var også en mann som jeg elsket og ikke kunne se for meg et liv uten han. 

Jeg er såklart glad for at jeg valgte å komme meg bort, men sliter litt med lengselen etter det positive i forholdet.

Hvis noen av dere har opplevd noe lignende eller vet hva som hjelper for å komme seg videre, så setter jeg stor pris på tips❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg var også i et sånt forhold og har kommet veldig langt med terapi i tre år. Funnet tilbake til meg selv og akseptert at de gode tingene jeg lengtet tilbake til bare var skuespill fra hans side, så det er en fantasi jeg savnet og ikke selve han. For den han var var den ham var når han var slem. Vondt å akseptere at det aldri var ekte kjærlighet fra hans side men viktig å se fremover og glede seg over at man er fri ❤️

Anonymkode: dd896...7db

[Torsketunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var også i et sånt forhold og har kommet veldig langt med terapi i tre år. Funnet tilbake til meg selv og akseptert at de gode tingene jeg lengtet tilbake til bare var skuespill fra hans side, så det er en fantasi jeg savnet og ikke selve han. For den han var var den ham var når han var slem. Vondt å akseptere at det aldri var ekte kjærlighet fra hans side men viktig å se fremover og glede seg over at man er fri ❤️

Anonymkode: dd896...7db

Trist at det har skjedd deg, huff❤️

Kan jeg spørre om det var noen spesielle råd eller verktøy du fikk av terapeuten? Eller hjalp det bare å få det ut av tankene liksom?:)

[AnonymBruker]

Hei ☺️ Jeg var også i et forhold med psykisk og fysisk vold. For å stå i mot savnet av det gode, som ofte er veldig fint i slike forhold, måtte jeg jobbe hardt med meg selv. Jeg skrev liste med punkter over alle de negative sidene og negative hendelsene. Når jeg kjente savnet kom å ville ringe/melde, så leste jeg lista om og om igjen til jeg kjente kun avsmak.

 

Googlet masse om narsissisme og psykopati, for å forstå og klare å se hvorfor jeg savnet og hvorfor jeg ikke skulle gi etter for hans intense mas.

Og jeg så sov jeg så mye jeg kunne, fordi jeg var uendelig sliten og trengte det. Men også fordi det ble en liten «flukt» fra tankene mine.

 

Husk at du er verd så uendelig mye mer! Aldri glem det. Og han vil aldri bli bedre, som oftest verre og verre.

 

 

Anonymkode: 2769b...8ae