Redd for å få barn pga fødsel osv

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt en mening om at jeg ikke ønsker barn. Og det er ikke fordi jeg ikke liker barn. Jeg elsker barn og synes de er skjønne!

Jeg er redd for at kroppen min ikke skal bli som den var før og ser for meg at jeg ikke kan bli lykkelig i meg selv etter barnet evt er født pga kroppen da er rasert med strekkmerker, ekstra kg, hører historier om at man blir vid og slapp nedentil, redd for hengepupper.. ja dere skjønner. Ser så mange mødre med hengende bryster, strekkmerker og store mager, at jeg blir redd for at jeg skal bli slik.

Føler du at kroppen har endret seg etter fødsel? Tenker kanskje å adoptere barn i steden for fordi jeg er så redd for at kroppen min ikke blir til å kjenne igjen😕

Anonymkode: fde44...cd2

[AnonymBruker]

Med slike bekymringer, er det kanskje greit at du ikke får barn?

Mine bekymringer knyttet til å få barn var: barnet er ikke friskt, barnet dør under fødsel, barnet blir mobbet eller skadet, barnet vokser opp i en verden full i krig, klima og miljø blir verre etc etc.

Men ja, kroppen endret seg. Kan bekrefte hengepupper og kvapsete mage her. Ikke videre nedentil, er helt som før ifølge mannen. 

Anonymkode: fb019...8c2

[AnonymBruker]

Ts

takk for svar:) ja tenker det samme selv at d kanskje er bedre å heller ha en hund da😂

Anonymkode: fde44...cd2

[AnonymBruker]

 Nå vet jeg ikke resultatene av puppene enda siden jeg ammer, men kan svare for resten. Jeg endte med keisersnitt så videre nedentil, nei. Jeg tror uansett kroppen er lagd for å føde så det er ikke sånn at et barn vil plutselig gjøre deg helt vid der nede, kroppen trekker seg sammen igjen. Tenk bare på livmoren hvor stor den blir under graviditeten og hvor mye den krymper etter fødselen. 

Dersom du sørger for å ha et normalt sunt kosthold, dvs ikke av de gravide som bruket graviditeten som unnskyldning for å spise for to og bare spiser dritt hver dag med masse kalorier så har du et godt utgangspunkt. Trening også hjelper kroppen MYE uansett hva enkelte her inne mener om det. Kroppen min trakk seg fort sammen, og hadde det ikke vært for keisersnitt så kunne man ikke sett jeg har vært gravid. Ingen løs hud, strekkmerker (akkurat det er nok genetisk) og normal vekt innen de første par månedene uten å gjøre noe aktivt for det. 

Anonymkode: 61168...21b

[AnonymBruker]

Tror det er helt vanlig og naturlig og tenker litt som deg. Men jeg tenkte ingenting på når babyen kom. Kroppen har ikke endret seg noe spesielt. Ingen strekkmerker. Normale pupper. Enda bedre sex. Har reflektert rundt det. Tror mange blir eldre - ikke nødvendigvis pga de har gått gravide  Kroppen endrer seg av alderdom. Hvordan vil du takle det? 

Anonymkode: 8b30b...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Med slike bekymringer, er det kanskje greit at du ikke får barn?

Mine bekymringer knyttet til å få barn var: barnet er ikke friskt, barnet dør under fødsel, barnet blir mobbet eller skadet, barnet vokser opp i en verden full i krig, klima og miljø blir verre etc etc.

Men ja, kroppen endret seg. Kan bekrefte hengepupper og kvapsete mage her. Ikke videre nedentil, er helt som før ifølge mannen. 

Anonymkode: fb019...8c2

Det er lov å ha to tanker i hodet på en gang. For en kommentar du lirer av deg. 

Anonymkode: 8b30b...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Med slike bekymringer, er det kanskje greit at du ikke får barn?

Mine bekymringer knyttet til å få barn var: barnet er ikke friskt, barnet dør under fødsel, barnet blir mobbet eller skadet, barnet vokser opp i en verden full i krig, klima og miljø blir verre etc etc.

Men ja, kroppen endret seg. Kan bekrefte hengepupper og kvapsete mage her. Ikke videre nedentil, er helt som før ifølge mannen. 

Anonymkode: fb019...8c2

For noe idioti. Å ha bekymringer for kroppen sin er helt naturlig, spesielt når man IKKE har noen barn i det hele tatt å bekymre seg for. 

Til ts;

Man får mest sannsynlig kosmetiske endringer. Men det kommer jo også med alder og mere til.

Jeg var nok mer uheldig, da det ikke bare var kosmetiske endringer som endret kroppen min. Men det var ikke fødselen, men graviditeten da jeg aldri ble helt kvitt bekkenløsningen. Og tro meg, at puppene sleper etter deg på gulvet er ingenting mot å ha problemer med å gå. Men min opplevelse er heldigvis sjelden.

Anonymkode: 5e921...9c5

[AnonymBruker]

Tenker at det er en god reflektert tanke. Du har tenkt over alt før du velger å bli gravid.

Er nok av de som får panikk plutselig midt i graviditeten når de innser at barnet må ut, og de gråter seg til keisersnitt for de tror det redder alt. Så ender de fortsatt opp med «ødelagt» underliv, for det er tyngden av baby som gjerne fører til det. De får et arr som er plagsomt og stygt og ting ble fortsatt ikke som de ønsket det.

Jeg synes du har tenkt deg godt om på hva du faktisk ønsker her i livet.

For det jeg hører hos de aller fleste, er at det skjer noen forandringer med kroppen. Selv om mange blir 98% tilbake til det som var normalen, er det gjerne noe som har endret seg, som ex; litt løs hud på magen.

Om jeg var deg ville jeg sjekket opp dette med adopsjon, det eneste jeg vet er at det ofte tar tid, masse tid, og det kan være greit å ha klart for seg alle stegene til den dagen du evt. er klar for å gi et barn som trenger det er hjem.

Anonymkode: 1ebb6...05b

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen av din beskrivelse av kroppen etter fødsel i det hele tatt. Kjenner heller ingen mødre som går rundt med store mager etter at de fikk barn, uten at jeg har studert mine venninner og bekjente vil jeg tørre å påstå at alle ser ut som før. Jeg antar du er opptatt av trening, kosthold og å ta vare på kroppen din nå, det er jo bare å fortsette med det etter å ha fått barn. At du i perioder retter fokus/energi mot barnet i stedet for deg betyr ikke at du ikke kan ta det opp igjen senere. Og å adoptere et lite barn kan nok være vel så slitsomt som å få barn selv, selv om du unngår strekkmerkene. 

Anonymkode: a405e...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg ikke igjen av din beskrivelse av kroppen etter fødsel i det hele tatt. Kjenner heller ingen mødre som går rundt med store mager etter at de fikk barn, uten at jeg har studert mine venninner og bekjente vil jeg tørre å påstå at alle ser ut som før. Jeg antar du er opptatt av trening, kosthold og å ta vare på kroppen din nå, det er jo bare å fortsette med det etter å ha fått barn. At du i perioder retter fokus/energi mot barnet i stedet for deg betyr ikke at du ikke kan ta det opp igjen senere. Og å adoptere et lite barn kan nok være vel så slitsomt som å få barn selv, selv om du unngår strekkmerkene. 

Anonymkode: a405e...919

Nå er det rett over 30% av kvinner som 12 måneder etter fødsel sliter med diastase (delte magemuskler). Dette fører med seg at mage ofte blåser seg opp og man ser 4-6 måneder gravid ut igjen. Jeg vet om flere som har fått disse problemene etter graviditet. For noe er det kun operasjon som kan fikse problemet, men da burde man gjerne vite at man er ferdig med barn før man gjør det.

I tillegg får mange løs hud på mageområdet, som aldri helt trekker seg sammen etter behandlingen den har vært gjennom.

Mange føler at disse endringene i kroppen er verd barnet de sitter igjen med.

Men det er også helt klart akseptabelt at det er de som ikke synes noe om at kroppen skal endre seg så mye.

Vi har mange barn her i verden som trenger et hjem, det at TS ønsker å adoptere er helt fantastisk! 

Anonymkode: 1ebb6...05b

[AnonymBruker]

Sjansen for å få brystkreft øker for hvert år du ikke får barn. 

Mye kan skje med kroppen din uansett er vel poenget mitt. Du kan få ME, du kan havne i en ulykke etc. Du kan få ALS

Skal du leve et liv, så er min anbefaling å tørre å leve det. 

Det innebærer nødvendigvis ikke å få barn - det er ikke den eneste måten å leve et liv på - men det innebærer kanskje å ta så få valg som mulig basert på frykt?

Ta en liten snakk med 80 år gamle deg selv. Hva tror du at du vil se tilbake på som viktig i livet? En kropp uten strekkmerker? 

Når det er sagt - mange barn der ute som trenger foreldre! 

Anonymkode: d477d...e73

[AnonymBruker]

Kroppen forandrer seg gjennom livet uansett. Men bare dropp å få barn du.

Anonymkode: b6918...aad

[Theresecsk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har alltid hatt en mening om at jeg ikke ønsker barn. Og det er ikke fordi jeg ikke liker barn. Jeg elsker barn og synes de er skjønne!

Jeg er redd for at kroppen min ikke skal bli som den var før og ser for meg at jeg ikke kan bli lykkelig i meg selv etter barnet evt er født pga kroppen da er rasert med strekkmerker, ekstra kg, hører historier om at man blir vid og slapp nedentil, redd for hengepupper.. ja dere skjønner. Ser så mange mødre med hengende bryster, strekkmerker og store mager, at jeg blir redd for at jeg skal bli slik.

Føler du at kroppen har endret seg etter fødsel? Tenker kanskje å adoptere barn i steden for fordi jeg er så redd for at kroppen min ikke blir til å kjenne igjen😕

Anonymkode: fde44...cd2

Hei:) Hvor gammel er du? Jeg var 27 da jeg ble gravid med første barnet mitt han kom da jeg var 28 å lillebror var allerede i magen da jeg var 29 (17 mnd mellom) det er ikke «uvanlig» å ha di tankene i «ung alder» å jeg skal ikke si at det er feil for du er du å du tenker som du tenker, vi forandrer oss alle med årene og tiden. Jeg hadde også ett snev å redsel åssen jeg ville se ut etterpå, men barnet var mitt største ønske å alle i hele verden har barn. Kroppen forandrer seg så klart men man blir ikke sånn av å få barn, strekkmerker og åreknuter kan komme (jeg fikk åreknuter) ikke strekk merker, men det er jo en del av det for noen. Når man først blir mor er di tankene det siste man tenker på faktisk:) jeg var lik i vekta etter 2 barn på 1 år bare da minste gutten var 3 mnd. Da veide jeg likt, vær flink med kosthold, mosjon å lev som normalt  Idag er guttene mine 8 og 9 å jeg nærmere 40:) da forandrer kroppen seg mer, med alder. Nå prøver jeg på nr 3. ingen kan fortelle deg åssen du skal tenke men du tankene du har er ikke unormale. Man får ikke hengepupper å man blir i allefall ikke vid nedentil, husk vi damer er laget for å lage barn:) å med tiden blir vi normale igjen:) Ønsker deg lykke til med uansett valg du tar. Barnet er viktigere enn alt uansett i enden å du som person vil forandre deg automatisk når du er mamma ( gjelder mange ting) 😀klem

[Mt3]

Sjansen for at noe ved kroppen endrer seg etter en graviditet og fødsel er veldig stor, så det kan nok være greit å la være å bli gravid så lenge en ikke klarer å godta det. Nå vil jo kroppen endre seg med alderdom uansett, men en vil i hvertfall ikke ha mulighet til å utvikle ulike revner, prolaps, bekkenløsning...typiske graviditet og fødselsskader. 

Kanskje er adopsjon løsningen for deg, eller kanskje du engang finner ut at endringer i kroppen kan være verdt det bare for å ha sjansen til å være mor. 

[AnonymBruker]

Theresecsk skrev (14 minutter siden):

Hei:) Hvor gammel er du? Jeg var 27 da jeg ble gravid med første barnet mitt han kom da jeg var 28 å lillebror var allerede i magen da jeg var 29 (17 mnd mellom) det er ikke «uvanlig» å ha di tankene i «ung alder» å jeg skal ikke si at det er feil for du er du å du tenker som du tenker, vi forandrer oss alle med årene og tiden. Jeg hadde også ett snev å redsel åssen jeg ville se ut etterpå, men barnet var mitt største ønske å alle i hele verden har barn. Kroppen forandrer seg så klart men man blir ikke sånn av å få barn, strekkmerker og åreknuter kan komme (jeg fikk åreknuter) ikke strekk merker, men det er jo en del av det for noen. Når man først blir mor er di tankene det siste man tenker på faktisk:) jeg var lik i vekta etter 2 barn på 1 år bare da minste gutten var 3 mnd. Da veide jeg likt, vær flink med kosthold, mosjon å lev som normalt  Idag er guttene mine 8 og 9 å jeg nærmere 40:) da forandrer kroppen seg mer, med alder. Nå prøver jeg på nr 3. ingen kan fortelle deg åssen du skal tenke men du tankene du har er ikke unormale. Man får ikke hengepupper å man blir i allefall ikke vid nedentil, husk vi damer er laget for å lage barn:) å med tiden blir vi normale igjen:) Ønsker deg lykke til med uansett valg du tar. Barnet er viktigere enn alt uansett i enden å du som person vil forandre deg automatisk når du er mamma ( gjelder mange ting) 😀klem

Du kan jo ikke snakke for alle. Jeg kjenner noen som har fått 3 barn før fylte 25, og brystene henger som bare det, akkurat som to ballonger som har mistet mye av lufta. Der blir det operasjon når hun finner ut av om 3 barn er det hun ønsker å slutte med.

Vi har alle ulike kropper. 

Anonymkode: 1ebb6...05b

[Theresecsk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo ikke snakke for alle. Jeg kjenner noen som har fått 3 barn før fylte 25, og brystene henger som bare det, akkurat som to ballonger som har mistet mye av lufta. Der blir det operasjon når hun finner ut av om 3 barn er det hun ønsker å slutte med.

Vi har alle ulike kropper. 

Anonymkode: 1ebb6...05b

Snakker ikke for alle. Men det er jo mye å gjøre selv, om det er så viktig. Viktige er jo mosjon og aktivitet det er en del av det å bli mamma sånnt følger med å finnes jo ting å fikse om man absolutt ønsker det. Mener bare at mange har slike tanker «som unge» å ikke har barn fra før

[AnonymBruker]

Det er sosiale medier som ødelegger oss alle. Retusjering, redigering, filter og posering. Fasade og ekstrem navlebeskuelse. Tenk å være mer opptatt av om man får heng i brystene enn av at barnet man får er friskt. Det er null problem å bevare en sunn, frisk og sterk kropp hvis du allerede har det i deg, TS. Bare fortsett med å spise med fornuften fremfor med følelser, og fortsett med å holde deg i aktivitet/trening. De som blir utrente og sliter med fedme gjør det helt uavhengig av om de har fått barn eller ikke. 

Anonymkode: 0286a...ca6

[AnonymBruker]

Kroppen min er noe forandret (mindre bryster og bredere hofter). Veier det samme som før svangerskapene. Er slappere i krpppen og nedentil, men det rettes opp med trening den dagen jeg velger å ta meg sammen litt. Er generelt fornøyd med kroppen min, med unntak av noen kroniske vondter jeg pådro meg i første svangerskap.

Anonymkode: 4067f...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Med slike bekymringer, er det kanskje greit at du ikke får barn?

Mine bekymringer knyttet til å få barn var: barnet er ikke friskt, barnet dør under fødsel, barnet blir mobbet eller skadet, barnet vokser opp i en verden full i krig, klima og miljø blir verre etc etc.

Men ja, kroppen endret seg. Kan bekrefte hengepupper og kvapsete mage her. Ikke videre nedentil, er helt som før ifølge mannen. 

Anonymkode: fb019...8c2

Synes det er så høl i huet å shame folk for hva slags bekymringer man har. Gud for et flott og uselvisk menneske du er ??? 

Jeg hadde de samme bekymringene som deg TS. Selvfølgelig kan det være skummelt at kroppen endrer seg. Derfor ble det ikke barn her før jeg var 32 og slike tanker hadde sluppet litt taket, men fortsatt var det noe jeg tenkte på og var overhodet ikke glad i å være gravid. (Har forøvrig null slapp hud eller lignende, så det er ikke noe ALLE får.) 

Anonymkode: b7a82...332

[AnonymBruker]

Dere må ikke bagatellisere hvilke skadet og forandringer man kan få av å føde barn. Det er risiko knyttet til det, sånn er det bare. Noen blir skadet og en del av disse får for dårlig hjelp, så de sliter med følgene resten av livet. Det er fakta, det skal man ikke avfeie!

For de fleste går livet videre. Noen blir helt fine etterpå, noen (som meg) fungerer greit men har daglige plager og ødelagt eller sterkt forringet sexliv. Mens noen blir uføre på grunn av ting som avføringslekkasjer etter fødselsskader eller gangvansker på grunn av kronisk bekkenløsning. Og noen veldig få dør. Alt dette er en del av mulighetsrommet. Man tar en risiko når man får barn.

Er det verdt det? For de fleste er det vel det. Ikke for alle. 

Anonymkode: 9268c...676