AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #1 Skrevet 11. januar 2023 Trenger det siste lille sparket for å gå fra mannen, hensynet til barna har holdt meg igjen i tre år nå. Kan det gå bra med dem på tross av brudd før de begynner på skolen? Fortell gjerne om dine (positive) erfaringer. Anonymkode: 83127...646
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #2 Skrevet 11. januar 2023 Går helt fint ungene så lenge du ikke går bananas og starter ned psykologisk krigføring mot eksmannen din. Klarer du å unngå det så blir både ungene og eksmannen å klare seg aldeles utmerket! Anonymkode: b5565...521
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #3 Skrevet 11. januar 2023 Det går da helt utmerket for de aller fleste. Anonymkode: a4900...e37
Fremmed fugl Skrevet 11. januar 2023 #4 Skrevet 11. januar 2023 14 år etterpå. To trygge unge voksne som har hatt en fin oppvekst. Er vel likt med dem fra den tiden som jeg kjenner som også hadde samlivsbrudd. Kanskje hjulpet på at foreldrer har sammarbeidet uten konflikter (også etter vonde brudd med utroskap og tull), bosted der barna er i samme sosiale miljø med begge foreldrer. 50/50 omsorg. Hadde og har en grunnholdning at man skal gjøre mye for å få et forhold som er seriøst med barn å fungere, men da må det være liv lage i selve forholdet, ikke en død fasade på grunn av barn. 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #5 Skrevet 11. januar 2023 Alt jeg kan fortelle er hva du/dere ikke burde gjøre. Fra egen erfaring som barn med skilte foreldre og min samboer + venner. De gikk fra hverandre da jeg var 2år, har aldri hatt noe problemer med det. 1. Ikke ha en stygg rettsak, masse krangling. Ikke sett barna opp mot foreldrene, ikke snakk dritt om den andre. Min kompis foreldre hadde en skikkelig stygg rettsak og han måtte til psykolog som barn fordi han slet så mye. Mine foreldre snakket masse dritt om hverandre som gjorde meg lei meg.. nå som voksen ser jeg at det meste mamma sa om pappa var riktig, men man sier ikke slikt til barn uansett. Vi finner ut av det tilslutt vi å. 2. Ikke dra inn en steforelder som barna ikke liker. Ikke la steforeldre sjefe over barna med engang de har flyttet inn. Ikke bruk steforeldre som straff (min mor pleide å skremme meg ved at «hvis du ikke oppfører deg så henter jeg NAVN»). 3. Unngå mine/dine/våre situasjon.. særlig fedre er flinke på å skaffe ny kone, lage nytt kull også glemme første kullet. Både jeg og min samboer har vokst opp med fraværende fedre som alltid glemmer oss både emosjonelt og økonomisk. Imac til lillesøster, togbillett til meg 🥲playstation til lillesøster, 500kr til meg i jul/bursdagsgave. Takk.. aldri tid til å møte opp på en fotballkamp.. takk. Men jeg skal reise i timesvis for å sove på sofaen i 2 dager. uansett, i mine/våre øyne, har forskjellsbehandling, dårlig behandling, foreldre som ikke bryr seg vært den ille delen. At foreldrene er skilt har ingen av oss vært stort plaget av. Anonymkode: a67b7...235
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #6 Skrevet 11. januar 2023 Jeg flyttet fra barnefar da sønnen var seks år.Gikk i årevis å ville ut av forholdet.Skjønner ikke hva jeg venta med.Beste valget jeg noen gang har gjort.Både jeg og sønnen har det mye bedre idag.Jeg og barnefar er venner og samarbeider. Anonymkode: b0c5a...a09
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #7 Skrevet 11. januar 2023 Vi flyttet fra hverandre med ungdomsbarn. Han var utro. Vi har hat til hverandre. Godt barna er store og robuste. Ville ønsket han gikk tidligere. Nå har jeg kun forakt for han. Så gå på ryddig måte, mens barna er små. Anonymkode: 78370...74c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå