Når to med forskjellig kultur går fra hverandre og det er barn

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer litt på dette når mor og far har forskjellig bakgrunn.

Jeg og mannen min var gift i ti år, og han har en annen kultur. Hans kultur preget mye av hverdagen på en god måte og det er mye jeg synes er fint og komfortabelt. Maten er også skikkelig digg, så det er mest det jeg lager. Det er dette barna våre er vant til. 

Men så ble det slutt mellom oss. Og det jeg lurer på, er det rart å fortsette med å leve på samme måte selvom jeg er norsk? Barna er jo halvt halvt, og det er hans kultur for det meste de er vant med. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 74a28...361

[AnonymBruker]

Telefonen min er litt klikk, derfor det store mellomrommet ned. Beklager det.

Anonymkode: 74a28...361

[AnonymBruker]

Rart for hvem? Du har nå muligheten til å bestemme helt og holdent hundre prosent selv, og da fortsetter du jo med det du ønsker, om det er mat-tradisjoner-annet, det er jo kulturen i deres familie. Så endrer du det som passer deg (og barna) og beholder det som dere trives med. Du trenger ikke fortsette med noe for å gi barna det tokulturelle, for det er jo farens ansvar. Det eneste måtte være hvis det er noe norskt (din kultur?) som dere ikke har vektlagt som kan være positivt og du tenker de burde oppleve, da legger du bare det til. Jeg syns ikke det er rart at et ekteskap, barnas far og en annen kultur  har fått litt fotfeste hos deg også, og sikkert bare posistivt for barna det? Du står helt fritt, og jeg håper du lar barna stå helt fritt.

Anonymkode: fe401...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Rart for hvem? Du har nå muligheten til å bestemme helt og holdent hundre prosent selv, og da fortsetter du jo med det du ønsker, om det er mat-tradisjoner-annet, det er jo kulturen i deres familie. Så endrer du det som passer deg (og barna) og beholder det som dere trives med. Du trenger ikke fortsette med noe for å gi barna det tokulturelle, for det er jo farens ansvar. Det eneste måtte være hvis det er noe norskt (din kultur?) som dere ikke har vektlagt som kan være positivt og du tenker de burde oppleve, da legger du bare det til. Jeg syns ikke det er rart at et ekteskap, barnas far og en annen kultur  har fått litt fotfeste hos deg også, og sikkert bare posistivt for barna det? Du står helt fritt, og jeg håper du lar barna stå helt fritt.

Anonymkode: fe401...2b1

Tenkte mest fra andre foreldre/skole/bhg. Jeg burde selvfølgelig ikke bry meg om det, så lenge det ikke ødelegger for barna eller er dårlig for dem på noen måte.

Er egentlig enig i det du skriver, når det kommer til å ta ansvar for at de får begge kulturer, er det begges ansvar, så får jeg gjøre det jeg liker.

 

Anonymkode: 74a28...361

[AnonymBruker]

Det er jo helt opp til deg. 

Min ekskone er halvt utenlandsk, og det preget oss på noen måter - hvor vi reiste på ferie, og maten vi spiste.

Etter skilsmissen har det endret seg noe, for jeg tar med barna andre steder på tur (steder jeg reiste med mine foreldre), og lager all slags mat. Det var mye jeg likte ved hennes kultur, men en del ting jeg mislikte også. Noen av forskjellene var også medvirkende i skilsmissen. Så jeg har syntes det er deilig å gå litt "tilbake" til mitt eget. Jeg er også etablert på ny, og hun er norsk og mer lik meg.

Anonymkode: 2e6c5...e29

[AnonymBruker]

Norsk kultur i Norge er best.

Anonymkode: 1d033...152

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke rart i det hele tatt. Som du sier tilhører barna begge kulturene og det er fint at du ønsker på ivareta dette også i ditt eget hjem. Det er jeg helt sikker på at de vil sette veldig pris på og huske tilbake på med gode minner.

Anonymkode: c8513...19d

[AnonymBruker]

Det med maten tror jeg du kan ta det helt med ro. Jeg er ikke oppvokst i Norge men lager sjeldent mat fra hjemmelandet,  rett og slett fordi jeg liker annen type mat bedre...man spiser det man og barna liker tenker jeg 

Anonymkode: 69798...d5e

[AnonymBruker]

Eksen min er amerikaner og her feirer vi thanksgiving, lager mye typisk amerikansk mat (ordentlig tacos og mexicansk mat), storforbrukere av hot sauce og hjemme er det stort sett mye amerikansk mat, kultur osv.

 

Eksen min er kjempe glad for at det har fått såpass fotfeste hos meg at barna lever i dette i det daglige og ikke bare når de er hos han.

 

Etter 15 år sammen tenker jeg det er helt naturlig at jeg viderefører hvordan vi levde og hva andre tenker om det, er ikke noe jeg tenker over.

Anonymkode: 3fc40...5cc

[AnonymBruker]

Har det noe å si hva som er rart - og for hvem?

Spis det dere har lyst på, gjør det dere vil.

Anonymkode: 5f5a6...d94

[GammelKaktus]

Dette hadde jeg ikke kastet bort tankekapasitet på, du lager den maten du og barna vil ha.  Det hadde vært rart å innrette seg etter hva andre ville ha til middag eller hva de tenker om det dere har.