Har dere noen tips til å orke og være sosial igjen? Depresjon og angst.

[AnonymBruker]

Har ikke jobb eller annet å gå til. Blir helt kvalm av tanken på å møte folk, når jeg først gjør det så gleder jeg meg bare til å dra hjem igjen. Selv mitt lille tantebarn for eksempel på 2 år. Men jeg vil ikke miste alle relasjonene mine, og det er ikke alle jeg ønsker å være så åpen til. Er helt slått ut av psykdom. Har dere noen tips til meg? 

Anonymkode: aae11...840

[AnonymBruker]

Gjør det (i passe mengde) fordi du bør og må for å få det bedre på sikt, ikke fordi du vil nå. Å isolere seg gjør det verre.

Nå tar jeg for gitt at dette ikke er en alvorlig depresjon, da ville jeg heller hørt på behandler enn KG.

Har du noe behandling i det hele tatt? Kan tipse om selvhjelpskurset som ligger på Helsenorge.

Anonymkode: 38adf...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gjør det (i passe mengde) fordi du bør og må for å få det bedre på sikt, ikke fordi du vil nå. Å isolere seg gjør det verre.

Nå tar jeg for gitt at dette ikke er en alvorlig depresjon, da ville jeg heller hørt på behandler enn KG.

Har du noe behandling i det hele tatt? Kan tipse om selvhjelpskurset som ligger på Helsenorge.

Anonymkode: 38adf...a11

Jeg har alvorlig behandlingsresistent depresjon og går ikke i behandling, det er vanskelig. Har prøvd mye, men kan sjekke ut kurset  tusen takk for svar. Prøver å ta det i små mengder, men det kan fort bli måneder i mellom..

Ts

Anonymkode: aae11...840

[Rødstrupa]

Alle mennesker er opptatt av seg og sitt. Alle har vi feil/mangler og noe vi synes er ugreit/ubehagelig. Sett grenser for deg selv.Vær tydelig når noen foreslår noe du ikke vil.Prøv å ikke ta deg selv høytydelig/prøv å bruke litt humor. Humor er bra og løser opp stemningen. Prøv å begynne i det små. Inviter en venninne på kaffe eller gå en tur sammen. Det synes som om du har klart å fortelle det til enkelte av vennene dine. Det er godt gjort. Hvordan reagerte de? Det hjelper ofte å sette ord på ting. Dersom dagsformen er ok innimellom ville jeg prøvd/øvet meg litt. Det vil helst gå bra og du vil få en mestringsfølelse. Masse lykke til. 

😌♥️

[AnonymBruker]

De har jo begynt med ketaminbehandling i Norge nå. Det skal hjelpe mot behandlingsresistent depresjon. Har du prøvd det? Mulig de bare tilbyr det på Østlandet og at du ellers må betale for det privat, men det kan jo være verdt å undersøke.

Ellers fikk jeg selv god hjelp av å ha noen sobril til veldig utfordrende situasjoner. Det gjorde at angstnivået sank så mye at jeg klarte mindre utfordrende situasjoner uten problemer. Før jeg fikk Sobril hadde jeg generalisert angst, panikklidelse, sosial angst og depresjon. Nå har jeg bare sosial angst, men på et håndterbart nivå siden jeg har Sobril jeg kan bruke hvis ting blir for vanskelig. 

Du kan jo snakke med legen om det. Sobril er sterkt avhengighetsdannende, så det er ikke en medisin man skal ta lett på. Selv bruker jeg det kanskje én gang i uken.

Anonymkode: f47c4...885

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskeligere jo mindre jeg gjør det. Om jeg har gjort det til en rutine og vane, er det lettere enn om jeg har latt det gå uker og måneder uten sosial kontakt. 

Så jeg ville laget en vane av å ha minst én avtale i uken. Gjerne en fast dag. Som i "Hver søndag formiddag skal jeg være sosial". 

Så kan du se på hva du føler deg minst sliten/lei av å gjøre. 

Anonymkode: eb4d9...96d

[snurk]

Jeg forstår at det er lett å isolere seg. Jeg liker meg også best hjemme og hvis jeg ikke har noe jeg absolutt MÅ så holder jeg meg gjerne hjemme. Dessverre er det ikke særlig sunt for psyken og første steg er å anerkjenne at å isolere seg gjør ingenting godt.

Jeg prøver å sette opp en plan for uka over sosiale aktiviter eller omså bare å komme seg ut av huset. Start med noe som du synes er overkommelig. For eksempel en tur på butikken, kjøpesenter, en tur med bussen eller lignende. Tenk på det som noe som må gjøres, litt som å ta en dusj eller pusse tenner. Det er ikke alltid man føler man har lyst, men det er allikevel noe man må få gjort. 

Sett opp en plan over hvor mange aktiviteter du har som mål å gjennomføre. I starten kan det være bare en gang i uken. En tur på kafe, gå en tur me en venn, en tur på kino. Når du føler at det går fint med en gang i uken så kan du øke med en ekstra altivitet. 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke jobb eller annet å gå til. Blir helt kvalm av tanken på å møte folk, når jeg først gjør det så gleder jeg meg bare til å dra hjem igjen. Selv mitt lille tantebarn for eksempel på 2 år. Men jeg vil ikke miste alle relasjonene mine, og det er ikke alle jeg ønsker å være så åpen til. Er helt slått ut av psykdom. Har dere noen tips til meg? 

Anonymkode: aae11...840

Slike innlegg er egentlig helt uten mening. 

Du forteller ingenting om din alder, hvor du står i livet, hva du har prøvd, hvilke diagnoser du har, osv osv..

Hvordan mener du at folk skal gi deg råd uten å vite noe om disse tingene? 

Det er som om jeg ville spurt om råd til hvordan jeg skal komme meg i gang med løping igjen. Uten å nevne at jeg er nærmere 50, har to ryggoperasjoner bak meg men plages fortsatt med isjiasnerven, har smerter i begge knærne, ikke har godt treningsgrunnlag de siste 5 årene.. 

Anonymkode: c66b3...a24