Stille fra arbeidsgiver

[AnonymBruker]

Lederen min har ikke hatt noe dialog med meg i løpet av hele svangerskapet vedr. svangerskapet, men heller ikke vedr. noe annet. Hen forventer kanskje at jeg tar kontakt? Skal i permisjon om en uke. Vi er sjelden på samme sted til samme tid, men det er jo litt merkelig? 

 

Anonymkode: ad930...172

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt kontakt. Noen må jo ta over arbeidet ditt straks.

Anonymkode: e2bc5...7d5

[AnonymBruker]

Regner med du har søkt permisjon formelt? Min leder har heller ikke vært «påån» i svangerskapet, til tross for at det står at vedkommende plikter oppfølging og samtale, men jeg har måttet tatt initiativ til alt selv.

Noen ledere er dessverre ikke gode på personalledelse.

Anonymkode: 9927c...567

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som et stort pluss at arbeidsgiver bare lar det være i fred, når det gjelder private ting. 

Jeg mener - jeg fikser det formelle, gir beskjeder, og alt nødvendig. Og om jeg trenger noe ekstra, tilpasninger eller slikt, så gir jeg tydelig beskjed om det.

Hva ellers skal disse samtalene og møtene handle om egentlig? 

Og om du har gjort alt riktig, og de står der uten vikar, uten noen med opplæring, så er det jo ikke på deg i det hele tatt? 

Anonymkode: 7168c...944

[AnonymBruker]

Min leder har heller ikke tatt kontakt, men det er en mann på min egen alder. Jeg er etablert og har barn fra før mens han fremdeles lever ungkarslivet. Han har ikke nevnt noe som helst, ingen gratulasjoner heller. Jeg prøver heller å ha dialog med sjefen, som er over han igjen. Jeg ser omtrent aldri sjefen, men jeg får svar på meldinger og telefon på kort  varsel uansett når på døgnet. Er det noen høyere opp du kan ha dialog med? 

Om det er mannlig leder du har og ingen andre å kontakte så må du bare sende en melding. Den må være konkret og direkte, mannfolk tar ingen hint og følelser.

Anonymkode: def35...8b1

[AnonymBruker]

Hva skal dere ha dialog om? Er det noe du trenger eller tenker du for arbeidsplassen sin skyld?

Jeg opplevde at min arbeidsgiver var lovlig sent ute med å tenke på at noen måtte ta over mine arbeidsoppgaver. Jeg sendte vel en mail noen uker før perm og bare minnet om at de burde ha noen til å ta over. Ellers hadde jeg direkte kontakt med kollegaere på forskjellige prosjekter jeg var på. Sjefen min snakket jeg lite eller ingenting med annet enn at jeg sa ifra om dato jeg gikk ut i perm (etter at jeg hadde søkt formelt som man må på min jobb). 

Ang tilrettelegging tenker jeg at det må man spørre om selv hvis man trenger det  Kanskje naturlig å ta en samtale om det hvis det er et yrke som ofte må tilrettelegges (feks nattevakter, tunge løft eller farlige arbeidsoppgaver) men ellers tenker jeg det er arbeidstakers ansvar å si ifra om hvis de vil snakke om. 

Anonymkode: d63c6...351