AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #1 Skrevet 10. januar 2023 Gjelder dere med barn over 8-10 år. Har dere en god relasjon, og hva har dere gjort "rett" for å få det? Hvilken oppdragelses"metode" har dere brukt? Anonymkode: dfbe7...1fa
Jessic_a Skrevet 10. januar 2023 #2 Skrevet 10. januar 2023 Aner ikke Hva jeg har gjort, men har et godt forhold til mine barn og bonus barn på den alderen. Oppdragelsen forutsetter at vi viser dem gjensidig respekt og lytter til dem. Også er jeg jo oppriktig glad i dem og viser det fysisk og med ord☺️
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #3 Skrevet 10. januar 2023 Har brukt mye trygghetssirkelen. Validere følelser, alltid. Alle følelser er lov, ingen følelser er feil eller teit eller noe å skamme seg for. Vist interesse, lyttet, engasjert meg, og gitt dem ansvar og frihet med oss som trygg base å komme tilbake til. Anonymkode: 14cd0...0b0
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #4 Skrevet 10. januar 2023 Jeg (og far) har alltid hatt en god og nær relasjon til barna våre, men hva vi har gjort for å få det til er ikke godt å si. Vi er en veldig nær familie, snakker åpent om det meste, men respekterer hverandre og hverandres privatliv. Anonymkode: ae6fd...9cd
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #5 Skrevet 10. januar 2023 Har tre barn. Den eldste (22 år)har ingen interesse av å prate med meg. Møter han kansje en gang i året når han kommer å vil ha penger. To andre mindre barn har jeg. Tror ikke de heller liker meg noe særlig. De kommer til meg bare når de vil ha penger de også. Jeg skjønner de kansje. Jeg er ikke en trivelig person. Anonymkode: 556ad...1d0
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #6 Skrevet 10. januar 2023 Jeg vil si vi har en god relasjon ja. Hun forteller meg veldig mye, kommer enda i senga mi, bruker meg gjerne som pute i sofaen og mere til. Hva jeg har gjort? Tja. Jeg har prøvd å ha et åpent sinn. I begynnelsen av livet hennes, husker jeg at jeg sa mye nei til ting på refleks. Men tok det til meg og har endret på hva jeg svarer når hun spør om ting og tang. Har alltid vært klar på hva jeg forventer av henne, har brukt språket aktivt og sagt hva jeg ønsker av henne framfor hva hun ikke skal gjøre. Om hun har gjort noe hun ikke skal, har jeg alltid gitt henne alterntiv til hva hun driver med. Jeg har snakket med henne om utrolig mye rart, og virker som hun ikke synes noen emner er tabu å snakke om. Har alltid anerkjent følelsene hennes, ikke avfeid de. Vi har sammen prøvd å finne løsninger når der har vært utfordringer. Sier mye takk og unnskyld. Hun er 13 år nå. Hun forteller meg gjerne hemmeligheter også. Det har kun være henne og meg, faren er ikke delaktig i livet hennes. Anonymkode: 99801...8b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå