Svik etter 11 års samboerskap

[tauglede]

Etter å ha vært sammen i 8 år viste deg seg at min ex var utro..
Ikke bare en gang, men dette hadde holdt på i et halvt år, med møter i bil, på hotell og gud veit hvor det ikke hadde vært.
Knust som jeg var så var det i tilegg ønske om å fortsette og ha elskeren og plutselig begynne å leve i et åpent
forhold.
Jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til dette, men det kokte vel bare til at vi fortsatte og bo sammen.
Sexen forsvant, vi bodde på hvert vårt rom, og etter 3 år så forsvant hun plutselig, og ble borte i 3 uker,   svarte aldri på
hverken sms eller telefon,  de få gangene jeg fikk svar så trengte hun tid..
Da fikk jeg nok, og bestemte meg for å kaste henne ut, men hun kom meg i forkjøpet. Ikke at det gjorde noe som helst,
men jeg tenker på at selv i disse 3 årene vi bodde under samme tak har hun jo hatt elskere mange ganger, og telefonen hennes har jeg vel aldri sett skjermen på noen gang?.. 

Det som irriterer meg grenseløst er at jeg ikke tok affære før, og ikke mistet 3 år av livet mitt, på å  ha en på "for" som jeg velger og kalle
det. hun jobbet ikke, hadde psykiske problemer og drev med rus. i form av piller fra lege og røyka mye hasj.

Jeg var jo bare så altfor snill.. Ville hjelpe denne trøblete sjelen, som hverken hadde inntekt eller noe som helst, til og ha et godt liv.
Men jeg var tydeligvis ikke bra nok til det.  det måtte friske impulser til. i form av elskere. Hun hadde jo et bra utseende, så å skaffe menn var ikke noe problem for henne sånn sett. Så det var nok hennes måte å få "bekreftelse" på.
I tilegg dukket det opp masse kosmetikk, dyre parfymer, og klær og undertøy på rommet hennes som en sosialstønad-mottaker ikke under noen omstendigheter hadde klart og spare opp til selv. Jeg hadde ikke betalt det ihvertfall.

Fremdeles dukker det opp telefonsamtaler fra menn som ikke sier noe når de kommer til meg, og det har kommet kjærlighetsærklæringer til henne i posten ved flere anledninger.  Det værste er at det har vært menn på døra og sett etter henne.
Hun ventet i over et år med å bytte adresse, så der kan vel noe av forklaringen ligge, det er noe jeg ikke hadde myndighet til å gjøre, jeg prøvde å ringe politiet, men det var så mye papirmølle at jeg ga opp.

Men det som murrer enda er at hvorfor klarte jeg å vente i 3 år med å bestemme meg for å kaste hennen ut, i tilegg hadde vi covid  midt oppi dette, og jeg fikk virkelig se hvor mye hun sleit, og hadde en syk telefonbruk.  Har aldri sett telefonen hennes ligge noen sted, så der var det nok mye detaljer jeg ikke skulle vite.

Det egentlige spsm. er hva kunne jeg ha gjort annerledes?  bortsett fra og kutte der og da? noe jeg burde ha gjort etter og ha oppdaget at hun var ute og fikk seg noe mens jeg og faren hennes pusset opp huset..

Noen tips å råd til en som føler seg enda mere lurt og sveket?   i tilegg blir jo jeg beskyldt da, for og ha gjort alt galt, for å rettferdigjøre
hennes utroskap.. noen som vil være sjelesørgere for meg her? og gi  meg et klapp på ryggen, eller kritikk?..

[AnonymBruker]

Å bli kjæreste med en person med rus er i seg selv ikke bra. Rus og psykiatri henger ofte sammen. Enten ruser en seg pga psykiatri eller så blir en psykisk syk av rus. Ingen jeg vet om som har prøvd å få noen vekk fra rus har klart det. Det er kun den som ruser seg som kan ta det valget. En person som ruser seg, er ustabil og ikke til å stole på. Har selv hatt en søster som har vært i miljøet i mange år. Døde i fjor. Uansett hvilke tilbud/hjelp hun fikk så nyttet det ikke. I din situasjon så kunne du valgt å gå, men som søster så var det ikke noe valg om å være der. Venner og kjærester velger vi, men ikke familie. 
Du har nå fått en trist lærepenge og jeg håper du har lært av det forholdet. Det er lov å sørge over tapet, men det var nok best det endte som det gjorde. Nå kan du slappe av og finne hele deg igjen og starte på nytt. Sier ikke at det er lett for deg, men du har ikke noe annet valg. Tiden vil hjelpe deg videre. ❤️

Anonymkode: 6a001...afe