AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #1 Skrevet 10. januar 2023 Jeg føler meg som verdens verste menneske nå. Jeg har datet en fyr i 2måneder, vi er ikke kjærester enda og jeg er gravid. Det er helt sinnsykt. Jeg tenker å ta abort, jeg vil ikke gjøre dette alene. Med dette mener jeg barn og graviditet. Jeg antar at forholdet vårt er over når jeg forteller han det, så jeg lurer egentlig på om jeg ikke skal si noe? Bare avslutte og gå gjennom aborten og komme meg videre i livet.. Samtidig har jeg ikke lyst til å lyve for han. Jeg klandrer meg selv for dette, jeg tok en angrepille etter det samleiet hvor skuddet tydeligvis satt og begge er enige i at barn ikke passer seg nå. Burde jeg fortelle han at jeg er gravid og at jeg skal ta abort , eller bare avslutte uten å si noe mer? Hadde jeg ikke vært gravid ville vi no fortsette datingen, for ting er egentlig veldig fint , så jeg føler meg som tidenes idiot. Anonymkode: cd7d4...19c 3
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #2 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): jeg tok en angrepille etter det samleiet hvor skuddet tydeligvis satt Hvorfor bruker dere ikke prevensjon? Anonymkode: 138d0...0aa 6
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #3 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvorfor bruker dere ikke prevensjon? Anonymkode: 138d0...0aa Fordi kondomen revnet. Gå en annen plass med den holdningen der . Anonymkode: cd7d4...19c 10 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #4 Skrevet 10. januar 2023 Jeg ville fortalt han Er det kun fordi du ikke ønsker å gå gjennom svangerskap og det alene, at du vil ta abort eller ville du tatt abort uansett om han hadde stilt opp og ønsket barnet? Ikke gidd å svar ang angrepille, prevensjon osv.. Anonymkode: ba551...8a2 9
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #5 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg ville fortalt han Er det kun fordi du ikke ønsker å gå gjennom svangerskap og det alene, at du vil ta abort eller ville du tatt abort uansett om han hadde stilt opp og ønsket barnet? Ikke gidd å svar ang angrepille, prevensjon osv.. Anonymkode: ba551...8a2 Takk for et mer matnyttig svar. Jeg har vært seksuelt aktiv i 19 år uten å bli uplanlagt gravid, så jeg har det virkelig ikke bra nå. Og, to måneder er ikke lenge når det er barn inne i bildet. Jeg ønsker ikke å starte en graviditet som kommende alenemor, man vet jo aldri hvor lenge et forhold varer men jeg vil ikke ha dette som utgangspunkt. Vi har snakket litt om dette tidligere og ingen av oss er interessert i å få barn akkurat nå. Så jeg er helt sikker på at forholdet vårt ryker nå. Anonymkode: cd7d4...19c 3
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #6 Skrevet 10. januar 2023 Ikke klandre deg selv! Dette var dere to om, og sånnt skjer. Det er konsekvensen av sex, folk blir gravide med prevensjon noen ganger, selv om sannsynligheten er mindre. Om han blir sinnt for dette, er han ikke en grei fyr. Du gjorde det du kunne for å unngå, så ble det slik allikevel. Du er ikke en idiot 😊 Ser ikke hvorfor dere ikke skal kunne fortsette å date Lykke til, uansett om du velger abort eller å beholde ❤️ Det var slik jeg fikk en lillebror 😅 Anonymkode: ce965...670 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #7 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Takk for et mer matnyttig svar. Jeg har vært seksuelt aktiv i 19 år uten å bli uplanlagt gravid, så jeg har det virkelig ikke bra nå. Og, to måneder er ikke lenge når det er barn inne i bildet. Jeg ønsker ikke å starte en graviditet som kommende alenemor, man vet jo aldri hvor lenge et forhold varer men jeg vil ikke ha dette som utgangspunkt. Vi har snakket litt om dette tidligere og ingen av oss er interessert i å få barn akkurat nå. Så jeg er helt sikker på at forholdet vårt ryker nå. Anonymkode: cd7d4...19c Da tenker jeg at du vet svaret på valget ditt hvertall. Jeg tror uansett at forholdet ikke behøver å ryke, hvorfor mener du det? Jeg var i samme situasjon, tok abort (fortalte til han jeg datet før jeg tok aborten, han støttet meg gjennom hele prosessen). 5 år senere er vi samboer, har eget hus og en kjempefin unge på 3 år❤️ Anonymkode: ba551...8a2 2 4
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #8 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Takk for et mer matnyttig svar. Jeg har vært seksuelt aktiv i 19 år uten å bli uplanlagt gravid, så jeg har det virkelig ikke bra nå. Og, to måneder er ikke lenge når det er barn inne i bildet. Jeg ønsker ikke å starte en graviditet som kommende alenemor, man vet jo aldri hvor lenge et forhold varer men jeg vil ikke ha dette som utgangspunkt. Vi har snakket litt om dette tidligere og ingen av oss er interessert i å få barn akkurat nå. Så jeg er helt sikker på at forholdet vårt ryker nå. Anonymkode: cd7d4...19c Jeg tenker forholdet ikke trenger å ryke. Fortell han det, det ble en graviditet likevel, dere tok angrepillen av en grunn, og du ønsker (? jeg skriver ? for jeg er ikke 100% sikker) å ta abort likevel. Du kommer til å bestille tid, hvis han vil være med for å støtte, er han velkommen, hvis ikke, håper du uansett dere kan fortsette på veien dere var på. En oppegående fyr blir hverken sint eller skremt av dette Anonymkode: dd4c2...cda 7
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #9 Skrevet 10. januar 2023 (endret) AnonymBruker skrev (16 timer siden): Ikke klandre deg selv! Dette var dere to om, og sånnt skjer. Det er konsekvensen av sex, folk blir gravide med prevensjon noen ganger, selv om sannsynligheten er mindre. Om han blir sinnt for dette, er han ikke en grei fyr. Du gjorde det du kunne for å unngå, så ble det slik allikevel. Du er ikke en idiot 😊 Ser ikke hvorfor dere ikke skal kunne fortsette å date Lykke til, uansett om du velger abort eller å beholde ❤️ Det var slik jeg fikk en lillebror 😅 Anonymkode: ce965...670 Takk! Han blir nok ikke sint, og jeg vet han ville stilt opp av plikt om jeg beholder, både økonomisk og praktisk. Men jeg vil ha litt andre forutsetninger før ett barn settes til verden. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal fortsette det vi gjør om jeg tar abort, for jeg vil jo ikke gjennom aborten og jeg ser ikke for meg at jeg vil møte han etterpå. Og visa versa. Og det er ikke "tapet av barnet" jeg kjenner på, men selve abortprosessen jeg kvier meg for. AnonymBruker skrev (16 timer siden): Du, gå å legg deg. Dine "bidrag" er verken konstruktive eller ønsket her. Anonymkode: cd7d4...19c Endret 10. januar 2023 av Matas Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod. 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #10 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Takk! Han blir nok ikke sint, og jeg vet han ville stilt opp av plikt om jeg beholder, både økonomisk og praktisk. Men jeg vil ha litt andre forutsetninger før ett barn settes til verden. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal fortsette det vi gjør om jeg tar abort, for jeg vil jo ikke gjennom aborten og jeg ser ikke for meg at jeg vil møte han etterpå. Og visa versa. Og det er ikke "tapet av barnet" jeg kjenner på, men selve abortprosessen jeg kvier meg for. Du, gå å legg deg. Dine "bidrag" er verken konstruktive eller ønsket her. Anonymkode: cd7d4...19c Du skriver at du har vært seksuell aktiv i 19 år, noe som får meg til å tenke på alderen din. Er du over 35 så bør du ha i bakhodet at det kan bli vanskeligere for deg å bli gravid senere (ikke meningen å skremme, men det er realiteten). Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og sykdommer hos barnet øker også med alderen til mor. Er du helt sikker på at du ønsker en abort? Det virker ikke som du er så sikker når jeg ser hvordan du skriver. Anonymkode: ba551...8a2 3
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #11 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Du skriver at du har vært seksuell aktiv i 19 år, noe som får meg til å tenke på alderen din. Er du over 35 så bør du ha i bakhodet at det kan bli vanskeligere for deg å bli gravid senere (ikke meningen å skremme, men det er realiteten). Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og sykdommer hos barnet øker også med alderen til mor. Er du helt sikker på at du ønsker en abort? Det virker ikke som du er så sikker når jeg ser hvordan du skriver. Anonymkode: ba551...8a2 Ja.. Den tanken har slått meg og da jeg er 35, men jeg vil heller være barnløs enn alenemor med en far som bidrar av plikt og tvangsinndriving fra nav. Jeg vet at han ikke blir sur, for han er en god fyr, men jeg vet og at dette ikke er hva han ønsker, for vi har snakket en del om det dagene etter angrepillen ble tatt. Som sagt er det selve inngrepet jeg kjenner mest på, ikke det eventuelle barnet. Anonymkode: cd7d4...19c
Silva Pluvialis Skrevet 10. januar 2023 #12 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Jeg føler meg som verdens verste menneske nå. Jeg har datet en fyr i 2måneder, vi er ikke kjærester enda og jeg er gravid. Det er helt sinnsykt. Jeg tenker å ta abort, jeg vil ikke gjøre dette alene. Med dette mener jeg barn og graviditet. Jeg antar at forholdet vårt er over når jeg forteller han det, så jeg lurer egentlig på om jeg ikke skal si noe? Bare avslutte og gå gjennom aborten og komme meg videre i livet.. Samtidig har jeg ikke lyst til å lyve for han. Jeg klandrer meg selv for dette, jeg tok en angrepille etter det samleiet hvor skuddet tydeligvis satt og begge er enige i at barn ikke passer seg nå. Burde jeg fortelle han at jeg er gravid og at jeg skal ta abort , eller bare avslutte uten å si noe mer? Hadde jeg ikke vært gravid ville vi no fortsette datingen, for ting er egentlig veldig fint , så jeg føler meg som tidenes idiot. Anonymkode: cd7d4...19c Du skal selvfølgelig informere han om graviditeten, slik at han også kan ta del i avgjørelsen om veien videre. Husk at det også er hans barn. 3 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #13 Skrevet 10. januar 2023 Tvillingsjel skrev (1 minutt siden): Du skal selvfølgelig informere han om graviditeten, slik at han også kan ta del i avgjørelsen om veien videre. Husk at det også er hans barn. Selv om jeg (tror jeg) har bestemt meg? Jeg er på en måte enig med deg, men samtidig så heller jeg mot å ikke si noe og bare få det gjennomført. Anonymkode: cd7d4...19c
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #14 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ja.. Den tanken har slått meg og da jeg er 35, men jeg vil heller være barnløs enn alenemor med en far som bidrar av plikt og tvangsinndriving fra nav. Jeg vet at han ikke blir sur, for han er en god fyr, men jeg vet og at dette ikke er hva han ønsker, for vi har snakket en del om det dagene etter angrepillen ble tatt. Som sagt er det selve inngrepet jeg kjenner mest på, ikke det eventuelle barnet. Anonymkode: cd7d4...19c Jeg syns du skal snakke med han før du tar en endelig avgjørelse. Jeg mener at man er 2 om å skape et liv, og da bør man være 2 om å ta avgjørelsen om abort også. Men det er min mening. Kan jo hende han føler det annerledes når det faktisk har blitt en realitet, det vet du ikke før du har pratet med han… Jeg tenker det kan bli et stort svik for han å få vite i ettertid at du har gått bak ryggen hans og tatt avgjørelsen alene. Anonymkode: ba551...8a2 4
Silva Pluvialis Skrevet 10. januar 2023 #15 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Selv om jeg (tror jeg) har bestemt meg? Jeg er på en måte enig med deg, men samtidig så heller jeg mot å ikke si noe og bare få det gjennomført. Anonymkode: cd7d4...19c Ja. Man tar bare ikke abort bak fars rygg, med mindre barnet er unnfanget av voldtekt. Far har rett til å vite og uttale seg. 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #16 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Selv om jeg (tror jeg) har bestemt meg? Jeg er på en måte enig med deg, men samtidig så heller jeg mot å ikke si noe og bare få det gjennomført. Anonymkode: cd7d4...19c Det ble feil å si at jeg tror jeg har bestemt meg, for jeg har det. Spørsmålet er egentlig bare om jeg skal si det til han eller ikke. Jeg ser ikke for meg at vi kommer til å ha kontakt etterpå uansett, da jeg ikke vil ha kontakt etter en abort. Anonymkode: cd7d4...19c 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #17 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det ble feil å si at jeg tror jeg har bestemt meg, for jeg har det. Spørsmålet er egentlig bare om jeg skal si det til han eller ikke. Jeg ser ikke for meg at vi kommer til å ha kontakt etterpå uansett, da jeg ikke vil ha kontakt etter en abort. Anonymkode: cd7d4...19c Jeg kan ikke forstå at du er så sikker på abort når du sier selv at du ikke ønsker å ha kontakt etter en abort… da er det jo noe i deg som ikke er helt greit? Hvor langt er du på vei egentlig? Anonymkode: ba551...8a2 3
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #18 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg kan ikke forstå at du er så sikker på abort når du sier selv at du ikke ønsker å ha kontakt etter en abort… da er det jo noe i deg som ikke er helt greit? Hvor langt er du på vei egentlig? Anonymkode: ba551...8a2 Jeg sier jo at jeg ikke har det noe bra nå.. Som sagt vil jeg heller være barnløs enn alenemor under slike omstendigheter. At andre klarer det, bra for dem, men jeg vil ikke. Jeg har ressurser til det, økonomisk og sosialt og emosjonelt, men jeg vil ikke. Jeg ser alt for mange tunge hverdager gjennom jobben. Så aborten er jeg 100% sikker på kjenner jeg. Det er som sagt selve prosessen jeg kvier meg for, ikke barnet. Men du har rett i at jeg ikke syns dette er noe greit, for vi skulle ikke vært i denne situasjonen i utgangspunktet. Jeg er flau selv om jeg vet jeg ikke trenger å være det, jeg er redd for abortprosessen og jeg vil helst bare ha et hull i bakken akkurat nå. Anonymkode: cd7d4...19c 1
Hannah80 Skrevet 10. januar 2023 #19 Skrevet 10. januar 2023 Tvillingsjel skrev (11 minutter siden): Ja. Man tar bare ikke abort bak fars rygg, med mindre barnet er unnfanget av voldtekt. Far har rett til å vite og uttale seg. Jo, man kan jo faktisk det. Er jo helt opp til kvinnen selv:) Og dessuten så er de ikke kjærester engang. 6
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #20 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg sier jo at jeg ikke har det noe bra nå.. Som sagt vil jeg heller være barnløs enn alenemor under slike omstendigheter. At andre klarer det, bra for dem, men jeg vil ikke. Jeg har ressurser til det, økonomisk og sosialt og emosjonelt, men jeg vil ikke. Jeg ser alt for mange tunge hverdager gjennom jobben. Så aborten er jeg 100% sikker på kjenner jeg. Det er som sagt selve prosessen jeg kvier meg for, ikke barnet. Men du har rett i at jeg ikke syns dette er noe greit, for vi skulle ikke vært i denne situasjonen i utgangspunktet. Jeg er flau selv om jeg vet jeg ikke trenger å være det, jeg er redd for abortprosessen og jeg vil helst bare ha et hull i bakken akkurat nå. Anonymkode: cd7d4...19c Men er det ikke da bedre at du har noen til å støtte deg gjennom det? Syns uansett at han burde få vite det… Hva er det du er redd for ift prosessen? De er veldig flinke til å hjelpe deg gjennom det på sykehuset. Nå vet jeg jo ikke hvor langt på vei du er, men er det aktuelt for deg å gjennomføre det hjemme, i tryggere omgivelser og eventuelt med en venninne hos deg da? Anonymkode: ba551...8a2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå