Jeg føler meg utnyttet av kollega.

[AnonymBruker]

Jeg begynte i en jobb for noen år siden. Jeg følte meg for knyttet til en kollega som er litt eldre enn meg. Jeg kaller henne Karen for å gi henne et navn. Karen var en slags mentor for meg i begynnelsen og jeg satte veldig pris på støtten jeg fikk. Det førte til at jeg så veldig opp til henne og likte å prate med henne. Men jeg merket også at med en gang enkelte andre kollegaer kom bort til oss så ble jeg ignorert. Det var også et tilfelle der hun lagde planer om å være med meg på et jobb-event fordi ingen av de hun trives mest med skulle komme, men hun møtte ikke opp. Hun ombestemte seg uten å fortelle meg det og hun lot meg stå å vente i evigheter der vi hadde avtalt å møtes. Hun gadd ikke en gang å sende en tekstmelding. Jeg ble utrolig lei meg, og jeg ble flau fordi andre syns synd på meg og inviterte meg til å joine dem fordi de visste at Karen hadde ditsja meg. 
 

Jeg har akseptert at hun ikke ser på meg som en venn, og det er helt greit. Vi bestemmer alle hvem vi vil være venner med. Dessuten så orker jeg ikke ha venner som ikke møter opp når avtalt. Men selv om jeg aksepterte at det ikke var noe vennskap der, så fortsatte jeg å se opp til Karen. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har blitt brent er par ganger, men jeg lærer aldri. Jeg føler at hun utnytter at jeg ser opp til henne.  Jeg er alltid hjelpsom på jobb. Jeg fikser dataproblemer og  kommer med innspill når hun spør osv. Men hun tar ofte det som et selvfølge at jeg skal hjelpe. For noen uker siden sa hun at hun ville ha noe gjort og at vi kunne begge gjøre litt. Jeg syns det var merkelig fordi det var hennes jobb, ikke min. Hun spurte meg ikke en gang, hun bare tok det som et selvfølge at jeg skulle hjelpe. Jeg endte om med å gjøre mesteparten, noe som tok godt over en time av min fritid, og hun sa ikke en gang takk. Hun viste ikke noe takknemlighet. Uken etterpå ville jeg ha noe hjelp (noe som tok maks 10 minutter!), men det hadde hun ikke tid til. Jeg sa jeg kunne sende en epost og så kunne hun komme tilbake til det, fordi jeg trengte virkelig hjelp. Jeg hørte aldri fra henne. 
 

Jeg føler meg helt idiot. Jeg vet hvordan hun er. Hun er vant til at slipper alt bare hun nevner at hun trenger hjelp, men når jeg vil ha hjelp så er hun «opptatt». Problemet er bare at når hun er «opptatt» så kan hun gjerne sitte å skravle med andre istedenfor å jobbe. 
 

Jeg har følt med utnytter en god stund, men jeg greier ikke å gjøre noe med det. Jeg føler at Karen er veldig flink til å manipulere meg. Når jeg vil være «venner», så blir jeg ofte ignorert. Men hvis jeg prøver å ignorere henne og bare holde meg borte, så blir hun plutselig veldig snill og interesser i meg. Men hun er jo ikke interessert i meg, men hun er interesser i det jeg kan gjøre for henne. Jeg føler meg som en lakei som venter på ordre. Jeg har prøvd å skjerpe meg og løsrive meg fra Karen, men jeg begynner å lure på om jeg må finne ny arbeidsplass for at det skal skje.

 

Noen andre som she følt det sånn?  

Anonymkode: aebad...729

[AnonymBruker]

Dette er opplevelsen til omtrent alle som har blitt utestengt av «dronningen» på barneskolen noen gang. Og du har lært deg å kjenne igjen mønsteret. Neste gang sier du bare at du er opptatt når hun ber om hjelp hvis det ikke direkte er din jobb å hjelpe. Ikke lag avtaler om å møtes med bare henne, og ikke bli en logrende valp hvis hun gir deg oppmerksomhet.

I motsetning til det som skjer på barneskolen så er du både voksen og reflektert, dette kan du klare. 👍

Anonymkode: 8ce7e...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er opplevelsen til omtrent alle som har blitt utestengt av «dronningen» på barneskolen noen gang. Og du har lært deg å kjenne igjen mønsteret. Neste gang sier du bare at du er opptatt når hun ber om hjelp hvis det ikke direkte er din jobb å hjelpe. Ikke lag avtaler om å møtes med bare henne, og ikke bli en logrende valp hvis hun gir deg oppmerksomhet.

I motsetning til det som skjer på barneskolen så er du både voksen og reflektert, dette kan du klare. 👍

Anonymkode: 8ce7e...81a

Takk. 🥹 Ja, det er kanskje litt som på barneskolen. Jeg må bli flinkere til av avise henne. 

Anonymkode: aebad...729

[Magnifique]

Neste gang kan du si tydelig, men vennlig «nei» til hennes spørsmål om hjelp. Vet at dette krever trening, men du klarer det! Og hvis hun spør om hvorfor, så kan du svare: «Jeg er opptatt med noe annet», eller «jeg skal hjelpe x kollega», også trekker du deg ut av situasjonen og går.
Tenk også at du som menneske har en verdi, og at du er verdt mye mer enn å la deg bli utnyttet ♥️

Og som du sier selv, hun bryr seg kun om de tjenestene du kan gjøre for henne. Det kan være lurt å finne frem sinnet i deg - liker du å bli behandlet som en tjener? Er du ikke mye bedre enn det? Hadde selv kjent på sinne de første gangene hun ignorerte meg foran andre kollegaer. Slik oppførsel hadde jeg ikke giddet, og hadde trukket meg unna allerede da. 

[AnonymBruker]

Hun bruker deg til sitt favør når det passer henne. Hun tror du ikke har andre enn henne, så hun eier den delen av deg. 
pass deg for henne og vær forsiktig. 
Bruk tida framover nå og knytt relasjoner til andre på jobben, mens du samtidig fader henne litt ut. Sett for all del grenser for henne. 
dette er klassisk eksempel på slike personer som føler de kan styre folk 

du er mer enn bra nok som du er! 

Anonymkode: a586c...945

[AnonymBruker]

Jeg er blitt mye nærmere andre på min egen alder på jobb og vi har vår egen lille vennegjeng. Det passer meg ganske bra. 
 

Jeg har hengt opp en lapp til meg selv på kontoret med en hemmelig betydning som skal minne meg på at jeg ikke bør gjøre tjenester for henne. 

Anonymkode: aebad...729

[AnonymBruker]

Du er jobb-slaven hennes.

Det du kan gjøre, er å si til henne når hun kommer med oppgaver til deg - du sier til henne at det er greit, du må bare spørre sjefen hvilke av dine oppgaver du skal prioritere vekk først.

Så skal du se hun begynner å ro  

Du kan også ta det opp med sjefen, om du trenger hjelp til grensesetting. Si rett ut at du vet ikke helt hvordan du skal håndtere det når Karen kommer med oppgaver til deg. At du føler ennå på henne som i en semi-lederrolle etter mentortiden.

Fortell at du har fått oppgaver av henne som har gått ut over din fritid, uten (?) at du har fått overtidsbetaling. Dette er er stort poeng, fordi det kommer arbeidsrett og hvem som har lov å pålegge overtid inn i bildet.

Om du likevel vurderer å bytte arbeidsplass har du ingenting å tape å forsøke å løfte dette opp et nivå.

Det er strengt tatt et ledelsansvar og personalansvar å rydde opp i hennes oppførsel ovenfor deg. For det hun gjør er ikke greit, og det handler ikke om deg og din person - men at hun går utenfor sin stilling.

 

Anonymkode: 6cb64...852

[AnonymBruker]

Er du bikkja hennes, eller kollegaen hennes? 
På tide at du bytter ut navneskiltet der det står "Fido", med ditt eget navn og lærer deg å sette grenser. 

Anonymkode: 1e6e4...5e1