Å være narkoman, hvordan er det egentlig?

[AnonymBruker]

Søskenbarnet mitt er narkoman. Påstår at det «kun» er snakk om hasj over flere år. Men har visst tatt andre ting her og der også.

Han har kuttet kontakten med sine foreldre og søsken. Han mener de er psykisk syke og umulig å forholde seg til.  Han har tatt litt kontakt med meg det siste året. Han har vært på frivillig avrusning, da Jan ønsker å få livet på rett kjøl. Likevel stikker han fra institusjonen og ruser seg. Han har nå fått beskjed om at han mister plassen, da dette visstnok ikke er første gang.

Jeg ønsker jo å støtte han, men vil IKKE ha en narkoman/ ruset person inn i mitt dagligliv. Jeg føler han forsøker å utnytte meg, og jeg er veldig ukomfortabel. Men så er det jo det da, at han har ingen andre…

Hva er det som får han til å skyve familien sin unna? Hva får han til å ruse seg igjen, etter å ha vært rusfri i flere måneder? Hva bør jeg gjøre (kan jeg gjøre noe??)?

Er det noen her som har erfaringer å komme med?

Anonymkode: de455...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Søskenbarnet mitt er narkoman. Påstår at det «kun» er snakk om hasj over flere år. Men har visst tatt andre ting her og der også.

Han har kuttet kontakten med sine foreldre og søsken. Han mener de er psykisk syke og umulig å forholde seg til.  Han har tatt litt kontakt med meg det siste året. Han har vært på frivillig avrusning, da Jan ønsker å få livet på rett kjøl. Likevel stikker han fra institusjonen og ruser seg. Han har nå fått beskjed om at han mister plassen, da dette visstnok ikke er første gang.

Jeg ønsker jo å støtte han, men vil IKKE ha en narkoman/ ruset person inn i mitt dagligliv. Jeg føler han forsøker å utnytte meg, og jeg er veldig ukomfortabel. Men så er det jo det da, at han har ingen andre…

Hva er det som får han til å skyve familien sin unna? Hva får han til å ruse seg igjen, etter å ha vært rusfri i flere måneder? Hva bør jeg gjøre (kan jeg gjøre noe??)?

Er det noen her som har erfaringer å komme med?

Anonymkode: de455...c04

Kan en familiehemmelighet være årsaken til rusen? 

Anonymkode: 89eb5...3fb

[AnonymBruker]

Jeg er selv rusavhengi og rusfri i 5 år. Så å si hele livet mitt fra sen barneår har vært i rus og rusmilijø å det som går igjen heletiden får medavhengie(  som du burde søke opp vist ikke du vet hva er) det er at blir de får nære blir de brukt på alle måter som går an. Jeg er ikke ett dårlig menneske men rusen forandrer folk. Rus og psykratri hører sammen også. Beste måten du kan støtte er telefon å vist du orker så ta ett besøk en gang i blandt. Det trenger faktisk ikke være så ofte da rusavhengige ikke har tidsbegrep. Ikke dytt på å snakke om rus på negativ måte det vill få deg misslikt,  ikke snakk som personen er syk. Beste får en rusavhengi er å bli behandla som ett vanlig menneske. Noen typer rus får du abstinenser av hver 3 mnde så vær 3 mnde er det stor sjangs får sprekk. Blir lettere på år 3 da slepper mye. Før det er det vanskelig men rundt 1 år begynner det å bli en vane.  De fleste rusavhengige har hatt en vond barndom og mange har blitt voldtatt 

Anonymkode: e33c2...e38

[AnonymBruker]

En rusavhengi bruker også de fleste ganger mange runder på avrusning før det går 

Anonymkode: e33c2...e38

[AnonymBruker]

Hva legger du i ordet "narkoman"? snakker vi rusavhengig? Slik at man ikke er skikket til å fungere i samfunnet?

Rusmisbruk skyldes ofte det å kunne "rømme/flykte" fra livet - slippe å tenke, oppleve eller huske noe som har skjedd.

For at man skal kunne klare å slutte, må man ønske det. Og for å ønske det, må man ofte møte det man "rømmer ifra". Hva er det denne personen prøver å rømme ifra? 

En klassisk unnskyldning "Livet er for vanskelig". Men det ligger ofte noe mer bak. 

Uten å spekulere hva menneske du snakker om har opplevd, har mange som er rusmisbrukere opplevd traumatiske opplevelser som misbruk, seksuelt, vold, omsorgsvikt.  

Anonymkode: 9979c...76b

[svartkatt]

Så lenge rusen er det viktigste for han vil det være vanskelig å forholde seg til han, og for han å forholde seg til andre. Du må huske på at du må ta vare på deg selv også. Personlig ville jeg ikke hatt noe med han å gjøre så lenge han ikke greide å ta avrusningen alvorlig. Det er sikkert mulig å finne en måte å være støttende på samtidig som det ikke går utover egen helse, men.. vet ikke jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva legger du i ordet "narkoman"? snakker vi rusavhengig? Slik at man ikke er skikket til å fungere i samfunnet?

Rusmisbruk skyldes ofte det å kunne "rømme/flykte" fra livet - slippe å tenke, oppleve eller huske noe som har skjedd.

For at man skal kunne klare å slutte, må man ønske det. Og for å ønske det, må man ofte møte det man "rømmer ifra". Hva er det denne personen prøver å rømme ifra? 

En klassisk unnskyldning "Livet er for vanskelig". Men det ligger ofte noe mer bak. 

Uten å spekulere hva menneske du snakker om har opplevd, har mange som er rusmisbrukere opplevd traumatiske opplevelser som misbruk, seksuelt, vold, omsorgsvikt.  

Anonymkode: 9979c...76b

Ofte får man ikke møte det man "rømmer fra" før man er ferdig med rusen. Ikke samtidig.

Det er dette som blir farlig for de yngre. At de kanskje røyker hasj fordi det døyver tankene som er vanskelig, men innrømmes det, må det avruses. Så da innrømmer de ikke, så går de der i en behandling der de ikke våger å være ærlig. For så og havne i en evig rund dans. 

 

Anonymkode: 720d5...08f

[Gjest Maatte_ha_konto]

Det er rett og slett skikkelig dritt for å svare på spørsmålet ditt. Forestill deg dårlig  selvfølelse, skam, tanker om det man eventuelt hadde før og føles utrolig langt å få tilbake noe som hadde verdi (jobb, relasjoner, materialistiske ting osv.)

Så har man såklart en udefinert skala. Det er ikke skikkelig dritt for alle alltid i alle settinger! Det er ikke svart/hvitt, men da livet med psyke og fysikk går i dass tror jeg de færreste er fornøyde med situasjonen, men de finnes de som ikke vil endre noe når det er kommet langt nok.

Det kommer også an på deg som person, miljø det vankes i, økonomi, krim eller ikke krim (ser ikke på kjøp/salg som kriminelt om det er måten man får rust seg på) hvor «alvorlig» omfanget er for deg, men jeg har møtt både fattige og rike narkomane. Som regel har man endel felles, rød tråd.

Dersom jeg tenker tilbake på tiden jeg ikke  var stabil psykisk og hadde min mor som eneste «trygge havn», klarte jeg ikke oppføre med og hadde behov for hjelp av henne. Hun ble heldigvis lært opp av rusteamet at medavhengighet kun straffer alle parter. Da hun kuttet hjelpelina måtte jeg innse jeg trengte hjelp, og kanskje det viktigste av alt, hjelpe meg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Søskenbarnet mitt er narkoman. Påstår at det «kun» er snakk om hasj over flere år. Men har visst tatt andre ting her og der også.

Han har kuttet kontakten med sine foreldre og søsken. Han mener de er psykisk syke og umulig å forholde seg til.  Han har tatt litt kontakt med meg det siste året. Han har vært på frivillig avrusning, da Jan ønsker å få livet på rett kjøl. Likevel stikker han fra institusjonen og ruser seg. Han har nå fått beskjed om at han mister plassen, da dette visstnok ikke er første gang.

Jeg ønsker jo å støtte han, men vil IKKE ha en narkoman/ ruset person inn i mitt dagligliv. Jeg føler han forsøker å utnytte meg, og jeg er veldig ukomfortabel. Men så er det jo det da, at han har ingen andre…

Hva er det som får han til å skyve familien sin unna? Hva får han til å ruse seg igjen, etter å ha vært rusfri i flere måneder? Hva bør jeg gjøre (kan jeg gjøre noe??)?

Er det noen her som har erfaringer å komme med?

Anonymkode: de455...c04

Hn sliter antagelig med hukommelsen og det som er.. og hvis ikke hn gjør det, så kommer hn til å gjøre det.
 

Det er kanskje en motivasjon for noen å bli bevisst på hva bruk av narkotika gjør med hjernen over tid. Mens andre bryr seg ikke uansett. 
 

du kan ikke gjøre så mye, det er bare søskenbarnet ditt som kan det. 
 

Du kan bidra i form av å gi hn mat osv. ikke penger.. mat . Du kan hjelpe jam hvis han trenger hjelp med Stønader

Anonymkode: 035df...583

[AnonymBruker]

Har røkt hasj noen ganger, og for meg så var det en bedre rus enn alkohol. Sliter selv noe med alkohol i dag, er en slags flykt fra virkeligheten, men gjør ikke mye godt. Hadde en bror som var narkoman. Han døde for et par år siden. 

Anonymkode: abbf8...53b

[AnonymBruker]

Høres mer ut som psykiatri.

Jeg har selv vært avhengig av narkotika (opiater) i flere år. Bortsett fra at det er litt stress å konstant være redd for å gå tom fordi du da blir syk, så var livet mitt ganske normalt. Heldigvis hadde jeg såpass med inntekt at penger aldri var noe problem, og jeg holdt på en fast jobb gjennom hele prosessen. Trur pengejaget er det som får livet til folk til å falle i fra hverandre.

Jeg holdt det skjul for alle rundt meg, og fant til slutt viljestyrken til å slutte. Fant en uke hvor det passet seg å være syk og hjemme fra jobben, også bare sto jeg igjennom det hele.

Poenget mitt er at narkomane ofte også har andre problemer. Problemer de kanskje bruker rus til å beherske. Jeg hadde ingenting sånt. Fikk piller fra legen, elsket rusen, også sklei det helt ut etter det.

Anonymkode: 6b3f2...e84

[AnonymBruker]

, 

Anonymkode: abbf8...53b

[AnonymBruker]

Kommer an på økonomien din.

Har du råd til å ruse deg er det hundre ganger mer behagelig enn hvis du har dårlig råd. Slitsomt og stressende er det uansett til en viss grad.

Anonymkode: ba119...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 19.39):

Søskenbarnet mitt er narkoman. Påstår at det «kun» er snakk om hasj over flere år. Men har visst tatt andre ting her og der også.

Han har kuttet kontakten med sine foreldre og søsken. Han mener de er psykisk syke og umulig å forholde seg til.  Han har tatt litt kontakt med meg det siste året. Han har vært på frivillig avrusning, da Jan ønsker å få livet på rett kjøl. Likevel stikker han fra institusjonen og ruser seg. Han har nå fått beskjed om at han mister plassen, da dette visstnok ikke er første gang.

Jeg ønsker jo å støtte han, men vil IKKE ha en narkoman/ ruset person inn i mitt dagligliv. Jeg føler han forsøker å utnytte meg, og jeg er veldig ukomfortabel. Men så er det jo det da, at han har ingen andre…

Hva er det som får han til å skyve familien sin unna? Hva får han til å ruse seg igjen, etter å ha vært rusfri i flere måneder? Hva bør jeg gjøre (kan jeg gjøre noe??)?

Er det noen her som har erfaringer å komme med?

Anonymkode: de455...c04

Hvordan skal du stille deg hvis dette blir legalisert? 

Stadig flere land legaliserer og avkriminaliserer cannabis. 

Anonymkode: 03cbc...fad

[AnonymBruker]

Og hva mener du om alkohol? 

Drikker du selv?

Anonymkode: 03cbc...fad

[AnonymBruker]

Og hva med de som allerede får dette på resept fra legen?  Pga sykdom, som medisin. 

Er de narkomane? 

Anonymkode: 03cbc...fad

[AnonymBruker]

Hva med de som får beroligende piller av legen? Er de også uønsket i ditt daglige liv? 

Anonymkode: 03cbc...fad

[AnonymBruker]

* Upopulær mening *

 

: En person som drikker hver eneste helg er også 'rusmisbruker'.. 

 

Alt misbruk er det som er over 'normal' bruk av rusmiddelet. Om en bruker rusmiddelet mer enn hva som er til det beste for personen og livskvaliteten dens i det store bildet kan man kalle det et misbruk. Om det går svært mye ut over livskvaliteten, kan man kalle det en avhengighet.

 

Avhengighet, altså å være narkoman(?) vil si at en ikke klarer å styre hvor mye en ruser seg, og at rusen bestemmer over personen. Personen klarer ikke lenger å la være. Rusmisbruk er mer på grensen, og handler mer om å overdrive hvor mye en ruser seg, rusmisbruk fører naturligvis lettere frem til en avhengighet. Om det ikke er snakk om fysisk avhengighet (typ opioider) så er det ofte snakk om psykisk avhengighet som handler mer om at en mentalt tenker at en må innta rusen for å føle seg 'normal' (vanlig ved hasj bruk)

 

Og all psykisk misbruk har en psykisk årsak, flukt i fra virkeligheten og vanskelige følelser/traumer/ livssituasjoner hører ofte med.

 

Mange av medisinene en får utskrevet på resept har også potensial til å gjøre en avhengig, men så lenge man klarer å fungere som et oppegående menneske ser ikke folk på personen som en narkoman. 

 

Beste måten å hjelpe en person som sliter med rusmisbruk er å vise at du har troen på dem som menneske, og at du bryr deg. Om du klarer å få med deg personen på nye opplevelser som er helsefremmende og positive (typ trening, sosiale aktiviteter) så vil det bidra til at personen selv kan ønske å skape endring. Dessverre må personen selv innse at hen vil motta hjelp/endre seg. Det er svært vanskelig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Anonymkode: ba78d...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Og hva med de som allerede får dette på resept fra legen?  Pga sykdom, som medisin. 

Er de narkomane? 

Anonymkode: 03cbc...fad

Medisin utskrevet av lege kan ikke sammenlignes med narkotika folk tar i store mengder og feil doseringer kjøpt på gata. Nå er ikke kokain og heroin noe leger skriver ut til folk som har vondt i ryggen. 
Mange leger er slappe og skriver ut for mye over tid som gjør at folk blir avhengig. 
Har hørt en del podcaster, og de som er skikkelig narkomane ruser seg bort. Når de først er avrundet må de finne ut hvem de er på nytt, bli kjent med seg selv osv. 

Det er nok et beintøft liv, og ingen ønsker å bli narkoman. Men det begynner i det små og ganske fort er man langt inne i avhengigheten. 
Veldig trist for de det gjelder og pårørende. 
De narkomane er ofte redde og svært syke. 
 

Anonymkode: f2389...f19