Kan man bli "ødelagt" i hodet av ubehandlede traumer?

[AnonymBruker]

Hadde en oppvekst med en mamma som ofte kjeftet. Altså: Visste aldri når hun ble sint. Min far var en passiv tilskuer.. Ingen fysisk vold i oppveksten. 

Opplevde en sovevoldtekt i tenårene, og inngikk etterpå et giftig forhold etterpå som varte i flere år (Manipulasjon, sykelig sjalu, trusler om at h*n skulle ta livet sitt om jeg dro, mm). 

I voksen alder får jeg ofte panikk før innsovning. Men har ikke flashbacks eller mareritt. Er så utrolig usikker på meg selv og sliter så veldig sosialt. Jeg er jo hyggelig og snill. Men føler jeg må "maskere" bestandig i møte med nye folk for at de skal like meg. Takler ikke kritikk og avvisning. Må alltid være mentalt forbredt før jeg møter noen, og er ikke så glad i å møte på folk uanmeldt for small talk. Føles ut som hjernen veldig ofte går i kortslutning. Altså: Det blir helt tomt oppi der, og jeg aner ikke hva jeg skal si. Har ofte smerter som kommer og går, og de føles reelle. 

Det er lenge siden alt skjedde (10 år+), men føler meg litt ødelagt. Til deg med traumer: Kan du kjenne deg igjen?

Skal snart til legen men aner ikke om dette kan være grunnlag for dps time..Har aldri fortalt han det som har skjedd

Er i full jobb. 

Anonymkode: 90c0a...c66

[AnonymousBruker]

Ja! jeg kjenner meg igjen i forhold til den konstante redselen. Ikke på grunn av samme årsak, men jeg har en onkel som utsatte meg for noe han ikke skulle gjort (mer trengs ikke si). Det skjedde for fire år siden, og enda sitter jeg idag og kan begynne å grine av det helt tilfeldig. Kan plutselig bli redd for alle som ligner på han, eller på en måte få flashbacks fra da det skjedde, men mest følelsene når jeg hører om lignende situasjoner hos andre. Jeg tror mye av hvorfor jeg (og kanskje vi) sliter med sånne traumer etter lang tid, er fordi vi aldri fikk det utspringet av å fortelle med en gang når vi egt skulle ha fortalt. Det vil si at å kontakte legen for å få kontakt med dps, ER VERDT DET! Nettopp fordi hodet OG kroppen skal få ut det vonde. Jeg håper du får noen å prate med, fordi av og til er det kun det som kan holde; prate med noen, og helst personer på fagfeltet.

[AnonymBruker]

Klart du er formet av det du har blitt utsatt for! 

Du vil få mye hjelp av å bruke noen år i behandling ❤️

Anonymkode: 8af07...332

[AnonymBruker]

Man kan bli svært syk, både fysisk og psykisk, av ubehandlede traumer. 

Anonymkode: 3f4e9...d85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 18.28):

Hadde en oppvekst med en mamma som ofte kjeftet. Altså: Visste aldri når hun ble sint. Min far var en passiv tilskuer.. Ingen fysisk vold i oppveksten. 

Opplevde en sovevoldtekt i tenårene, og inngikk etterpå et giftig forhold etterpå som varte i flere år (Manipulasjon, sykelig sjalu, trusler om at h*n skulle ta livet sitt om jeg dro, mm). 

I voksen alder får jeg ofte panikk før innsovning. Men har ikke flashbacks eller mareritt. Er så utrolig usikker på meg selv og sliter så veldig sosialt. Jeg er jo hyggelig og snill. Men føler jeg må "maskere" bestandig i møte med nye folk for at de skal like meg. Takler ikke kritikk og avvisning. Må alltid være mentalt forbredt før jeg møter noen, og er ikke så glad i å møte på folk uanmeldt for small talk. Føles ut som hjernen veldig ofte går i kortslutning. Altså: Det blir helt tomt oppi der, og jeg aner ikke hva jeg skal si. Har ofte smerter som kommer og går, og de føles reelle. 

Det er lenge siden alt skjedde (10 år+), men føler meg litt ødelagt. Til deg med traumer: Kan du kjenne deg igjen?

Skal snart til legen men aner ikke om dette kan være grunnlag for dps time..Har aldri fortalt han det som har skjedd

Er i full jobb. 

Anonymkode: 90c0a...c66

Shit... Høres ut som min oppvekst, mitt forhold og min hverdag... (bare at jeg sliter med å være i full jobb samt fullføre studier.)

Jeg ble henvist til DPS og fikk utredning, men ble ikke tilbudt noen 'behandling'.

Anonymkode: 5bf0c...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Shit... Høres ut som min oppvekst, mitt forhold og min hverdag... (bare at jeg sliter med å være i full jobb samt fullføre studier.)

Jeg ble henvist til DPS og fikk utredning, men ble ikke tilbudt noen 'behandling'.

Anonymkode: 5bf0c...7cd

Fikk du traume diagnose? TS

Anonymkode: 90c0a...c66

[AnonymBruker]

AnonymousBruker skrev (På 12.1.2023 den 18.58):

Ja! jeg kjenner meg igjen i forhold til den konstante redselen. Ikke på grunn av samme årsak, men jeg har en onkel som utsatte meg for noe han ikke skulle gjort (mer trengs ikke si). Det skjedde for fire år siden, og enda sitter jeg idag og kan begynne å grine av det helt tilfeldig. Kan plutselig bli redd for alle som ligner på han, eller på en måte få flashbacks fra da det skjedde, men mest følelsene når jeg hører om lignende situasjoner hos andre. Jeg tror mye av hvorfor jeg (og kanskje vi) sliter med sånne traumer etter lang tid, er fordi vi aldri fikk det utspringet av å fortelle med en gang når vi egt skulle ha fortalt. Det vil si at å kontakte legen for å få kontakt med dps, ER VERDT DET! Nettopp fordi hodet OG kroppen skal få ut det vonde. Jeg håper du får noen å prate med, fordi av og til er det kun det som kan holde; prate med noen, og helst personer på fagfeltet.

❤❤ klemmer til deg

Oppdatering fra legen her.. Fikk ikke henvisning til DPS, pga høy pågang og at halvparten får visst avslag. Fikk tips om lavterskel tilbud. 

Må kanskje gå til privat psykolog da. 

Anonymkode: 90c0a...c66

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Det er vel typiske symptomer på å vokse opp med emosjonelt umodne foreldre. Foreldre som ikke klarer å regulere egne følelser, og som heller ikke klarer å møte barnas. 
 

Jeg er blitt mor selv, har aldri hatt problem med sinne (men går i robotmodus når det er vanskelig), og når jeg ser på datteren min og tenker på min barndom; hvordan kunne foreldrene mine oppføre seg slik de gjorde? 
 

Jeg var redd hver eneste dag. Opplevde aldri noen kjærlig mor. Og det faren min gjorde mot meg var enda verre. I tillegg er de begge enstøinger og allergisk mot å besøke og få besøk. Vokste opp ganske sosialt isolert. Utviklet sosial angst. Men ble aldri slått. Og opplevde også mye som var bra. Men det som var dårlig har gjort meg besatt av å gjøre barndommen til barnet mitt så bra som mulig. 
 

Har innfunnet meg med at jeg ikke fungerer så bra sosialt. Det går bedre når jeg kan tre inn i en rolle, som feks på jobb. Men å være meg selv med fremmede og bekjente? Funker ikke. 

Utdanner meg til lærer og har praksis dette skoleåret. Det mest skremmende og befriende jeg noen gang har gjort 😅 Ekstremt stressende, men sitter også igjen med en god følelse når jeg føler en time gikk bra eller OK. For min del har det ikke hjulpet å snakke om barndomstraumene (har søsken å snakke med), men det som har hjulpet har vært å tøye grensene for det jeg har vært redd for. Å stå foran mange folk å snakke var mitt absolutte mareritt før (stressende enda men jeg har blitt MYE bedre, og det igjen har gjort meg mer avslappet i andre situasjoner). Barndommen min gjorde at jeg følte meg kun trygg når jeg var "usynlig". En stor motivasjon er også barnet mitt. For jeg villeikke "smitte" henne med usikkerheten min. 
 

oj ble litt langt dette 😅

Anonymkode: 92379...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

❤❤ klemmer til deg

Oppdatering fra legen her.. Fikk ikke henvisning til DPS, pga høy pågang og at halvparten får visst avslag. Fikk tips om lavterskel tilbud. 

Må kanskje gå til privat psykolog da. 

Anonymkode: 90c0a...c66

Krev henvisning til privat psykolog med avtale da! Ja, det er lang ventetid, men det er det verdt!❤️

Anonymkode: bc441...99a

[AnonymBruker]

Jeg har blitt til is når det kommer til følelser, føler svært lite og bryr meg sjeldent når ting går dårlig. Bare fikser opp i det jeg kan å går videre med livet. 

Ellers har jeg nå lært at ubehandlede traumer og slikt kan føre til fysisk sykdom. 

Anonymkode: fd596...820

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

❤❤ klemmer til deg

Oppdatering fra legen her.. Fikk ikke henvisning til DPS, pga høy pågang og at halvparten får visst avslag. Fikk tips om lavterskel tilbud. 

Må kanskje gå til privat psykolog da. 

Anonymkode: 90c0a...c66

Hvis du tar i mot lavterskel tilbudet vil de kunne hjelpe deg videre når (hvis) de forstår at du trenger mer hjelp enn de kan gi.

Anonymkode: af4ad...1ce

[AnonymBruker]

Ja man kan bli det, jeg er ødelagt i hodet etter at jeg vokste opp med at foreldrene mine og lærere ødelagte livet mitt. Foreldrene mine drakk alkohol hver dag og lærerene brukte fysisk og psykisk vold hele barndoms og ungdomsskolen pluss en gymlærer misbrukte meg da jeg var 14-15år gammel. Min psykolog sier at jeg aldri blir problemfri. Plutselig sliter jeg hardt da jeg får angstanfall,pnesanfall.. Blir veldig sliten etter et anfall og det verste er at familie min som er igjen bryr seg igjen🥲 går til psykolog men hjelper veldig lite da anfall kommer plutselig å kommer hardt. 

Anonymkode: 50783...aaa

[AnonymBruker]

Ja traumer setter seg i kroppen. Det vill alltid få ett utløp ettervært så det lureste er å komme seg til behandling 

Anonymkode: 932a1...fe3

[AnonymBruker]

Vil ikke si ødelagt, men skadet, så absolutt. Mange tenker umiddelbart på hodet og sinnet, men vet ikke at traume påvirker nervesystemet vårt som det ikke er bare å fikse med kognitiv terapi…

Jeg hadde også en traumatisk barndom og fikk etter flere år på DPS diagnosen kompleks PTSD. Behandlingsløpet er langt, for man trenger å ta ting sakte.

Snakk med legen og vær så ærlig som mulig. Det verste var egentlig at jeg ikke var klar over hvor mye jeg sleit selv. Derfor tok det mange år i behandling før alt kom frem og brikkene falt på plass. 

En lærer fort å mestre - tror man. Det de fleste gjør er å undertrykke. Det belaster nervesystemet enda mer.

Få en henvisning til DPS. Sånn skal du ikke ha det. Med riktig hjelp blir det bedre!  

Anonymkode: 82edc...796

[AnonymBruker]

Meg over. Ser mange får avslag på Dps nå. Det var synd  

Kan du be legen henvise deg til avtalespesialist? Lang ventetid, men de er private psykologer med offentlig avtale(?) som gjør at man ikke betaler mer i egenandel enn hos offentlige sykehus. Da blir det ikke så dyrt.

Anonymkode: 82edc...796

[AnonymBruker]

Ville bare si takk til alle som deler tips og egne erfaringer! Har dessverre alltid skyldt på andre faktorer som årsaker til plagene som oppstår. Men jeg har i ung voksen alder og til nå slitt ekstremt med angst og tilbakevendende depresjoner. Det sosiale aspektet er verre enn noen gang: Klarer ikke "funke" i sosialt samspill. Kan være blid, hyggelig etc, men så blir jeg så sliten at hjernen min bare blokkerer alt jeg vil si og jeg føler for å bare rømme... Langt vekk. Så føler jeg meg rar, klein og sosialt inkompetent etterpå. 

Har per dags dato en depresjon i tillegg og har nylig startet på lavdose antidepressiv. Er desperat etter å føle meg litt bedre🥺

Anonymkode: 90c0a...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ville bare si takk til alle som deler tips og egne erfaringer! Har dessverre alltid skyldt på andre faktorer som årsaker til plagene som oppstår. Men jeg har i ung voksen alder og til nå slitt ekstremt med angst og tilbakevendende depresjoner. Det sosiale aspektet er verre enn noen gang: Klarer ikke "funke" i sosialt samspill. Kan være blid, hyggelig etc, men så blir jeg så sliten at hjernen min bare blokkerer alt jeg vil si og jeg føler for å bare rømme... Langt vekk. Så føler jeg meg rar, klein og sosialt inkompetent etterpå. 

Har per dags dato en depresjon i tillegg og har nylig startet på lavdose antidepressiv. Er desperat etter å føle meg litt bedre🥺

Anonymkode: 90c0a...c66

Det hjelper ikke å rømme fordi problemene vil du ta med deg uansett hvor drar. Hadde det også sånn før jeg kom til psykolog. Psykologen min brukte ei spesiell bok for å komme meg videre og bli bedre men blir dessverre aldri problemfri men må prøve å leve med sykdommen for å få mest mulig gode dager enn dårlige dager og alt annet er bonus😊

Anonymkode: 50783...aaa

[AnonymBruker]

Jeg har på mange måter et godt liv. Stabilit og med mye å glede seg over, men livskvaliteten er redusert pga kronisk angst som aldri slipper taket og en  veldig vondt form for rastløshet som alltid følger meg som en skygge. Pga vold gjennom mange år i barndommen 

Anonymkode: 34105...01a

[Laraa]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Meg over. Ser mange får avslag på Dps nå. Det var synd  

Kan du be legen henvise deg til avtalespesialist? Lang ventetid, men de er private psykologer med offentlig avtale(?) som gjør at man ikke betaler mer i egenandel enn hos offentlige sykehus. Da blir det ikke så dyrt.

Anonymkode: 82edc...796

Dps har desverre veldig tro på pakkeforløp. Du får tildelt et visst antall timer og innen da skal du være frisk. "Ikke? Oj det var overraskende! Vel synd for deg. Vi innvilger deg et par ekstra dobbeltimer, men da skal du ha kommet til veis ende i den indre prosessen din, for da har vi strukket oss langt for deg altså!"  Ikke fy om de vil innrømme at det er pga venteliste lengre enn et vondt år og for få ressurser 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har på mange måter et godt liv. Stabilit og med mye å glede seg over, men livskvaliteten er redusert pga kronisk angst som aldri slipper taket og en  veldig vondt form for rastløshet som alltid følger meg som en skygge. Pga vold gjennom mange år i barndommen 

Anonymkode: 34105...01a

Det er forståelig men du skal alltid vite at du som menneske er verdt mye og nei du er ikke en skygge uansett hvor mye vold du har gått igjennom i din barn og uansett å har klart til voksen alder med dårlig kort på hånden😊 du må alltid vite at å ta med deg at du har sikkert mange rundt deg som er glad i deg og uansett hvor mørk deg det er så finnes det alltid en person med ei lommelykt der ute som er villig til å lyse opp for deg!

Anonymkode: 50783...aaa