Tanker rundt hvem som vil savne oss etter vår død

[AnonymBruker]

Inspirert av tråd i et annet forum.

Har inntrykk av at mange er opptatt av å bli husket, av å ha satt spor, etc., ofte også av flest mulig mennesker.

Stemmer dette for deg? Eller er det ikke så viktig? 

I denne sammenheng tenkte jeg på faren min. Vi er en liten familie og dessverre er hans nærmeste venner døde. Jeg tenker likevel at jeg håper ikke han sitter med eventuelle slike tanker. Dette fordi min far har gjort en så ekstremt stor forskjell for meg. Han har vært min beste venn gjennom livet og beriket livet mitt på alle mulige måter. Til tross for at jeg muligens er den eneste som vil kjenne på et dypt savn håper jeg dette kanskje er en tankevekker for dere som muligens føler på dette selv, at så lenge dere har gjort en forskjell for én person er det bra nok og du er bra nok ❤️ 

Anonymkode: 5d312...279

[Trøndere1]

Ingen kommer til å savne meg. Det blir vel mere feiring tenke æ. 

[AnonymBruker]

Sønnen min håper jeg  savner meg . Kanskje moren min og en venn . Jeg har veldig lite nettverk 

Anonymkode: df5a2...899

[svartkatt]

Tror ikke noen vil savne meg. 

[AnonymBruker]

Hvem som bryr seg om hvem som sørger, når man er dø? De døde har ingen bekymringer.

Som dama på 90 sa det... De fleste bekymringene ble det ingenting utav.

Anonymkode: c0011...dba

[Druid]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Stemmer dette for deg? Eller er det ikke så viktig? 

Det er egentlig viktig for meg at de IKKE savner meg : Jeg har en tid og gjort mitt, og jeg vil at mine skal gå videre i livet og gjøre sitt liv. 

Jeg har levd et liv, skapt en familie, skapt en bedrift, og det setter i og for seg spor.

Men de er ikke viktige. Mine barn skal gå sine veier, for at selskapet skal forbli, må de nye folkene dra det dit de ønsker, og min kone bør ikke leve ensom. 

Jeg minnes min mor i mange hverdags situasjoner fordi hun har formet meg, og det er en viktigere og sunnere følelse enn savn.

Jeg vil ikke være et hull i livet til mine nærmeste, jeg vil være en støtte.

Endret 9. januar 2023 av Druid

[AnonymBruker]

For meg er det egentlig viktig, ja. Men jeg har dessverre ikke kunnet få barn, og har ikke søsken, så når jeg dør vil ingen huske meg etter kort tid. 

Anonymkode: fa6e8...d60

[AnonymBruker]

Jeg vil heller at folk skal huske meg og savne meg mens jeg lever, på en måte. 

Anonymkode: ad5b3...96c

[AnonymBruker]

Er du deppa, ts? Jeg hadde en venn som var det. Han var veldig opptatt av hvem som ville brydd seg dersom han døde. Kirken var helt full i begravelsen, faktisk måtte noen stå utenfor.

Anonymkode: ca9bb...383