Hvorfor er det så om å gjøre å bli i et kjærlighetsløst forhold?

[AnonymBruker]

Jeg ser det igjen og igjen her inne på KG - folk som ber om råd fordi de føler at kjærestefølelsene for partneren er borte. 70-80% av svarene er: «BLI! Å skille seg for å gjenoppleve friheten er egoistisk, husk på barna, legg deg på rygg og ha sex, FOR ALL DEL, BLI!»

Mener dere det, virkelig? Er det bedre for barna at foreldrene holder sammen uten kjærlighet og nærhet for at logistikken er enklere da? Hva med kjærligheten? Gir det ikke barna feil inntrykk? Ingen nærhet, ingen leking, ingen kos, ingen glede?

 

Anonymkode: ee1ed...155

[AnonymBruker]

Det beste for barna og alle er om de reelt sett kan ordne opp og finne tilbake. Men ikke via logistikkfokus og pliktsex.

Anonymkode: e9e3d...3d1

[AnonymBruker]

Synes ikke at man skal holde sammen for enhver pris, nei. Men jeg tror at mange kan romantisere hvordan det nye livet etter bruddet skal bli. Hvor tøft det kan bli. Hvor kjipt det er å se barna 50% av tiden eller mindre. 

Anonymkode: 4ae90...5bb

[AnonymBruker]

Mange gir opp uten å ha reelt sett prøvd. Glemmer at kjærligheten må tas vare på og pleies.

Har en barn skylder en dem å gjøre et ærlig forsøk på å finne tilbake til hverandre, om årsaken at en vil ut er at en plutselig står der i hverdagen og kjenner på at partner kjennes mer som en bror enn en kjæreste.

 

Anonymkode: bd48c...44a

[Nymerïa]

Jeg tror ikke noen tenker at det er bra for barn å se at foreldrene ikke har kjærlighet til hverandre. Når man er kommet til det punktet er det snakk om å velge det minste ondet. For noen vil det være å bryte opp og fortsette hver for seg.  For andre er det å holde ut for å kunne se barna sine hver dag.

Jeg synes ikke noe om at folk på utsiden moraliserer. Det er kun de som står i situasjonen som kan avgjøre hva som er best, og jeg stoler generelt på at folk klarer å ta riktige valg for seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barna har det bedre med to lykkelige foreldre enn å stå mellom to foreldre med problemer på kjærlighetsfronten. Man blir et mye bedre forbilde for barna, og energien er absolutt smittende. 

Anonymkode: 17512...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det beste for barna og alle er om de reelt sett kan ordne opp og finne tilbake. Men ikke via logistikkfokus og pliktsex.

Anonymkode: e9e3d...3d1

Nei. Det beste for barna er at to personer som bestemmer seg for at de sammen ønsker å få barn lager en konkret og realistisk plan for hvordan de sammen kan oppdra barna etter at de ikke lengre har lyst til å ha sex. Som kan innebære å sambo med nye partnere, å dele en tomannsbolig, å bo i hver sin gate men feire jul og bursdager felles og diskutere oppdragelse på søndags ettermiddager. Men som ikke kan innebære å velge å sette eget beste over barnas.

Et forhold med barn består av to, helt uavnhegige deler. Sex og kjærester. Som er helt uforpliktende og som når som helst kan avsluttes. Og foreldre-forholdet. Som aldri kan besluttes, gitt at ingen av partene eller barna dør. Før man får barn må man skille de to delene og altså ha en plan for å sammen oppdra barna sine, etter at man helt udramatisk ikke lengre har lyst til å ha sex.

Er du eller din partner ikke voksne nok til å lage en plan for oppdragelsen etter brudd? Da er dere ikke modne nok til å få barn.

Anonymkode: e0a84...61a

[AnonymBruker]

Folk mangler integritet. De er livredde for å stå aleine. Er helt latterlig😂 det er de som klarer å være aleine jeg virkelig har respekt av! Det krever styrke det. 

Anonymkode: 87f6e...dae

[Snok1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mener dere det, virkelig? Er det bedre for barna at foreldrene holder sammen uten kjærlighet og nærhet for at logistikken er enklere da? Hva med kjærligheten? Gir det ikke barna feil inntrykk? Ingen nærhet, ingen leking, ingen kos, ingen glede?

Dette er KG-moral 101. 
Bare ta notater, ikke forvent å forstå.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mange gir opp uten å ha reelt sett prøvd. Glemmer at kjærligheten må tas vare på og pleies.

Really!?

Jeg har aldri sett noen slike par. Det jeg har sett er par som åpenbart er uten glød, glede og kjærlighet år ut og år inn.

Så har du de parene som utad er svært lykkelig og vellykkede og som plutselig bryter opp. Kommer du tett på dem viser det seg ALLTID at de har slitt lenge og levd bak en fasade. Alltid!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei. Det beste for barna er at to personer som bestemmer seg for at de sammen ønsker å få barn lager en konkret og realistisk plan for hvordan de sammen kan oppdra barna etter at de ikke lengre har lyst til å ha sex. Som kan innebære å sambo med nye partnere, å dele en tomannsbolig, å bo i hver sin gate men feire jul og bursdager felles og diskutere oppdragelse på søndags ettermiddager. Men som ikke kan innebære å velge å sette eget beste over barnas.

Et forhold med barn består av to, helt uavnhegige deler. Sex og kjærester. Som er helt uforpliktende og som når som helst kan avsluttes. Og foreldre-forholdet. Som aldri kan besluttes, gitt at ingen av partene eller barna dør. Før man får barn må man skille de to delene og altså ha en plan for å sammen oppdra barna sine, etter at man helt udramatisk ikke lengre har lyst til å ha sex.

Er du eller din partner ikke voksne nok til å lage en plan for oppdragelsen etter brudd? Da er dere ikke modne nok til å få barn.

Anonymkode: e0a84...61a

Så ekkelt og komplisert det du skisserer, men ok. Dessverre er biologien slik at sex fort blir til foreldreskap.

Anonymkode: 4ae90...5bb

[AnonymBruker]

Ja det er nok mange som ikke skjønner at slike forhold er usunt for barna. Foreldre tenker på seg selv, og nekter å se barna 50%, derfor «truer» de seg gjennom et drittforhold «for barnas skyld»

Anonymkode: 72b93...384

[AnonymBruker]

Ungene kun 50 % og dårlig økonomi og helt umulig å få råd til bolig hadde realiteten vært om jeg skulle gått. Hadde dermed bare gått fra en type problemer til noe mye verre og kan ikke se at det gagner verken meg eller ungene. Jeg hadde ikke følt noen stor frihet og lykke av å bryte ut. Jeg trives godt i eget selskap, men mannen reiser en god del i jobben så har allerede mye tid alene og det er ikke noe gøy å ta hånd om alt i huset på egenhånd. Har måkt snø 3-4 timer (torsd-lørdag) den siste uken pga mannens jobbreise. Jeg hater å ta oppvasken. Klesvasken hopet seg opp på benken etter den var tørr- hadde ikke nok energi etter måking, handling, middag, oppvask, helgvask og nedrydding etter jul.  Tanken på å alltid være ansvarlig for alle kjedelige jobber i huset hele tiden gir meg grøsninger, nå har vi delt de så ting blir gjort. Jeg tok oppvasken 30 minutter før mannen kom hjem i går, så lenge hadde jeg utsatt det…. 

Anonymkode: 253a5...2d6

[AnonymBruker]

I mange år holdt jeg ut i forholdet fordi jeg var overbevist om at det viktigste var å gi barna to foreldre under samme tak. Men jeg følte meg så ensom, og det er grusomt å føle seg ensom i et forhold. Jeg og mannen hadde ikke igjen noe felles, ingen følelsesmessig forbindelse, ingen glede, ingen interesse i hverandre. Han var fornøyd, antagelig fordi at jeg fikset det meste så han kunne jobbe og tjene penger. For han er et samliv først og fremst det praktiske. Etter mange slike år mistet jeg livslysten. Jeg er et følelsesmenneske, og for meg blir livet meningsløst uten intimitet, lidenskap, glede, tilhørighet. Jeg prøvde å bare eksisterer for barnas skyld, men til slutt fikk jeg så stort ubehag og angst av å være i nærheten av mannen, at jeg brøt ut.

Anonymkode: 3dc1a...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at barna har det bedre med to lykkelige foreldre enn å stå mellom to foreldre med problemer på kjærlighetsfronten. Man blir et mye bedre forbilde for barna, og energien er absolutt smittende. 

Anonymkode: 17512...f6d

Det er ikke gitt at de foreldrene som går fra hverandre blir lykkelige. Det vet man aldri. 

Anonymkode: e9e3d...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Folk mangler integritet. De er livredde for å stå aleine. Er helt latterlig😂 det er de som klarer å være aleine jeg virkelig har respekt av! Det krever styrke det. 

Anonymkode: 87f6e...dae

Absolutt ikke mitt inntrykk. De fleste jeg kjenner som har et valg, velger å bli for å ikke ødelegge for barna. Jeg hadde elsket å være alene!

Anonymkode: f4d5e...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke mitt inntrykk. De fleste jeg kjenner som har et valg, velger å bli for å ikke ødelegge for barna. Jeg hadde elsket å være alene!

Anonymkode: f4d5e...027

Ja synes du det er sunt da? Å velge å bli for barna? Nei, takk du! Man får ikke i pose og sekk. 

Anonymkode: 87f6e...dae

[Snok1]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Et forhold med barn består av to, helt uavnhegige deler. Sex og kjærester. Som er helt uforpliktende og som når som helst kan avsluttes. Og foreldre-forholdet. Som aldri kan besluttes, gitt at ingen av partene eller barna dør. Før man får barn må man skille de to delene og altså ha en plan for å sammen oppdra barna sine, etter at man helt udramatisk ikke lengre har lyst til å ha sex.

Dersom du hever blikket fea skjermen og kikker ut i virkeligheten et øyeblikk vil du se at de færreste har en slik plan når de begynner å pule. Så nei, man MÅ ikke ha en plan utenfor drømmeverdenen.

[AnonymBruker]

Jeg valgte å dra, både barna og jeg fikk det så mye mye bedre!

Anonymkode: d9ac2...c30