Gå til innhold

Utagerende stebarn sammen med min milde datter?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. 
 

Jeg trenger helst råd og meninger fra noen i samme situasjon eller med relevant erfaring med utagerende og innagerende barn sammen. 😊

Min datter på 8 er av natur veldig blid,  rolig, mild og lydig. Full av empati og forståelse. Tåler f.eks ikke å bli snakket strengt til de få gangene hun gjør noe galt og det er heller ikke nødvendig. Holder å forklare hvorfor det var galt og så blir beskjeden forstått. 
Høres veldig positivt ut, men det er ikke det på alle punkt. Motgang for henne blir tatt mye sterkere enn av andre barn og hun blir fort lei seg. 
 

Har møtt en med ei datter på samme alder. Snill, god og koselig jente med adhd, (er ikke medisinert) men med det samme noe ikke blir som hun vil så blir det eksplosjon. Hyl, skrik, rop, kasting av ting, slag og spark mot voksne osv. Det skal nesten ingenting til, spesielt ved leggetid.
Er veldig snill med andre barn og setter de foran seg selv på en usunn måte. Så jeg er ikke bekymret for at hun kan gjøre noe direkte mot min datter. Men det er utmattende å være i nærheten når sinne utbruddene kommer og ingenting nytter for å roe henne ned. (Og ja, det er både kurs og selv utdanning fra forelder på hvordan man skal takle det så ting blir gjort så rett som mulig)
 

Jeg er svært bekymret for hvordan dette skal påvirke min datter hvis vi flytter sammen. Det er galt nok at jeg skal få ny kjæreste pga samlivsbruddet for over ett år siden ennå er vanskelig å takle. Vil bli ennå værre med ny samboer hvis den tid kommer. En stesøster kommer til å bli veldig spennende, men….

Noen som har vært i samme situasjon med innagerende og utagerende barn?

 

 

Anonymkode: 29ad5...384

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å flytte sammen bør uansett være noe som ligger flere år fram i tid. Ting kan endre seg, jenta kan begynne på medisiner osv. 

Ha is i magen, vær gjerne særboere så lenge som mulig, for barnas del. 

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor må dere flytte sammen? Min mor og stefar var særboere i 8 år helt til hans datter flyttet for å studere. Perfekt for alle parter. 

Anonymkode: 09373...04d

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Dere flytter selvfølgelig ikke sammen. Dere prioriterer barna deres. Eller er han kanskje bare interessert i hushjelp?

Anonymkode: 5c84c...3f6

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er det så rart at de ønsker å flytte sammen? Mange gode grunner til det. De er glade i hverandre og ønsker mer tid sammen, økonomi, praktisk etc etc. Ja, man skal prioritere barna, men de kan faktisk ikke styre hele livet. De må også lære å tilpasse seg. Tenker det bør gå gradvis og se hvordan de to barna fungerer sammen. Det kan jo være en god læringsmulighet for dem begge å være nær noen som er så ulik seg selv. 

Anonymkode: aebcb...73a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En 8åring ute av kontroll blir neppe enklere med årene. 

Sett datters behov fremfor dine egne 

Anonymkode: e61a6...3b9

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei, jeg setter ikke mine egne ønsker over mine barns lykke. Jada jeg skjønner at du vil bo med kjæresten, men det er jo et egoistisk ønske, som bare du og kjæresten får noe positivt ut av.

Anonymkode: 23202...07b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det kan slå positivt ut for begge barna, og det kan bli svært negativt for ditt. Er dessverre ingen fasit, og ikkje noko du finner ut av før ein står i det. I beste fall lærer begge to å møte motstand bedre og å ta meir hensyn til andre, i verste fall blir alle følelsane verre for begge jentene. Så anbefaler uansett å ta det gradvis, ver særbuara ei stund til men reis på ferie saman og overnatt med borna i helgene feks så dei blir vant med kvarandre men får ein pause etterpå. 

Sinneutbrudda vil med stor sannsynlegheit bedre seg med åra óg, svært få med adhd som får slike utbrudd som voksne ;) Har sjølv adhd og er av typen som blir lett sint og eksploderer, roa seg når eg byrja på ungdomsskulen og lærte meg sjølv meir å kjenne for å førebyggje sinnet. I 8 års alderen var eg dagleg i slosskampar på skulen, mens som tenåring gjekk sinnet over til meir regelbryting (sneik meg ut, var ute for seint, gjorde ikkje lekser osv), så ikkje bra men påverka ikkje søsken på samme måte :) Og innan eg var 16 så var det meste slikt over 😊

Anonymkode: d3489...453

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...