Kjæreste som vil jobbe i utlandet.

[AnonymBruker]

Nå er jeg oppgitt, og trenger noen tilbakemeldinger på om jeg er helt urimelig.

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 2,5 år, vi er begge i 40 årene, og har begge barn i alderen 10-16 år. Vi er derfor helt enige om at vi ikke skal flytte sammen nå, for det hadde endt opp med skolebytte for noen av barna, og det ønsker vi ikke. Vi bor 15-20 min unna hverandre, så vi ses allikevel relativt ofte, og fungerer på mange måter som samboere de ukene vi ikke har barn.

i dag var vi ute og spiste sammen med barna, og da slapp han en «liten» nyhet. At han hadde meldt fra på jobb at han ønsket å jobbe en stund utenlands. Det betyr Australia/ India/ USA type avstander. Han tenker at det er realistisk å ta med seg barna (jeg tviler på at mor ønsker det, men det er hans problem)

Men jeg føler litt at han kaster vårt forhold under bussen også, har du tenkt til å bo i India et år liksom? Jeg skjønner at et utenlandsopphold hadde vært gøy, men føler at han med dette viser at han er villig til å prioritere meg og oss bort. Er jeg urimelig som tenker dette? Hadde andre syns dette var greit?

Og nei, det er ikke et alternativ for meg å være med, både pga barn og jobb. 

Anonymkode: a16b7...2f4

[Blåjojo]

Nei, du er ikke urimelig som tenker dette. Virker som at han ikke vurderer den siden av saken når det kommer til å ta en avgjørelse ang. dette.

[AnonymBruker]

HVa slags jobb er snakk om? Hvis han er diplomat så skjønner jeg det. Om han er en selger så synes han bør bli hjemme.

Anonymkode: 3e15b...cea

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste (5 år sammen) som har jobbet i utlandet i 6 mnd sålangt - totalt 1 år. Spennende jobb, muligheter han ikke hadde fått her hjemme. Var trist å gå over til avstandsforhold - men sa ja, da vi ikke har små barn. Glad jeg sa ja! Tror det kan lede til bitterhet om han føler du holder han tilbake. Godt mulig denne planen ikke går for han uansett pga barna. 1 år går fort - og du har jo egne barn og egen karriere å fokusere på i mellomtiden😊

Anonymkode: b2de9...1f3

[Spiteful]

Jeg syns personlig ikke at 1 år med jobb i utlandet er så mye, spesielt ikke så mye at det vil «kaste» et forhold «under bussen».

Jeg reagerer mer på at dette er noe han har valgt å melde fra om på jobb, uten å snakke med deg eller barnemor først. Slike valg tar man ikke før man har snakket med de rundt seg, som også blir påvirket av valget.

Jeg forstår at du reagerer, når dette var en nyhet du ikke forventet.

Endret 8. januar 2023 av Spiteful

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

HVa slags jobb er snakk om? Hvis han er diplomat så skjønner jeg det. Om han er en selger så synes han bør bli hjemme.

Anonymkode: 3e15b...cea

Han er ingeniør, og selskapet han jobber i har  prosjekter i forskjellige land.

Anonymkode: a16b7...2f4

[AnonymBruker]

er jo bare ett år  har levd med en mann som har hatt reisejobb i 10 år frem til korona, det var vår normal, og fungerte fint. det var korte og mye lengre perioder rundt i verden.

Anonymkode: cfa1d...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en kjæreste (5 år sammen) som har jobbet i utlandet i 6 mnd sålangt - totalt 1 år. Spennende jobb, muligheter han ikke hadde fått her hjemme. Var trist å gå over til avstandsforhold - men sa ja, da vi ikke har små barn. Glad jeg sa ja! Tror det kan lede til bitterhet om han føler du holder han tilbake. Godt mulig denne planen ikke går for han uansett pga barna. 1 år går fort - og du har jo egne barn og egen karriere å fokusere på i mellomtiden😊

Anonymkode: b2de9...1f3

Jeg ser jo at det er spennende. Det er kanskje mer at jeg ikke har blitt tatt med i diskusjonen jeg reagerer på. At det bare er forventet at jeg syns det er fint og støtter han på det.

Jeg kommer aldri til å nekte han det, eller lage et helvete. Men det får meg til å stille en haug med spørsmål om hva som egentlig er viktig for han.

Anonymkode: a16b7...2f4

[AnonymBruker]

Spiteful skrev (9 minutter siden):

Jeg syns personlig ikke at 1 år med jobb i utlandet er så mye, spesielt ikke så mye at det vil «kaste» et forhold «under bussen».

Jeg reagerer mer på at dette er noe han har valgt å melde fra om på jobb, uten å snakke med deg eller barnemor først. Slike valg tar man ikke før man har snakket med de rundt seg, som også blir påvirket av valget.

Jeg forstår at du reagerer, når dette var en nyhet du ikke forventet.

Det er nok det dom gjør at jeg reagerer såpass. At det bare kom opp slik det gjorde, uten at vi har snakket om det.

Anonymkode: a16b7...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er ingeniør, og selskapet han jobber i har  prosjekter i forskjellige land.

Anonymkode: a16b7...2f4

Skal han ta med barna? 

Anonymkode: fa5d0...2a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal han ta med barna? 

Anonymkode: fa5d0...2a1

Ja, jeg tror i utgangspunktet ønsker det hvis de selv vil det.

Men det må jo han, barna om mammaen deres bli enige om hvordan de skal få til.

Anonymkode: a16b7...2f4

[AnonymBruker]

Har han tenkt du skal besøke ham der han flytter til? 

Anonymkode: fa5d0...2a1

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg så hadde jeg hatt forståelse for det om det økonomiske var i orden.

MEN!

Jeg har ikke barn. Her har han jo barn, og i tillegg så bor ikke mor og far sammen. Da blir det jo helt urimelig at han enten ikke skal se barna på ett år eller at mor ikke skal se barna på ett år. Det går jo ikke. Ikke i det hele tatt.

Anonymkode: eb965...3df

[AnonymBruker]

Og ja, at han ikke har snakket om dette med verken deg eller mor, men bare meldt seg på, det er ekstremt rart.

Anonymkode: eb965...3df

[Skriblerinna]

Jeg vet ikke om jeg hadde kommet over det at han ikke tok meg med på råd som det første steget i den her planen, om det var meg. Men det kommer kanskje an på hvor inkludert du føler deg ellers i hans liv og avgjørelser. Tar han ellers hensyn til deg? 

[AnonymBruker]

Jeg må le. Dere er gammel. Han har barn fra før, og trenger ikke flere. Og du forventer at han skal prioritere DEG over å gjøre spennende ting i livet? Ok. Det kommer ikke til å skje. Hva er det som er så spennende med deg som gjør at man bør la være å jobbe i utlandet og få livsglede og opplevelser? 

Anonymkode: 8ad7a...358

[Engel]

Jeg reagerer på måten han håndterer det på, at han for det første ikke har snakket med barnas mor FØR han sier det til barna (er du sikker på at han ikke har gjort det?), det er et stort rødt flagg for meg. Veldig lite gjennomtenkt. Og han burde også si det til deg på tomannshånd. Men jeg tenker ikke at et år i utlandet ikke betyr at han sette pris på forholdet deres. Dette kan jo være en sånn "once in a lifetime"-sjanse, noe han virkelig ønsker. Jeg er selv ingeniør i et firma som gir slike muligheter, og det at man melder seg positiv til et sånt oppdrag betyr ikke at man MÅ takke ja om man får tilbud, og det kan også ta tid å få et tilbud om det. Og et år går fort, er forholdet virkelig godt så tåler det avstand i en periode. Tenk på mulighetene da, kanskje kan du få tatt med deg barna dit på besøk, og få en ferie dere ellers ikke ville kunnet ta?

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke bor sammen, så tenker jeg han velger selv. Som samboere hadde saken stilt seg annerledes!! Tenk så spennende for barna hans! Lære seg språk, kulturer og mye mer de kanskje ikke nødvendigvis lærer på skolen! Og de skal jo tilbake på skolen igjen når de kommer tilbake, og stiller seg og sterkere i språk, kulturer og det å få skoleplasser videre !! Du og barna burde og slengt dere på!! Han kan fint få deg inn i arbeidslivet sammen med han, og du og kan få oppleve og lære !! Hadde min mann sagt han må til utlandet en stund  i forbindelse med oljeindustrien hadde jeg slengt meg på ungene og…

og siden din partner er ingeniør så vet du godt hva bransjen innebærer og hva det betyr så dette burde uansett ikke kommet som en bombe for deg. Og igjen, hvorfor diskutere og spørre deg om lov? Kanskje derfor han ikke ville diskutere med deg for du ville gi samme reaksjon som her enn å støtte og motivere og akseptere !!! Du har tydelig mye å sette deg inn i i sånne bransjer for å si det sånn…. Det har jeg lært og finner meg i. 

Anonymkode: 9416e...065

[AnonymBruker]

Skjønner han godt. Hvis han skal gjøre det kan han jo ikke vente i det uendelige. Så lenge barna ønsker å være med så ser jeg ikke at det skal være noe stort hinder. Kjenner flere som har jobbet slik med barn, og barna har fått minner og venner for livet, som de fleste aldri får mulighet til å oppleve.

Anonymkode: 4d862...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du og barna burde og slengt dere på!! Han kan fint få deg inn i arbeidslivet sammen med han...

Anonymkode: 9416e...065

Du mener at han enkelt kan skaffe henne jobb +oppholdstillatelse i Dubai eller hvor han nå skal bli stasjonert, selv om de to ikke er gift? 

Anonymkode: fa5d0...2a1