Påført skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen som kan relatere?

[AnonymBruker]

Flere som har vokst opp med en forelder eller to som har hatt en tendens til å påføre dårlig samvittighet og skape skyldfølelse for alt mulig?  Hvordan klarte dere å slutte å få det?   Jeg er 38 år gammel nå og sliter fortsatt med å få dårlig samvittighet av kommentarer som blir sagt.  Klarer ikke gjøre det jeg egentlig ønsker uten å få dårlig samvittighet.  Føles ut som å være i et fengsel og ansvarlig for andre sitt følelsesliv. 

F.eks kommentarer som "Bursdagen var ikke noe gøy i år siden du ikke kom hjem".  "Jeg sitter som vanlig alene" 

"Du ringte ikke, så jeg satt nå bare her og gjorde ingenting".   "Jeg har ingen hobbyer, men det bryr vel ikke du deg om" osv osv.  

 

Anonymkode: e7f24...4b4

[AnonymBruker]

Har det som deg. Om noen gir meg skyldfølelse, så får jeg dårlig samvittighet. Selv om jeg ikke har gjort noe galt.

Anonymkode: 4d4e8...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har det som deg. Om noen gir meg skyldfølelse, så får jeg dårlig samvittighet. Selv om jeg ikke har gjort noe galt.

Anonymkode: 4d4e8...978

Sku ønske det var en enkel løsning på problemet 

Anonymkode: e7f24...4b4

[AnonymBruker]

Ahhhh jeg vet ikke. Men jeg har tenkt å slutte med å få dårlig samvittighet 😅 Prøve å tenke, "vet du hva, pappa er en voksen mann, han har ansvar for seg selv". 

Anonymkode: 551f4...300

[AnonymBruker]

Jeg har det samme, og litt til. Kan glatt tillegge andre følelser de ikke har gitt uttrykk for og skamme meg i dagesvis. Det er kvelende. Føler med deg 💚

Anonymkode: eaa8b...979

[AnonymBruker]

Du må ikke ha kontakt med dem, vet du. 

Anonymkode: 63b5c...233

[AnonymBruker]

Svigermor er sånn. Mannen er veldig god på å ikke bry seg og ikke få dårlig samvittighet. Som han sier er det hennes egen feil at hun er så mye alene (for eksempel). Det er kanskje lettere å ikke bry seg når man innser at det er manipulerende oppførsel for å få det som man vil (som det mye er i vårt tilfelle). Ofte er det jo også stakkarslighet som kunne vært unngått om de bare planla litt bedre eller hadde mer realistiske forventninger. Ikke forvent at vi har tid til å prate på telefonen midt i barnas leggetid feks. Og blir de lei seg for at vi ikke kan det tenker jeg at da har de faktisk bare tenkt på seg selv og sitt og ikke på oss (gjentagende greie det), så da er det bare urimelig at VI skal ha dårlig samvittighet for å ikke ha hoppet når de sa hopp. 

Anonymkode: bfd5b...f23