Er alle forhold helt pyton i småbarnsfasen?

[AnonymBruker]

Er det bare oss?

Er det mye uenigheter hos dere? Om hva da? Her er det søvn og mangel på alene tid, og hvem som gjør mest...

Anonymkode: c7182...02d

[Fremmed fugl]

Nei, kan ikke huske det. Men i et tidligere ble det kjipt etterpå.

[Sofakona]

Oh..husker de første 6 mnd med vår første baby...holdt på gå fra mannen min ha ha..vi kranglet...sov lite... uenigheter etc...men vi har vært gift nå i 17 år så

[AnonymBruker]

Neida. Det har jo lett for å bli det, men vi har prøvd å ha en raus innstilling hvor vi tenker at "hvis jeg gjør dette så slipper partneren min å gjøre det". Hvis begge er på tilbudssiden så blir summen så positiv. Ikke regne på hvor mange barnefrie minutter hver har fått, men kanskje se litt på totalbelastning og hvem som har størst behov for å komme seg ut av huset.

Det er vel sex som er problemet hos oss. Han er tilbake i normal lyst, men jeg er gravid på nytt og har ikke lyst i det hele tatt. 

Anonymkode: 728f6...64e

[AnonymBruker]

Neida! Vi har ikke opplevd særlig utfordringer etter barn. Visst får vi (mye) mindre tid bare oss to, og ingen av ungene våre sover særlig godt og står opp i gryotta. Men vi har aldri drevet med regnskap i forhold til hvem som gjør mest eller hvem som stod opp sist osv. Gir hverandre beskjed hvis vi har behov for litt ekstra hvile. Jeg gjør mesteparten av husarbeidet mens han tar typiske ting ute, skifter dekk, måker snø etc. Blir jo mye på meg til tider - men spør om hjelp ved behov, det sier han alltid ja til uten noen sure miner. 

Anonymkode: 54995...6ee

[AnonymBruker]

Nei, det har det ikke vært. Men i forhold til søvn, har vi vært rause og snille med hverandre. Stod jeg opp lørdag morgen, tok han automatisk søndag osv. De små tingene, som likevel betydde så mye i en hektisk periode av livet.

Nå er nok både jeg og mannen kjipe, kjedelige og veldig hjemmekjære mennesker. Mulig det hadde vært helt pyton dersom vi hadde hatt sosiale behov som ikke det var tid eller mulighet til å få dekket. 

Anonymkode: 46687...3fe

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at småbarnstiden tærer på forholdet. Lite søvn gjør de fleste irritable og lite rause, lite egentid og tid til ting som gir glede og energi lige så. 

Jeg har vært heldig. Vårt forhold er veldig bra. Til tross for at vi begge sover alt for lite, et av barna krever litt ekstra, og det blir lite egentid og sånt. 

Vi glefser til hverandre og kan være sure og irriterte på hverandre, noe som tilnærmet lik aldri skjedde før vi fikk barn. Men det går fort over. Og vi har langt flere gode stunder enn dritt-stunder. 

Vi har den fordelen at vi begge er like ansvarsfulle. Vi tar begge like mye ansvar for husarbeid, barnehagesekker, matpakker, bleieskift, osv. Hadde ikke mannen tatt sin del, hadde det nok vært en heeeelt annen historie... 

Anonymkode: ed54c...faa

[AnonymBruker]

Ja, på den tiden var jeg veldig nært skilsmisse. 

Anonymkode: e6ba9...968

[AnonymBruker]

Vi har ikke fått et dårlig forhold. Føler vi har blitt styrket både som team og som kjærester. Tar mer hensyn til hverandre. Hjelper hverandre. Tenker på hverandre. Vi setter av tid til hverandre og egentid, og snakker sammen. Kan diskutere litt hvis vi er veldig trøtt, men vi krangler svært lite. 

Anonymkode: 2cc8d...282

[AnonymBruker]

Ja, det er nok veldig vanlig. Man blir et arbeidsteam som jobber på skift og utfyller hverandre. Romantikk er det ikke mye plass til. Det blir bedre da! 

Anonymkode: bf2f4...83d

[Anonym6789]

Vi har ikke hatt det dårlig i forholdet etter at vi fikk barn, men det blir jo ikke så koselig og romantisk som før når man satte hverandre først. Mitt beste tips er å forklare med teskje hva man trenger av hjelp og hva man savner om man føler det er urettferdig fordeling på oppgaver, for man oppfatter ting så forskjellig. Både jeg og min samboer har fått noen aha-opplevelser underveis, fordi vi ser ting med kun egne øyne helt til vi får noe forklart 

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Vi har ikke hatt det dårlig i forholdet etter at vi fikk barn, men det blir jo ikke så koselig og romantisk som før når man satte hverandre først. Mitt beste tips er å forklare med teskje hva man trenger av hjelp og hva man savner om man føler det er urettferdig fordeling på oppgaver, for man oppfatter ting så forskjellig. Både jeg og min samboer har fått noen aha-opplevelser underveis, fordi vi ser ting med kun egne øyne helt til vi får noe forklart 

Kommunikasjon er ekstremt viktig, ja. Det å kunne kommunisere egne behov, på en ok måte, og også spørre partner om hans behov. Det med "På en ok måte" synes jeg er skikkelig vanskelig om jeg ikke har sagt ifra tidsnok, og gått og irritert meg for lenge og latt det bygge seg opp. Da blir det fort glefsing eller passiv-aggressivt og teit. 

Jeg er vokst opp med at man skal ikke si ifra om egne behov, og det er noe jeg må øve mye på. Jeg føler meg umiddelbart egoistisk og slem om jeg har "behov" som går ut over min mann, som egentid som betyr at han da må være med ungene og ikke får egentid da selv. Så får jeg dårlig samvittighet, og da blir jeg sur og irritabel og grinete.. 

Så jeg har jobbet MYE med meg selv, for å bli flinkere til å si ifra når jeg har behov, i stedet for å gå og være sur og passiv-aggressiv og så plutselig eksplodere i beskyldninger og "du gjør aldri", "du sier alltid"; osv. 

Anonymkode: ed54c...faa

[AnonymBruker]

Det første året fikk forholdet kjørt seg en del, ja. Og jeg hadde et barn fra tidligere som da var 9 år. Mannen har vært i bilde siden eldste barnet var 4, så vi var vant til å være foreldre. Men akkurat den første småbarnsfasen kommer med en del ekstra utfordringer.

Nå fikk vi et barn som hadde ekstreme søvnproblemer grunnet uoppdaget stille refluks (fant ikke ut av det før hun var 20 mnd). Så hun våknet hver halvtime natta igjennom - hver natt. Da var det veldig vanskelig å være rause med hverandre, og vi kranglet og diskuterte en del. Alt handlet stort sett om hvem som hadde gjort mest, hvem som var mest sliten osv. 

Det ble mye bedre fra en liten stund før hun fylte året. Hun sov fortsatt like dårlig, og da jobbet vi plutselig begge to fulltid. Så jeg vet ikke helt hva som skjedde mellom oss, tror nok vi fikk en mye bedre kommunikasjon, og vi begge klarte å være mer rause mer hverandre. 
 

Vi hadde snakket en del om at småbarnstiden kunne være tøff før vi bestemte oss for å få et felles barn. Men det er noe annet når man plutselig står i det. Mitt første barn var mye «enklere», men jeg var alene, så var jo tøft. Men man glemmer det liksom litt etterpå.
 

Kanskje er vi bedre rustet når vi nå skal prøve på tredje og siste barnet? Eller så blir det enda en gang litt unntakstilstand. Jeg tenker uansett at det er lurt å ikke bestemme seg for noe brudd før man er over de første årene. Det er altså litt krise for parforholdet i denne tiden, stort sett i hvert fall.

Vi har det veldig fint sammen nå. Vi er gode og rause med hverandre, og vi har masse kjærlighet for hverandre. Var ikke alltid vi likte hverandre like godt det første året 😅

Anonymkode: 29efb...9c1

[AnonymBruker]

Alle forhold er helt pyton når man går fra den spennende fasen (første 3-6mnd) og over i logistikkfasen (6mnd+ inkl bolig/barn). Så om man forventer at forhold skal være noe annet enn logistikk så har man bomma, og man blir tilhørende misfornøyd. 

Anonymkode: c8cfe...468

[AnonymBruker]

Nei, vi bar utrolig forelsket i småbarnsfasen, vokste veldig på det å få barn sammen og gleder oss til nr 2 kommer ❤

Anonymkode: 8ad3c...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er det bare oss?

Er det mye uenigheter hos dere? Om hva da? Her er det søvn og mangel på alene tid, og hvem som gjør mest...

Anonymkode: c7182...02d

Jeg føler at enten er det ille når barna er små eller så går forholdet dårlig når barna flytter ut. For når barna flytter ut så har de ikke lengre dette felles prosjektet. 

Jeg ble single da barnet var en baby. Jeg gjorde jo likevel alt, men slapp da å måtte ordne alt for en voksen mann i tillegg. Etter et år alene forsøkte vi igjen, det holdt kun et år før jeg ble alene igjen. Han gjorde virkelig ingenting. Nå som det er snakk om å ha samvær så følger han ikke opp det heller, han bidrar ikke til noe av barnets behov nå heller. 

Spørs hvor ille det er hos dere.. kanskje det hjelper om man senker kravene litt?

Anonymkode: 47094...080

[AnonymBruker]

Jeg tok meg av unger og hus og min egen jobb. Mannen tok seg av egen jobb og seg selv. "Jammen jeg skifter dekk" (ja, han gjorde det), "Jammen jeg pusser opp og sånn" (Nei, VI pusset opp samtidig som jeg gjorde alt annet! Ca 2 ganger i løpet av forholdet pusset vi opp). "Jammen jeg gjør alt ute" (Nei, han SA han skulle gjøre det mens han stirret i dataskjermen. Jeg og ungene tok oss av det). "Jeg trenger søvn" (Jeg også trenger søvn, men han vant kampen. Alltid. Selv om jeg var syk. Spesielt da. For da hadde jeg jo "fri fra jobb" og da kunne jeg jo gjøre husarbeide også (som jeg alltid gjorde uansett))

Så ble det skilsmisse. Tror nye samboeren må gjøre mye

Anonymkode: 50940...03f

[AnonymBruker]

Dårlig forhold her også. Har ikke tatt steget om å gå enda, men det skjer nok i år. Eldste er 5, og det har vært tungt fra svangerskapet egentlig. På tross av ti år sammen i forkant hvor vi fungerte veldig godt som par.

Anonymkode: f055b...88f

[AnonymBruker]

Ja føler det tærer på. Så er jo spørsmålet om man har en grunnfølelse av at ting er bra på bunnen, og det har jeg da. Men det er lite tid til å pleie forhold, vi har begge krevende jobber , og hvertfall jeg lider av ganske så nedsatt søvnmangel:/ mannen min sover noe bedre fra naturens side. 
Håper og tror vi kommer oss igjennom det men gjelder nok å ikke ha Disney-forventninger  flott for de som klarer det - men tror ikke man skal tenke at man er dømt til å mislykkes hvis det skranter litt. Dessuten er alle forhold ulike.. man har ulike sterke og svake sider i et forhold:) 

Anonymkode: 7137d...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle forhold er helt pyton når man går fra den spennende fasen (første 3-6mnd) og over i logistikkfasen (6mnd+ inkl bolig/barn). Så om man forventer at forhold skal være noe annet enn logistikk så har man bomma, og man blir tilhørende misfornøyd. 

Anonymkode: c8cfe...468

Alle forhold faktisk. Da tror jeg du har hatt dårlig erfaring 😅

Anonymkode: b46bd...633