Trenger råd - gå eller bli i forholdet

[Soleia75]

Da var det min tur til å søke råd her inne. Har lest mye om liknende problemstillinger, men blir likevel ikke klok på min egen situasjon. Håper på gode råd, betraktinger, og at vi kan bli klokere sammen. 

Hvem er jeg? Kvinne i slutten av 40-årene. Gift, to voksne barn som er på vei ut av redet. God jobb, god ( nok ) økonomi. 

Problemet er mitt forhold, og jeg har de siste 3-4 årene grublet og veid frem og tilbake. Vi møttes da jeg var 17, og vi har altså vært sammen siden. Vi er hverandres første og eneste partnere. Vi har vært gift ca 20 år. 

Jeg føler meg svært ensom i forholdet. Vi har ingen spesielle interesser sammen, ingen felles hobbyer. Jeg liker å lese, gå turer, være med venninner. Han leser en del fag, liker fotball. Vi finner ikke på noe sammen som andre par; vi går ikke ut å spiser, reiser ikke bort sammen, en sjelden gang klinker vi til med kino. Vi ler ( stort sett ) ikke av de samme tingene. Vi har ikke delt soverom de siste fem årene grunnet snorking og snakking i søvne, og vi har heller ikke hatt sex på like mange år. Vi tar ikke på hverandre, ingen klem, ingen kos, Ingen komplimenter, ingen " jeg er glad i deg ". Jeg har tatt det opp med ham at jeg ikke er fornøyd slik det er nå, men han innser nok ikke alvoret. Foreslår bare at vi skal gå på kino mer eller besøke venner oftere. Jeg mener å vite at han er glad i meg og at han ikke går i tanker om brudd, men at han er enig i at forholdet ikke er på topp. 

Så er det sikkert mange som vil fyre løs; dropp ham, hvorfor har du ikke bare gått osv. Tenkte at jeg skulle si noe om hans positive sider slik at det blir mer balanse. Han er snill, empatisk, en svært oppofrende pappa, høy utdanning, god og ryddig økonomi. Han setter familie høyt og er ærlig og stødig. Jeg vet at han vil bli svært lei seg ved et evnt brudd. Han er renslig og trener regelmessig og kler seg bra.

Hva søren skal jeg gjøre? Jeg orker ikke tanken på par-terapi, mine følelser er sluknet, han er som en bror for meg følelsesmessig. Jeg orker egentlig heller ikke tanken på å reise bort sammen og slikt, av samme grunn. Jeg mangler følelsene. Samtidig er jeg redd for å bryte ut med alt av det ukjente som venter, og med dårlig samvittighet overfor ham. Er det bare å holde ut i slike dårlige forhold? Han er jo en bra fyr, verken slem eller annet? 

[AnonymBruker]

Sykt vanskelig det der , føler jeg har det ca likt , men vi har ikke vært sammen så lenge som dere (13 år) og har barneskole barn . Jeg vil ikke ødelegge livet til barna mine , men skal jeg bare gå å holde ut de neste 15 åra for deres skyld ? 

Anonymkode: 50864...2aa

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sykt vanskelig det der , føler jeg har det ca likt , men vi har ikke vært sammen så lenge som dere (13 år) og har barneskole barn . Jeg vil ikke ødelegge livet til barna mine , men skal jeg bare gå å holde ut de neste 15 åra for deres skyld ? 

Anonymkode: 50864...2aa

Huff, vi er flere i samme båt ja....🙄 Det er utrolig vanskelig. Mine barn er voksne, så jeg tenker at de tåler et brudd greit. Men jeg skjønner dilemmaet ditt, med yngre barn....

[AnonymBruker]

Soleia75 skrev (57 minutter siden):

Han er snill, empatisk, en svært oppofrende pappa, høy utdanning, god og ryddig økonomi. Han setter familie høyt og er ærlig og stødig.

ham ville jeg holdt på. 

 

Anonymkode: 61557...629

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ham ville jeg holdt på. 

 

Anonymkode: 61557...629

Selv helt uten sex og nærhet? 🤔

[AnonymBruker]

Har du sagt akkurat de tingene du skriver her?

Har du sagt: du kunne likesågodt vært broren min følelsesmessig?

Jeg synes du burde ta en runde til, prat med partneren din.

Anonymkode: 5c6a2...9a4

[visp]

En ting er at dere ikke har hatt sex på fem år (noe som sier at dette er helt dødt), men at du ikke kan tenke deg å reise bort med han engang? Det tyder jo på at du ikke engang ser han som en venn. 

Jeg tror det er veldig, veldig mange forhold som er sånn rundt omkring. Er du av typen som trives i eget selskap og ikke må ha noen rundt deg hele tiden, så hadde jeg ikke nølt med å splitte opp. Alt tilsier jo at dere kan gjøre dette i en vennlig og voksen tone.

[AnonymBruker]

Soleia75 skrev (1 minutt siden):

Selv helt uten sex og nærhet? 🤔

For de som lengter etter noen å dele livet med så virker han jo som en svært stødig og fin mann å dele livet med. 

Problemet her er jo at du ønsket mer enn det. Du vil ha romantikk, kjærlighet og sex. De som ikke har noen av delene vil ikke helt kunne sette seg inn i at du ikke kan være fornøyd med det du har. 

Problemet er at det ikke finnes noen garanti for at du finner dette i en mann som i tillegg har alle de kvalitetene din mann har.

Hvis han tar seg sammen og kjemper for forholdet helt seriøst så burde du også prøve på det, for det du har er ikke så lett å finne.

Anonymkode: 9df2b...ab2

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du sagt akkurat de tingene du skriver her?

Har du sagt: du kunne likesågodt vært broren min følelsesmessig?

Jeg synes du burde ta en runde til, prat med partneren din.

Anonymkode: 5c6a2...9a4

Nei, jeg har ikke sagt akkurat disse tingene. Jeg synes det er så vanskelig, og er livredd for å såre. Jeg har gått litt rundt grøten i samtalene. Kanskje jeg må " kvinne meg opp " .....Takk for svar!

[Soleia75]

visp skrev (2 minutter siden):

En ting er at dere ikke har hatt sex på fem år (noe som sier at dette er helt dødt), men at du ikke kan tenke deg å reise bort med han engang? Det tyder jo på at du ikke engang ser han som en venn. 

Jeg tror det er veldig, veldig mange forhold som er sånn rundt omkring. Er du av typen som trives i eget selskap og ikke må ha noen rundt deg hele tiden, så hadde jeg ikke nølt med å splitte opp. Alt tilsier jo at dere kan gjøre dette i en vennlig og voksen tone.

Takk for svar. Jeg er av typen som liker meg svært godt i eget selskap. 

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For de som lengter etter noen å dele livet med så virker han jo som en svært stødig og fin mann å dele livet med. 

Problemet her er jo at du ønsket mer enn det. Du vil ha romantikk, kjærlighet og sex. De som ikke har noen av delene vil ikke helt kunne sette seg inn i at du ikke kan være fornøyd med det du har. 

Problemet er at det ikke finnes noen garanti for at du finner dette i en mann som i tillegg har alle de kvalitetene din mann har.

Hvis han tar seg sammen og kjemper for forholdet helt seriøst så burde du også prøve på det, for det du har er ikke så lett å finne.

Anonymkode: 9df2b...ab2

Takk for svar, jeg tar det med meg. 

[visp]

Soleia75 skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Jeg er av typen som liker meg svært godt i eget selskap. 

Jeg tenker at du får kjenne litt etter om du slapper av hjemme når han er der også. Om dere klarer å dele tak uten å føle at dere må anstrenge dere så kan det jo være greit å fortsette mens ungene bor hjemme. Om du kjenner at alt er skikkelig deilig når han er bortreist, så tyder det på at det er på tide å etablere noe eget ja.

[AnonymBruker]

Jeg laget nettopp et lignende innlegg under «Famile og barn.» 
For vår del er vi noe yngre, og vi har barn på mellomtrinnet. Det er null kjærestefølelser igjen, og det har ikke vært der på mange år. Jeg har slitt i forholdet et års tid, og er i ferd med å bryte ut. Det eneste som holder meg igjen er barna og huset. Jeg syns det er sykt vanskelig, for jeg føler jeg ofrer meg selv og min egen lykke.

Anonymkode: 882bb...610

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg laget nettopp et lignende innlegg under «Famile og barn.» 
For vår del er vi noe yngre, og vi har barn på mellomtrinnet. Det er null kjærestefølelser igjen, og det har ikke vært der på mange år. Jeg har slitt i forholdet et års tid, og er i ferd med å bryte ut. Det eneste som holder meg igjen er barna og huset. Jeg syns det er sykt vanskelig, for jeg føler jeg ofrer meg selv og min egen lykke.

Anonymkode: 882bb...610

Huff, dette er så vanskelig- og nok mer vanlig enn vi tror.....Ønsker deg lykke til ❤️

[Min_hund_er_Grå]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du sagt akkurat de tingene du skriver her?

Har du sagt: du kunne likesågodt vært broren min følelsesmessig?

Jeg synes du burde ta en runde til, prat med partneren din.

Anonymkode: 5c6a2...9a4

Dette ganger 100!!! Mannfolk tar ikke hint eller snakking rundt grøten. i allefall ikke når det kommer til slike ting som det her. Hvor kvinner har en tendens til å komme med vage hint og utsagn. Det er i grunn veldig enkelt. Om du synes du har snakket om saken og det du får av svar er "la oss ta en tur på kino" så har du ikke fått kommunisert hva du mener/føler/tenker om emnet på en slik måte at mannen kan skjønne hva du snakker om. Det du har sagt har han svart på utifra slik han skjønte det du sa. Rett fram, rett på, ikke noe rundt grøten. Så fakta basert som du klarer, selv om det er snakk om følelser.

[visp]

Min_hund_er_Grå skrev (5 minutter siden):

Dette ganger 100!!! Mannfolk tar ikke hint eller snakking rundt grøten. i allefall ikke når det kommer til slike ting som det her. Hvor kvinner har en tendens til å komme med vage hint og utsagn. Det er i grunn veldig enkelt. Om du synes du har snakket om saken og det du får av svar er "la oss ta en tur på kino" så har du ikke fått kommunisert hva du mener/føler/tenker om emnet på en slik måte at mannen kan skjønne hva du snakker om. Det du har sagt har han svart på utifra slik han skjønte det du sa. Rett fram, rett på, ikke noe rundt grøten. Så fakta basert som du klarer, selv om det er snakk om følelser.

Det er jo ikke noen lys som skal gå opp for han? Forholdet har dødd og dødd og nå går det av gammel vane. Ts lurer jo på om hun skal være fornøyd med tilstanden, eller røre litt på seg.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Soleia75 said:

Er det bare å holde ut i slike dårlige forhold? 

Holde ut... til han dør? Eller du dør? Til han på magisk vis får gang i libidoen og slutter å være som en bror for deg? Hva mener du?  

 

13 minutter siden, Soleia75 said:

Nei, jeg har ikke sagt akkurat disse tingene. Jeg synes det er så vanskelig, og er livredd for å såre. Jeg har gått litt rundt grøten i samtalene. 

Hvis du bare forteller en utvannet versjon av problemet, er det urimelig å forvente han faktisk skal skjønne hvor galt det er. Du må gjøre opp med deg selv om han skal ha en fair sjanse for å ordne opp. Nytter ikke å si du trenger en klem i ny og ne, hvis du i virkeligheten higer etter å få kjelleren oversvømmet to ganger daglig. 

Anonymkode: e7f13...e8c

[Soleia75]

visp skrev (6 minutter siden):

Det er jo ikke noen lys som skal gå opp for han? Forholdet har dødd og dødd og nå går det av gammel vane. Ts lurer jo på om hun skal være fornøyd med tilstanden, eller røre litt på seg.

Jepp. En del tenker at jeg får så mye annet bra med denne mannen, at jeg bør bli. Da blir det i så fall på bekostning av denne nærheten og varmen jeg mener det skal være i et forhold, da. 

[Soleia75]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Holde ut... til han dør? Eller du dør? Til han på magisk vis får gang i libidoen og slutter å være som en bror for deg? Hva mener du?  

 

Hvis du bare forteller en utvannet versjon av problemet, er det urimelig å forvente han faktisk skal skjønne hvor galt det er. Du må gjøre opp med deg selv om han skal ha en fair sjanse for å ordne opp. Nytter ikke å si du trenger en klem i ny og ne, hvis du i virkeligheten higer etter å få kjelleren oversvømmet to ganger daglig. 

Anonymkode: e7f13...e8c

Tja...Noen er jo i slike forhold livet ut. Og tenker at det er så mye annet bra med partneren. Man kan ikke få alt, på en måte....OK- I hear you- klarere kommunikasjon kreves. Takk.

[AnonymBruker]

Jeg ville definitivt gått! Og gjorde det nylig selv (sammen i 15 år, to barn). Angrer ikke et sekund. Min mann var også pliktoppfyllende og ikke noe vondt i han, men det var ingen nærkontakt eller følelser igjen de siste 6-7 årene. Han ville vi skulle jobbe med det, men jeg kjente at jeg ikke klarte. Er så stolt av meg selv for at jeg klarte å gå til slutt!

Anonymkode: a5d7c...5c8