Introvert forelder

[AnonymBruker]

Litt inspirert av tidligere tråder der noen elsker ferie vs andre synes det er slitsomt: Jeg er nok litt introvert. Jeg kan fint være sosial og kan synes det er gøy å være med folk, men jeg blir sliten etterpå. Jeg kobler best av når jeg får være i fred og lese en bok e.l. Jeg har en treåring som jeg elsker og vil gjøre alt for. Jeg liker å leke med han, og jeg passer på å ta han ut og leke, avtaler å møte andre barn for å leke, besøke familie eller dra på biblioteket/badeland osv. Men jeg blir så veldig sliten etter å ha sosialisert med andre barn og foreldre osv. Det kan også være ganske energitappende å treffe den familie og svigerfamilie og sånn selv om det også er koselig og jeg synes det er viktig for barnet.

 

Og barnet mitt er ikke veldig flink til å leke alene så jeg får liksom ikke koblet av hjemme med barnet heller. Jeg føler jeg er koblet på hele tiden for å delta litt i lek, følge med på han, møte følelser, hjelpe til med ting (dobesøk feks), fikse husarbeid osv. Det er jo selvfølgelig verdt det og jeg får jo litt avslapping på kveldene etter resten av husarbeidet er gjort, men er det noen andre som er i samme bås? Jeg føler nemlig at jeg er litt håpløs som blir så sliten av bare ha tatt barnet på lekeplassen der det er andre folk liksom. At "alle andre" orker mer enn meg. 

 

Eller noen som har noen tips til å få helger og ferier til å føles mer som faktisk helg og ferie heller enn som å være konstant "på"?  Feks tips til å få barn til å leke mer selvstendig? Jeg kan få gjort litt husarbeid mens barnet hjelper til eller leker ved siden av, men ikke snakk om at jeg får slappe av/lese/gjøre noe jeg synes er gøy.

Anonymkode: 07fa3...54f

[AnonymBruker]

Har to på 2 og 5, og sliter med det samme. Eldstemann er helt rævva på å leke selvstendig. Han utagerer og blir rabiat og raserer inventaret og går løs på småsøsken når han ikke får oss med på leking... Utrolig slitsomt og dritt. 

Så her er det ikke noe koble-av-tid så lenge ungene er våkne.. Det er blytungt. 

Anonymkode: cc419...398

[AnonymBruker]

Det meste kan bli slitsomt som småbarnsforelder uten at man skal skylde på introvertheten. Småbarnstiden er en fase man bare må i gjennom og tid til å hente seg inn er som oftest mangelvare helt uavhengig av personlighet. Barn tar rett og slett det meste av ens tid og det får man bare godta (selv om man kan drømme om mer selvstendige barn til tider) Forsøk heller å senke ambisjonsnivået, lettere å endre egen innstilling enn barnets personlighet

Anonymkode: fb5cd...331

[AnonymBruker]

Har det ikke slik selv, men jeg er barnehagelærer. Har du prøvd å være med å få leken i gang for å gradvis trekke deg ut? Er det leker tilgjengelig i alle oppholdsrom? Er lekekroken innbydende? Kan du gjemme vekk noen leker en periode og finne noe annet? 

Anonymkode: b5582...980

[AnonymBruker]

Er også veldig introvert, men man må bare ta seg sammen og prøve å ikke fokusere så veldig på det. 

Anonymkode: 58f1c...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har det ikke slik selv, men jeg er barnehagelærer. Har du prøvd å være med å få leken i gang for å gradvis trekke deg ut? Er det leker tilgjengelig i alle oppholdsrom? Er lekekroken innbydende? Kan du gjemme vekk noen leker en periode og finne noe annet? 

Anonymkode: b5582...980

Er ikks ts, men i samme båt. VI har prøvd alt du sier, men ingenting av det hjelper. Med minstemann fungerer det innimellom å finne frem ting han ikke har lekt med på lenge. Men ikke med eldsten. Vi har leker i alle rom, fin lekekrok i stuen med leketeppe og koselig "Hule", har rotert leker, lekt med og prøvd å gå (da følger han bare etter eller rage quitter leken på voldsomt vis), osv. 

Og ja, vi har øvd og øvd, men spesielt etter han fikk småsøsken har det resultert i at han går på lillebror så vi må gripe inn og fysisk fjerne ham.. 

Anonymkode: cc419...398

[AnonymBruker]

Jeg er også ganske introvert, og har barn på 3 og 4. Jeg kunne godt kose meg alene hele helgen den gangen jeg var ung og singel. Og jeg blir også sliten av aktiviteter som innebærer å omgås folk, selv om jeg er veldig glad i folk. 

Når det gjelder tips til dette med å få litt mer tid uten å være på i helger og ferier, så vil jeg tro det vil komme mer med alderen til barnet. Siden jeg har to, leker de ofte med hverandre mens jeg lager middag og slikt. Treåringen liker å leke alene, men helst nær oss foreldrene, fireåringen er ikke så glad i det. Når mannen er hjemme, lager vi avtaler om tid til ting vi har behov for. Han vil ofte sove lenge. Mens jeg gjerne vil sette meg og lese en bok en time eller gå en tur senere på dagen.

Når jeg er alene med barna, lager jeg meg kaffe eller te i blant, setter meg ned med den, og sier at jeg skal drikke opp og så kan vi f.eks. lese en bok sammen etterpå, eller motsatt, nå leser vi denne boken, og så skal jeg drikke litt kaffe etterpå. Nå er de blitt så store at de begynner å leke med noe, enten noe jeg fant frem eller noe de finner på eget initiativ, mens jeg drikker kaffen min. Og jeg syns det er veldig koselig å drikke kaffe med de lekende barna i rommet. Men bok må vente til etter leggetid, for det får jeg ikke konsentrert meg om. 

Vi er ulike og har ulike løsninger, men du er ikke alene om å bli ekstra sliten av aktiviteter med folk og å være på. Jeg merker at jeg har tålt lite søvn ganske godt. Og at det hjelper å fokusere på at jeg ønsket meg dette, og en dag kommer jeg til å savne å ha to små som vil at jeg skal være sammen med dem hele tiden. 

Anonymkode: 2c008...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det meste kan bli slitsomt som småbarnsforelder uten at man skal skylde på introvertheten. Småbarnstiden er en fase man bare må i gjennom og tid til å hente seg inn er som oftest mangelvare helt uavhengig av personlighet. Barn tar rett og slett det meste av ens tid og det får man bare godta (selv om man kan drømme om mer selvstendige barn til tider) Forsøk heller å senke ambisjonsnivået, lettere å endre egen innstilling enn barnets personlighet

Anonymkode: fb5cd...331

Jeg vet det kan være slitsomt for alle 😊 jeg bare tenkte at hvis man er en person som elsker ting som familieselskaper, foreldrekafeer, dugnader eller å henge med andre foreldre med barn så var det litt lettere enn hvis sånne ting tappet en for energi. Jeg går jo ut ifra at det er noen som liker sånn og 😅

Anonymkode: 07fa3...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har det ikke slik selv, men jeg er barnehagelærer. Har du prøvd å være med å få leken i gang for å gradvis trekke deg ut? Er det leker tilgjengelig i alle oppholdsrom? Er lekekroken innbydende? Kan du gjemme vekk noen leker en periode og finne noe annet? 

Anonymkode: b5582...980

Har leker i alle rom, ja. Kan innimellom fungere å gradvis trekke meg ut av leken, men bare til han legge merke til at jeg ikke er der lenger og det tar stort sett ikke lang tid. Kan prøve å gjøre lekene mer innbydende. Har sett noe de kaller Lekeinvitasjoner på Instagram. Det krever jo litt forberedelse, men kan jo være verdt et forsøk. Jeg vil jo at barnet skal lære seg å leke selv for hans egen del også.

Anonymkode: 07fa3...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er også veldig introvert, men man må bare ta seg sammen og prøve å ikke fokusere så veldig på det. 

Anonymkode: 58f1c...68f

Det er jo det jeg gjør. Bare lurte på om det fantes andre strategier 😊

Anonymkode: 07fa3...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg syns det er veldig koselig å drikke kaffe med de lekende barna i rommet. 

Det synes jeg og er veldig koselig de få gangene det klaffer sånn at han faktisk leker alen. Jeg elsker å se på at han leker og alt han finner på. Det er bare litt slitsomt å være aktivt med i leken hele tiden. Særlig etter at man har vært ute og gjort ting/truffet folk osv og har brukt opp energien litt. 

Anonymkode: 07fa3...54f

[AnonymBruker]

Vi flytta alt av leker inn på rommet til ungen på 3 år (har rom vegg i vegg med stua i samme etasje), og han lærte seg å leke mer selvstendig. Vi innredet rommet litt etter enkle diy leke ideer fra Pinterest og barnets interesser. Det ble stor suksess og ga oss foreldre et pusterom i stua. Leker kommer selvfølgelig hit og han er jo med oss, men ble en helt annen verden. Ser barnet får mer ro i leken og. 

Anonymkode: 5ee7a...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet det kan være slitsomt for alle 😊 jeg bare tenkte at hvis man er en person som elsker ting som familieselskaper, foreldrekafeer, dugnader eller å henge med andre foreldre med barn så var det litt lettere enn hvis sånne ting tappet en for energi. Jeg går jo ut ifra at det er noen som liker sånn og 😅

Anonymkode: 07fa3...54f

Jeg liker alle disse tingene og ser frem til dem, men også jeg blir totalt tappet for energi, men sånn er livet. Er jeg sosial fredag kveld kjenner jeg det fysisk i kroppen lørdag. Men jeg blir jo tappet for energi om jeg f.eks kun er hjemme alene med ungene og har alt ansvar i huset også. Noen ganger kommer det an på hvor mye man kjenner etter og hvor mye man dyrker «offermentaliteten» sin.

 

 

Anonymkode: fb5cd...331