Jobbe redusert for å kunne få flere barn? Eller er det bakvendt?

[AnonymBruker]

Har akkurat fått vårt første barn, og vi elsker tilværelsen. Hun er så rolig og snill. Jeg elsker henne og livet akkurat nå. Tanken på å sende henne i barnehagen og dra tilbake til fulltidsjobb før hun har rundet året svir sånn i hjertet .. men slik er jo livet.

Har tenkt mer og mer i det siste på å heller jobbe redusert.... kanskje ved å gjøre det vil jeg ha nok overskudd til å ta meg av flere barn? Jeg tenker 3-4 barn. Hadde vært drømmen. Men ønsker ikke å slite meg ut så det går på bekostning av oppfølingen av det/de eldste barnet/barna.

Hva tenker dere? Hvordan gjøre det realistisk og overkommelig å få flere barn? Tenker først og fremst overskuddsmessig og evnen til å være fullt tilstedeværende for dem alle.

Anonymkode: 03a08...243

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør ta en om gangen, og ikke bestemme deg for fire med en gang. Barn koster penger også, så det er ikke sikkert du har råd til fire dersom du jobber redusert.

Fokuser på den du har nå, kjenn etter hvordan det er å være tilbake i jobb når den tid kommer, og så tar du det derfra.

Anonymkode: 1e03b...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker du bør ta en om gangen, og ikke bestemme deg for fire med en gang. Barn koster penger også, så det er ikke sikkert du har råd til fire dersom du jobber redusert.

Fokuser på den du har nå, kjenn etter hvordan det er å være tilbake i jobb når den tid kommer, og så tar du det derfra.

Anonymkode: 1e03b...fee

Ja, skjønner. Er bare helt oppi ørene forelsket i den lille babyen og kunne tenkt meg mange flere 😍

Anonymkode: 03a08...243

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har akkurat fått vårt første barn, og vi elsker tilværelsen. Hun er så rolig og snill. Jeg elsker henne og livet akkurat nå. Tanken på å sende henne i barnehagen og dra tilbake til fulltidsjobb før hun har rundet året svir sånn i hjertet .. men slik er jo livet.

Har tenkt mer og mer i det siste på å heller jobbe redusert.... kanskje ved å gjøre det vil jeg ha nok overskudd til å ta meg av flere barn? Jeg tenker 3-4 barn. Hadde vært drømmen. Men ønsker ikke å slite meg ut så det går på bekostning av oppfølingen av det/de eldste barnet/barna.

Hva tenker dere? Hvordan gjøre det realistisk og overkommelig å få flere barn? Tenker først og fremst overskuddsmessig og evnen til å være fullt tilstedeværende for dem alle.

Anonymkode: 03a08...243

Har dere råd til at du jobber redusert? Vil det føre til at partneren din må jobbe mer? Kan det være en idé at begge jobber noe redusert, i stedet for at du tar hele støyten ved å miste inntekt og pensjon? Dette er viktige ting å tenke gjennom først , og snakke med partneren din om.

 

[AnonymBruker]

Hvis dere har økonomi til det, klarer å prioritere er det verdt det. Jeg jobbet 60% de årene barna var små, da hadde de 3 dager i barnehagen. Helt fantastisk, og jeg ser tilbake til denne tiden med glede. Mye tid med barna, og ikke totalt utslitt. 
Men jeg hadde jo ikke råd til å kjøpe meg nye klær, ting i huset osv. men det levde jeg fint med. Mannen tjente bra. 
Angrer ikke et sekund selv om det går ut over pensjon og alt det der. 
 

Anonymkode: 55913...c8d

[AnonymBruker]

Jeg jobbet redusert en stud da elsdste datteren min var liten, og angrer ikke et sekund. (Selv om dette var ikke helt frivillig, fikk ikke fulltidsstilling da). Synes at det er topp å jobbe litt mindre når barna er små. Det er snakk om bare noen få år, og disse årene får man aldri tilbake. Jeg vil helst være mer til stede i 2-3 år, enn å ha mer penger som pensjonist... og hvem vet hvor lenge jeg kommer til å leve 🤪

Små barn koster ikke så mye. De kan arve, og de bryr seg ikke så mye om materielle ting. Skolebarn derimot  Så ja, jeg ville jobbet noen få år redusert, men bare hvis det er lett å gå tilbake til fulltid etterpå.

Anonymkode: e154f...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har akkurat fått vårt første barn, og vi elsker tilværelsen. Hun er så rolig og snill. Jeg elsker henne og livet akkurat nå. Tanken på å sende henne i barnehagen og dra tilbake til fulltidsjobb før hun har rundet året svir sånn i hjertet .. men slik er jo livet.

Har tenkt mer og mer i det siste på å heller jobbe redusert.... kanskje ved å gjøre det vil jeg ha nok overskudd til å ta meg av flere barn? Jeg tenker 3-4 barn. Hadde vært drømmen. Men ønsker ikke å slite meg ut så det går på bekostning av oppfølingen av det/de eldste barnet/barna.

Hva tenker dere? Hvordan gjøre det realistisk og overkommelig å få flere barn? Tenker først og fremst overskuddsmessig og evnen til å være fullt tilstedeværende for dem alle.

Anonymkode: 03a08...243

Det er veldig bakvendt ja. Hvis du jobber redusert så mister du framtidig pensjon,  og skulle du være så uheldig å bli uføretrygdet så kan du se fram til å være ufør på minstesats. Hvis det er snakk om å jobbe redusert, så burde begge foreldre gå ned til f.eks 75% fremfor at en forelder skal ta hele støyten og risikoen det er med å gå ned til f.eks 50 %.

Jeg fikk forøvrig 4 barn på 5 år mens jeg studerte på universitetet. Det gikk helt fint å få hverdagene til å gå rundt og ha overskudd til alle, men det betinger at du har en samboer som stiller opp ikke bare med lønn inn, men lik belastning på hjemmebane som deg selv.

Anonymkode: e8081...895

[Heip]

Gjør det hvis dere får det til Jeg gjorde det og angrer ikke, de begynte i bhg fra 1,5 til 2,5 år og skulle gjerne hatt de hjemme lenger hvis vi hadde fått det til. Det går jo ann også at faren tar gradert permisjon og er hjemme 1-2 dager i uken mens du jobber litt og forlenge permisjonen på den måten. Mange muligheter, men jeg tror det hadde vært vanskeligere for oss å gjøre det på samme måte hvis vi startet med å få barn nå enn for 12 år siden. Men uansett, lykke til og kos deg masse med babyen ❤️

[AnonymBruker]

Vi fikk to tette og det var helt fint fordi jeg var hjemme i de åra barna var små. Så ble de bhg barn noen år og så da den eldste begynte i skolen, fikk vi tredjemann og da var jeg også hjemme. Veldig fint det der.

Anonymkode: 6b4b5...96f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi fikk to tette og det var helt fint fordi jeg var hjemme i de åra barna var små. Så ble de bhg barn noen år og så da den eldste begynte i skolen, fikk vi tredjemann og da var jeg også hjemme. Veldig fint det der.

Anonymkode: 6b4b5...96f

Men må tilføye at jeg jobbet mye før for å klare meg økonomisk gjennom denne tiden. Jeg jobbet for buffere,ekstra kroner hit og dit.

Anonymkode: 6b4b5...96f

[Andro]

Hadde barn som elsket å være i barnehage, og har aldri hatt et snev av dårlig samvittighet for å jobbe fulltid.
Det er mer slitsomt å være hjemme hele tiden, og mindre sosialt stimulerende. Jeg kan aldri tenke meg at du blir mer opplagt av det kontra å levere i barnehage og komme hjem klar for å gjøre noe sammen med dem.

Deltid et år eller tre - ok. Det trenger sikkert noen. Å jobbe deltid lenge er en fare. Du får dårligere pensjon, du mister kanskje lønnsstigninger på jobben, og det blir vanskeligere for deg når du blir alene. Det blir alle. Enten mannen din dør i en ulykke neste år, stikker av med en elskerinne eller du blir enke som 70-åring, må du hele veien planlegge å kunne forsørge deg og ungene av kun din egen lønn.

[AnonymBruker]

Vi har valgt å prioritere familie fremfor jobb og stress. Jeg jobber 70 % og synes det er mer enn nok i den fasen vi er i med tre barn. Jeg sper på med ekstravakter innimellom. Fulltidsjobb hadde blitt altfor travelt for meg og hadde helt klart gått utover barna. Da hadde det blitt lange dager i barnehagen hver dag og jeg hadde hatt mindre overskudd til dem. 

Anonymkode: ac676...364

[Sofakona]

Har 2....2 barn er som 10 he he...vi var også super forelsket med nr 1...men fy søren hvordan tiden ble anderledes med nr 2...du hadde plutselig 2 som skulle ha oppmerksomhet...2 som ikke sov godt...2 som var ulike...2 man måtte passe på at de ikke blir sjalu... Det er stor forskjell på 1 og 2...og det koster mer 

Og det er flott når de er så små hjemme...men bare vent til de begynner å krabbe og gå. ..nå du må passe på hele tiden..når du for forskjellige faser i forhold til søvn etc..

Jeg gikk hjemme med min nr 1 i 14 mnd .og jeg elsker sønnen min ..men så kjedelige der var å gå hjemme...du fikk nesten ikke tid for deg selv....alt du skulle måtte planlegge med baby på tur... De krever mye oppmerksomhet og være der ..

Og selv om far kommer hjem etter jobb..blir det gjerne du som lager mat og forsatt passer på babyen..og tar alle våken nettene..( du kan bare lese her inne på kg..og fra meg)

Dette er for å vise en virkelig hendelse med baby hjemme...og ikke en rosenrødt historie 

[AnonymBruker]

Etter jeg fikk nr 1 gikk jeg fra å ønske meg 2 barn til å ønske meg 4. Elsker å være mamma. Var hjemme med nr 1 og 2 i ca 2 år med hver av de, og de 4 årene var absolutt verdt det. Når nr 2 startet i barnehagen begynte jeg å studere, både fordi jeg ønsket meg ny jobb, men også for å ha en friere hverdag noen år til enn en fulltidsjobb innebærer. 

Nå er jeg gravid med nr 3 og skal være hjemme i 2 år denne gangen også ❤️ Tid med barna er verdt mye mer enn penger. I motsetning til Sofakona, så elsket jeg tiden hjemme med barna, vi gikk turer både med vogn og bæresele, barselstreff, på babysang og var sammen med andre mødre og barn som var hjemme. Mine har også sovet godt både på dag og natt, så tid for meg selv fikk jeg   Håper jeg får en like fin tid med baby nr 3 *krysser fingrene* 

Man får som oftest ett barn om gangen, så ser du ann om du fortsatt vil ha flere etter nr 2 og hvordan det blir økonomisk med jobb fulltid vs redusert. Prøv å se

Anonymkode: e8040...423

[AnonymBruker]

At hun er grei å ha med å gjøre nå betyr jo ikke at det vil være sånn for resten av livet. Ungen kan bli et helvete å ha med å gjøre om noen år. 

Anonymkode: 9f75b...656

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Har valgt å jobbe 50% så det kan bli færre og kortere dager i barnehage. Ønsker også å få en til om ikke så lenge og tenker at det blir perfekt å jobbe 50% en stund til. Det er mindre penger, men jeg har heller nedgradert forbruket. Har ikke så høyt boliglån og lager mat hjemme som er rimelig og sunn. Vil prøve å tjene penger på noe jeg kan gjøre hjemmefra etterhvert og kanskje jobbe enda mindre/spe på inntekten. Du bør følge hjertet og magefølelsen din og gå for det livet du drømmer om😊

 

Anonymkode: 03591...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er i samme situasjon som deg. Har valgt å jobbe 50% så det kan bli færre og kortere dager i barnehage. Ønsker også å få en til om ikke så lenge og tenker at det blir perfekt å jobbe 50% en stund til. Det er mindre penger, men jeg har heller nedgradert forbruket. Har ikke så høyt boliglån og lager mat hjemme som er rimelig og sunn. Vil prøve å tjene penger på noe jeg kan gjøre hjemmefra etterhvert og kanskje jobbe enda mindre/spe på inntekten. Du bør følge hjertet og magefølelsen din og gå for det livet du drømmer om😊

 

Anonymkode: 03591...d01

PS( Jeg er fortsatt hjemme med barnet frem til barnet mitt frem til han er 2 år. Hadde aldri orket å levere han i barnehage før det)

Anonymkode: 03591...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon som deg. Har valgt å jobbe 50% så det kan bli færre og kortere dager i barnehage. Ønsker også å få en til om ikke så lenge og tenker at det blir perfekt å jobbe 50% en stund til. Det er mindre penger, men jeg har heller nedgradert forbruket. Har ikke så høyt boliglån og lager mat hjemme som er rimelig og sunn. Vil prøve å tjene penger på noe jeg kan gjøre hjemmefra etterhvert og kanskje jobbe enda mindre/spe på inntekten. Du bør følge hjertet og magefølelsen din og gå for det livet du drømmer om😊

 

Anonymkode: 03591...d01

Det høres kjempefint ut 😊 jeg ønsker også å jobbe redusert når barna er små. Men opplever ofte å bli shamet for det, enkelte forstår ikke at noen verdsetter tid med barna istedenfor penger og litt høyere pensjon. Vi prøver å bli gravid nå, og planen er at hvis jeg jobber redusert så skal mannen betale inn på et pensjonsfond. Jeg kommer jo til å gjøre dette for å muliggjøre at han kan jobbe offshore og slik at familielivet blir enklere.  Men vi får se når vi kommer så langt 😊

Anonymkode: eac08...886

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres kjempefint ut 😊 jeg ønsker også å jobbe redusert når barna er små. Men opplever ofte å bli shamet for det, enkelte forstår ikke at noen verdsetter tid med barna istedenfor penger og litt høyere pensjon. Vi prøver å bli gravid nå, og planen er at hvis jeg jobber redusert så skal mannen betale inn på et pensjonsfond. Jeg kommer jo til å gjøre dette for å muliggjøre at han kan jobbe offshore og slik at familielivet blir enklere.  Men vi får se når vi kommer så langt 😊

Anonymkode: eac08...886

Håper dere får det til slik dere vil') men tenker du skriver off shore...da blir han borte 3 uker etc? Har han eventuelt muligheten å komme mer hjem?

Jeg heier på de som vil bli hjemme...men om du eventuelt blir alene ofte så bare tenk på sykdom for deg og barnet..har du eventuelt foreldre etc som kan hjelpe deg i slike stunder?

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (7 minutter siden):

Håper dere får det til slik dere vil') men tenker du skriver off shore...da blir han borte 3 uker etc? Har han eventuelt muligheten å komme mer hjem?

Jeg heier på de som vil bli hjemme...men om du eventuelt blir alene ofte så bare tenk på sykdom for deg og barnet..har du eventuelt foreldre etc som kan hjelpe deg i slike stunder?

Han jobber 2 uker på og 4 av 😊 Jeg har ressurssterke foreldre og svigerforeldre som stiller opp 😊 selvfølgelig er det en risiko å jobbe redusert noen år mtp om man er så uheldig å bli syk og ufør, men jeg syns det er verdt sjangsen og velger å ikke se så negativt på fremtiden. 

Anonymkode: eac08...886