Orker ikke tanken på å miste kjæresten. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har en dårlig periode. Vi snakker begge om at det kan bli en realitet at det blir et brudd. Vi har vært igjennom dårlige perioder før,som eskalerer fordi vi ikke kommuniserer optimalt. Alle gangene har vi kommet styrket ut av det som par,og vokst på det på hver vår kant. Og kommet nærmere hverandre. Prøver å være fornuftig og realistisk i mine tanker,og ser egentlig godt hvor våre utfordringer ligger. 

Jeg tenker kjærlighet er et valg,i tillegg til følelser. Hva tenker dere?

Tanken på å være uten dette mennesket som en kjæreste knuser meg helt. Uten dette mennesket som en støtte i livet,som jeg ler og gråter med,og som jeg kjenner på kjærlighet for fra dypet i hjertet.  På tross av våre ulikheter og utfordringer. 

Hvordan skal jeg klare dette.

 

Anonymkode: c39d8...f0a

[AnonymBruker]

Tenker at det å kunne leve uten hverandre, iblant er ei fortsetning for å kunne leve med hverandre. 

Anonymkode: 5879f...91f

[Million]

Først må dere jo gå gjennom det i detalj, og finne ut HVA eksakt er det som gjør at dere har "en dårlig periode". Hva er det som gjør det dårlig? Hva kan dere rette på, unngå, snakke ut om?

Det er ikke noen vits å bare konstatere at det er en dårlig periode, men ikke finne ut hva som gjør den dårlig. Da kan det jo aldri bli bra igjen.

Vet du hva som gjør at forholdet skranter nå? Hva gjør dere feil? Prioriterer annet enn kjæresteforholdet hele tiden, som jobb, venner og annen familie? Omgås lite med kjæresten, og når dere først er hjemme sammen, er det kun å glane på mobilen i hånda i sofaen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker at det å kunne leve uten hverandre, iblant er ei fortsetning for å kunne leve med hverandre. 

Anonymkode: 5879f...91f

Jeg kan leve uten hvem som helst. Jeg bare ønsker det virkelig ikke. 

Anonymkode: c39d8...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan leve uten hvem som helst. Jeg bare ønsker det virkelig ikke. 

Anonymkode: c39d8...f0a

Jeg mente ikke at du er ute av stand til å klare deg aleine. Men at iblant er det lett å ta til takke med forholdet som det er, framfor et bedre forhold etter en pause- enten det nye forholdet blir med samme personen eller en ny person. 

Anonymkode: 5879f...91f

[AnonymBruker]

Avhengighet gjør at man ikke ser så klart. Man vil være sammen selvom det ikke går eller er bra. 

Det viktigste jeg har lært i forhold til dette er at man skal ikke velge den partneren man ikke kan leve uten de gode sidene til/de gode stundene med, men velge den partneren som man kan leve med de dårlige sidene til/dårlige stundene med. 

Ser man på det på den måten så går det gjerne opp et lys for en om at det er riktig å gjøre det slutt. At man ikke kan holde fast i noe som ikke er ment å være bare pga de gode tingene. 

Anonymkode: 41d7c...c7c

[AnonymBruker]

Hva med å starte med å ta ansvar og kommunisere? Det er begges ansvar, men den som starter får best premie. 

Er de dårlige periodene noe som kan unngås? Årsakes de av noe du har kontroll over å gjøre noe med, eller kommer det utenfra? Feks jobbreise, jobbpress, sykdom. 

Anonymkode: 797a6...db1