Barnet mitt har innsovnings - og søvnproblemer etter samvær med far. Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Barnet mitt har vært utsatt for vold fra sin far i noen år. Vi klarte til slutt å komme oss vekk. Nå lever vi trygt og jeg har både barnevern og jussen på min side når barnet har fast bosted hos meg. Jeg har derimot ikke orket en barnefordelingssak men far har akseptert at han ikke får se barnet sitt etter hans atferd. Jeg har holdt tilbake samvær av hensyn til liv og helse (og det har jeg min fulle rett til, før noen tar meg på det). Men, så har far kommet sterkere på banen nå. Han har kontaktet advokat og barnevernet og sagt det er på tide å treffe barnet, for han har jo forandret seg. Etter mye frem og tilbake, vurderer flere instanser at barnet skal få treffe far EN dag (noen få timer) i julen. 

Jeg sendte barnet ditt med vondt i magen, men har også opplevd far roligere og gladere enn på lenge, så jeg har tenkt kanskje det er håp mtp at han har gått i behandling for sinnemestring. Barnet var der de timene, kom tilbake og sa h`n hadde hatt det helt ok, men at det var rart å være der. Barnet er 9 år. 

Etter dette begynte trøbbelet. Nå klarer ikke barnet sove alene, kommer alltid inn til meg på natten og vil sove tett inntil. Det tar også omtrent to timer å legge barnet, for h'n sliter med innsovning. Det er mye uro, jeg må synge 10 ganger, må hele tiden sitte utenfor rommet til h'n sovner og det er mange spørsmål og rop "du er vel her og passer på meg?". Slik atferd og så enorme søvnproblemer har h'n ikke hatt siden alt det verste sto på. Det var en annen tilstede ved samværet så jeg vet det ikke har skjedd noe vold. Men kan dette ha retraumatisert barnet? Hva tenker dere? og hvordan gå frem for å stoppe videre samvær, jeg får jo antakelig høre at jeg finner på disse søvnproblemene men de er helt relle. Etter samværet har også barnet begynt å si mye negativt om seg selv, som "jeg er stygg og dum", "jeg får ikke til noenting", "jeg er et annerledes barn, ingen vil være med meg". Ingenting av dette er sant, selvfølgelig. H'n er helt oppegående og et flott barn med mange venner. 

Men dette med søvnproblemer, hva tenker dere, kan et samvær med far ha gjort barnet opprørt? Det er 1 år siden sist treff mellom far og barn og BUP som følger barnet sier h'n har begynt roe seg ned og symptomene på ptsd er mindre enn før. Men nå....? 

Jeg er så lei meg, for jeg kommer litt til kort når far nå stiller med advokat og truer seg til samvær.....Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 4392e...36b

[Rights]

Jeg blir lei meg av å lese dette. 

 

Far skal være helten. Ikke en som ødelegger søvn. 

Og barnet trenger, begge i sitt liv ... 

 

Der ligger tragedien. 

[AnonymBruker]

Høres jo ut som psd har fått fart på seg etter møtet med far. Ta opp problemet med bup, og be om råd der. I utgangspunktet tenker jeg at det høres ut som det er for tidlig for barnet å ha samvær med far. Hjelper litw om han har forandret seg , når barnets følser ikke har det. Det heter seg jo at det skal være til Barnets beste, men det er ikke alltid bestemmelser blir sånn.

Jeg ville ha kjørt argumentasjonen iht det at , selv om far har blitt bedre, så er ikke psyken til barnet det, og iht sårbar situasjon og alder, bør jo ikke barnet presses.

Uansett syntes jeg du skal fortelle fitt barn , at det som har skjedd ikke er hen sin feil. Og at noen kan oppføre seg dårlig når de er syke i følsene sine. Det var iallefall er syn som hjalp meg iht å ha kontakt med min far , samt sette grenser ovenfor han.ikke god min heller, og som snart 50 åring,  sliter jeg fortsatt med traumer. Så jeg anbefaler ikke kontakt utover hva ungen selv føler er ok. 

Barn er loyale,  mot foreldrene og vil skjule det som er på innsiden og i sånne situasjoner spille slik de tror de voksne rundt blir glad av. På innsiden kan de besitte frykt for at det blir drama når som helst. 

Anonymkode: e3797...644

[AnonymBruker]

Ville fått en advokat til å svare.  At mor settes pris på at far er blitt bedre og ønsker mer kontakt med barnet. Men barnet er ikke klar for kontakt med far og sliter med pstd, osv som er under nåværende  behandling.  Møtet i julen har medført økte søvnproblemer, og selvforskyldt, og behandling er gått noen skritt tilbake. 

Så anbefaler far å avvente samvær med barnet til barnet er mer klar for det, og 100% på vilkår barnet selv ønsker. Da dette ikke handler om fars rett til samvær men hva som er til barnets beste.

Anonymkode: e3797...644