Kutte ut bestevenninna etter 15 år

[AnonymBruker]

Jeg og bestevenninna mi er i tidlig 20-årene og har kjent hverandre siden barnehagen. Vi har vært med hverandre gjennom tykt og tynt og alltid hatt hverandre. Men, dette endret seg for 4 år siden etter at hun fikk seg type. Det første året var de sammen hele tiden og jeg ble litt glemt, noe som er naturlig siden de nylig hadde blitt sammen og jeg lot det gå. Men fortsatt, etter 4 år, er det bare han og hans kompiser som gjelder og jeg er bare god nok når vi ikke har sett hverandre på en stund (1-2 måneder typ) eller når hun er uenig med typen (ringer meg for å høre hva hun skal gjøre). Før hadde vi alltid noe å snakke om og kunne sitte å skravle i flere timer, men nå, har vi ikke mye å snakke om og ender oftest med å sitte i stillhet eller på hver våres mobil. Hvis vi først snakker handler det bare om hun og hennes liv (samt relasjonen til typen), jeg føler at jeg er flink til å engasjere meg og spør masse om hendelser i livet hennes og hennes relasjoner. Men hvis jeg forteller om noe som har med mitt liv å gjøre får jeg bare "åja" eller "jaja" til svar, før hun durer videre om seg selv. Viser ingen interesse eller engasjement for meg og mitt liv.

Det hele toppet seg like før jul. Vi hadde avtalt å feire nyttårsaften vi to, bare en rolig kveld med god mat og tv. Men en uke før nyttårsaften sender jeg hun en melding bare for å høre om hvilket kl vi skulle møtes på nyttårsaften osv, men da får jeg bare til svar "jeg skal feire med typen og kompisene hans". Jeg ble ganske satt ut, da vi jo hadde avtalt og hun ikke hadde nevnt at hun plutselig hadde andre planer. Men siden jeg ikke hadde noen andre å være sammen med på nyttårsaften så spurte jeg henne om jeg kunne bli med, hvorpå hun svarte kort "vet ikke" også ikke noe mer. Var hos hun noen dager etterpå hvor vi snakket om nyttårsaften, da sa hun bare at hun skulle feire med de, og da jeg sa at jeg kom til å være alene, svarte hun bare "ja". Jeg ble selvfølgelig overraska og lei meg da jeg i det minste trodde at hun kom til å tilby seg å spørre de andre om jeg kunne være med, eller bry seg om at jeg kom til å sitte alene på nyttårsaften.

Et annet eksempel var julegaven hun ga til meg. Vi har alltid gitt hverandre fine og gjennomtenkte julegaver, selv om den andre kanskje ikke har ønsket seg noe spesifikt. I år hadde hun ønsket seg en litt dyrere pyntegjenstand, noe jeg ga til henne. Jeg hadde ikke ønsket meg noe spesifikt, men hun har alltid hatt god smak og vært kreativ, så jeg trodde jo at jeg kom til å få noe fint til rundt samme verdi. Men neida, det jeg fikk var noe suvenirer fra ferien hun var på i høst, typisk sånn skikkelig jalla ting man kjøper som "representerer" det landet man har vært i, ikke verdt mer en 50 norske kroner maks. Greit nok at man skal være takknemlig for det man får og at det er tanken som teller, men dette var ikke gjennomtenkt ei heller hadde hun meg i tankene når hun kjøpte det. Dette var ting hun bare hadde rasket med seg like før hun fløy hjem og like gjerne kunne vært gitt til hvem som helst.

En dag her fikk jeg plutselig en melding seint på kvelden hvor det sto "jeg og typen har slått opp, jeg hadde virkelig trengt å prate med noen nå, kan du ringe meg?". Hvorpå jeg selvfølgelig ringte med en gang og tilbudte meg å dra til henne hvis hun trengte det, men neida det var ikke så farlig og vi kunne heller finne på noe dagen etter. Spurte henne flere ganger om det var tull siden hun hørtes så rar ut og nesten lo når hun snakket, men neida var helt sant og hun trengte virkelig å finne på noe med meg dagen etter. Ble ringt opp 1 min senere hvor hun fortalte at det var kødd, tydeligvis var hun på en fest med typen og hans kompiser og de hadde bestemt seg for å tulle med meg. Jeg kjenner ikke disse kompisene så godt og synes jo det er litt sårt at hun har hatt meg på høytaler mens jeg har trøstet henne og tilbudt meg og komme opp dit mens både hun og de andre har sittet å ledd av meg i bakgrunn. Det hjelper ikke at hun skal ha bursdagsfest om 2 uker hvor alle disse kompisene og typen er invitert, hvor denne hendelsen selvfølgelig kommer til å bli dratt opp og de kommer til å ha det morsomt av det. Frister ikke akkurat så mye å gå i den nå, men har ikke noe bedre å gjøre og er jo litt rart hvis jeg ikke dukker opp. Jeg var også langt bak i lista på de hun skulle invitere.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, annet enn å få ut litt tanker. Jeg har ikke lyst til å kutte henne ut, da vi har vært venner i så mange år. Men sånn hun holder på nå, så føler jeg heller ikke at hun bringer noe positivt i livet mitt. Hva er deres tanker og funderinger på denne situasjonen?

 

 

Anonymkode: ebd26...f7c

[AnonymBruker]

Hun er en kødd og hun har sørget for å ikke være verdt din tid. 

Å ha vært venner i mange år teller ikke når hun åpenbart har sluttet å være vennen din.

Anonymkode: f42a5...eef

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en relativt dårlig venninne, som jeg personlig ikke hadde orket å kaste bort tiden min på. Jeg ville konfrontert henne med dette dersom du vil gi henne en sjanse til å "ordne opp". Å dersom det da ikke bedrer seg så hadde jeg ikke orket å ta noe mer initiativ. Bruk tiden din på noen som fortjener det, og som faktisk gir deg noe tilbake

Anonymkode: 63516...3a0

[AnonymBruker]

Hun er ikke noe ekte venn slik hun oppfører seg. Jeg hadde kuttet henne ut og fortalt henne hvorfor. 

Anonymkode: 8a440...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun er en kødd og hun har sørget for å ikke være verdt din tid. 

Å ha vært venner i mange år teller ikke når hun åpenbart har sluttet å være vennen din.

Anonymkode: f42a5...eef

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun høres ut som en relativt dårlig venninne, som jeg personlig ikke hadde orket å kaste bort tiden min på. Jeg ville konfrontert henne med dette dersom du vil gi henne en sjanse til å "ordne opp". Å dersom det da ikke bedrer seg så hadde jeg ikke orket å ta noe mer initiativ. Bruk tiden din på noen som fortjener det, og som faktisk gir deg noe tilbake

Anonymkode: 63516...3a0

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er ikke noe ekte venn slik hun oppfører seg. Jeg hadde kuttet henne ut og fortalt henne hvorfor. 

Anonymkode: 8a440...a9f

Ts her, jeg er enig med dere! Men vet ikke helt hvordan jeg skal si eller legge det frem på en saklig og fin måte? Er veldig redd for å si noe feil og evt såre. 

Anonymkode: ebd26...f7c

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt noe som f.eks.

"For å være helt ærlig så føler jeg at du har distansert deg veldig, og jeg føler meg stadig nedprioritert. Jeg føler jeg er den eneste som tar initiativ i dette vennskapet, noe som er veldig sårende. Mulig du opplever det annerledes, men jeg trenger at du selv tar mer initiativ hvis dette vennskapet skal fortsette." 

Du må tørre å utlevere deg selv dersom en slik konfontasjon skal ha noe effekt. Det er sårende og ikke noe du skal pynte på. Å du må desverre være forbered på at det kanskje ikke blir godt mottatt. Dersom hun virkelig er en god venninne så tar hun det til seg, og prøver å forstå deg og dine følelser. 

Anonymkode: 63516...3a0

[drue]

Jeg blir ganske overrasket når jeg leser tråder som dette her. Kan man virkelig kalle sånne folk venner? Hun hadde jeg fasa ut ganske snarlig. 

[AnonymBruker]

Sånn ble min bestevenninne også. Jeg begynte å svare henne på samme måten hun gjorde og da ble hun sur for at jeg var en dårlig venn. Jeg sa fra at det var sånn hun var og etter det så døde kontakten mellom oss ganske mye ut. Nå snakkes vi kanskje to ganger i året og jeg ser ikke på hun som venninne lenger 

Anonymkode: 3a98c...641

[Sententia]

Tror ikke du trenger si noe heller, jeg. Om du ikke tar kontakt, så vil du nok kjapt merke at hun ikke tar kontakt tilbake. 
 

Dere har vokst i ulike retninger. Finn deg venner som liker DEG ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

 

Ts her, jeg er enig med dere! Men vet ikke helt hvordan jeg skal si eller legge det frem på en saklig og fin måte? Er veldig redd for å si noe feil og evt såre. 

Anonymkode: ebd26...f7c

Trenger du å di noe? Bare fas henne gradvis ut. Hvis hun reagerer på det kan du fortelle hvorfor. Bruk tid og ressurser på andre relasjoner. Det er helt vanlig å vokse fra venninner fra barndommen, skjønner at det er fått men det skjer de fleste og er ikke noe å være bitter over, men en del av livet. Man kan ikke forvente at et vennskap fra Bhg skal bestå ut livet, Dere kan jo ha sporadisk kontakt via sosiale medier og treffes en sjelden gang om du får noe ut av det annet enn skuffelse over vennskapet som endret seg/forsvant. 

Anonymkode: 1fb6d...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ville ha sagt noe som f.eks.

"For å være helt ærlig så føler jeg at du har distansert deg veldig, og jeg føler meg stadig nedprioritert. Jeg føler jeg er den eneste som tar initiativ i dette vennskapet, noe som er veldig sårende. Mulig du opplever det annerledes, men jeg trenger at du selv tar mer initiativ hvis dette vennskapet skal fortsette." 

Du må tørre å utlevere deg selv dersom en slik konfontasjon skal ha noe effekt. Det er sårende og ikke noe du skal pynte på. Å du må desverre være forbered på at det kanskje ikke blir godt mottatt. Dersom hun virkelig er en god venninne så tar hun det til seg, og prøver å forstå deg og dine følelser. 

Anonymkode: 63516...3a0

Ville ikke sagt noe. Hun har allerede tydelig vist med handling at hun ikke verdsetter vennskapet. Bedre å fase det ut.

Anonymkode: 1fb6d...847

[Pinner]

Hun er en dårlig venn. 

[sommerkroppen]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2023 den 0.21):

Jeg og bestevenninna mi er i tidlig 20-årene og har kjent hverandre siden barnehagen. Vi har vært med hverandre gjennom tykt og tynt og alltid hatt hverandre. Men, dette endret seg for 4 år siden etter at hun fikk seg type. Det første året var de sammen hele tiden og jeg ble litt glemt, noe som er naturlig siden de nylig hadde blitt sammen og jeg lot det gå. Men fortsatt, etter 4 år, er det bare han og hans kompiser som gjelder og jeg er bare god nok når vi ikke har sett hverandre på en stund (1-2 måneder typ) eller når hun er uenig med typen (ringer meg for å høre hva hun skal gjøre). Før hadde vi alltid noe å snakke om og kunne sitte å skravle i flere timer, men nå, har vi ikke mye å snakke om og ender oftest med å sitte i stillhet eller på hver våres mobil. Hvis vi først snakker handler det bare om hun og hennes liv (samt relasjonen til typen), jeg føler at jeg er flink til å engasjere meg og spør masse om hendelser i livet hennes og hennes relasjoner. Men hvis jeg forteller om noe som har med mitt liv å gjøre får jeg bare "åja" eller "jaja" til svar, før hun durer videre om seg selv. Viser ingen interesse eller engasjement for meg og mitt liv.

Det hele toppet seg like før jul. Vi hadde avtalt å feire nyttårsaften vi to, bare en rolig kveld med god mat og tv. Men en uke før nyttårsaften sender jeg hun en melding bare for å høre om hvilket kl vi skulle møtes på nyttårsaften osv, men da får jeg bare til svar "jeg skal feire med typen og kompisene hans". Jeg ble ganske satt ut, da vi jo hadde avtalt og hun ikke hadde nevnt at hun plutselig hadde andre planer. Men siden jeg ikke hadde noen andre å være sammen med på nyttårsaften så spurte jeg henne om jeg kunne bli med, hvorpå hun svarte kort "vet ikke" også ikke noe mer. Var hos hun noen dager etterpå hvor vi snakket om nyttårsaften, da sa hun bare at hun skulle feire med de, og da jeg sa at jeg kom til å være alene, svarte hun bare "ja". Jeg ble selvfølgelig overraska og lei meg da jeg i det minste trodde at hun kom til å tilby seg å spørre de andre om jeg kunne være med, eller bry seg om at jeg kom til å sitte alene på nyttårsaften.

Et annet eksempel var julegaven hun ga til meg. Vi har alltid gitt hverandre fine og gjennomtenkte julegaver, selv om den andre kanskje ikke har ønsket seg noe spesifikt. I år hadde hun ønsket seg en litt dyrere pyntegjenstand, noe jeg ga til henne. Jeg hadde ikke ønsket meg noe spesifikt, men hun har alltid hatt god smak og vært kreativ, så jeg trodde jo at jeg kom til å få noe fint til rundt samme verdi. Men neida, det jeg fikk var noe suvenirer fra ferien hun var på i høst, typisk sånn skikkelig jalla ting man kjøper som "representerer" det landet man har vært i, ikke verdt mer en 50 norske kroner maks. Greit nok at man skal være takknemlig for det man får og at det er tanken som teller, men dette var ikke gjennomtenkt ei heller hadde hun meg i tankene når hun kjøpte det. Dette var ting hun bare hadde rasket med seg like før hun fløy hjem og like gjerne kunne vært gitt til hvem som helst.

En dag her fikk jeg plutselig en melding seint på kvelden hvor det sto "jeg og typen har slått opp, jeg hadde virkelig trengt å prate med noen nå, kan du ringe meg?". Hvorpå jeg selvfølgelig ringte med en gang og tilbudte meg å dra til henne hvis hun trengte det, men neida det var ikke så farlig og vi kunne heller finne på noe dagen etter. Spurte henne flere ganger om det var tull siden hun hørtes så rar ut og nesten lo når hun snakket, men neida var helt sant og hun trengte virkelig å finne på noe med meg dagen etter. Ble ringt opp 1 min senere hvor hun fortalte at det var kødd, tydeligvis var hun på en fest med typen og hans kompiser og de hadde bestemt seg for å tulle med meg. Jeg kjenner ikke disse kompisene så godt og synes jo det er litt sårt at hun har hatt meg på høytaler mens jeg har trøstet henne og tilbudt meg og komme opp dit mens både hun og de andre har sittet å ledd av meg i bakgrunn. Det hjelper ikke at hun skal ha bursdagsfest om 2 uker hvor alle disse kompisene og typen er invitert, hvor denne hendelsen selvfølgelig kommer til å bli dratt opp og de kommer til å ha det morsomt av det. Frister ikke akkurat så mye å gå i den nå, men har ikke noe bedre å gjøre og er jo litt rart hvis jeg ikke dukker opp. Jeg var også langt bak i lista på de hun skulle invitere.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, annet enn å få ut litt tanker. Jeg har ikke lyst til å kutte henne ut, da vi har vært venner i så mange år. Men sånn hun holder på nå, så føler jeg heller ikke at hun bringer noe positivt i livet mitt. Hva er deres tanker og funderinger på denne situasjonen?

 

 

Anonymkode: ebd26...f7c

Jeg hadde sendt henne en melding når bursdagen hennes nærmer seg, og skrevet "beklager, jeg kan ikke komme." Ikke noe mer enn det. Når hun spør, så sier du bare at du har andre planer som du kom akkurat kom på. 

Hun der ville jeg ikke brukt mer tid på rett og slett. Det er likegyldig om det er barndomsvenninne, man forandrer seg gjerne i ulike retninger. Men hun her virker bare utrolig selvsentrert. Jeg vil anbefale deg å bruke mer tid på andre venner. 

Endret 9. januar 2023 av sommerkroppen

[AnonymBruker]

Høres jo ut som hun har et usunt oppheng i typen og kompisene. Men det er er jo ikke noe du kan gjøre med det. 😕

Om du er glad i henne og bekymret for at hun brenner broer i alle andre relasjoner så kan du jo prøve å si noe. Sånn utav omtanke. Så får hun i hvert fall et heads-up på at hun begynner å miste folk som hun kanskje tar for gitt?

Men noen særlig stor sjanse for at hun vil endre seg tror jeg dessverre det ikke er.

Om det alt går 1-2 måneder uten kontakt er nok det enkleste bare å fase dette ut i det stille. Det er jo selvfølgelig normalt at en får mindre tid å bruke på vennskap etterhvert som en blir voksen, men dette med gaver, tulletelefoner osv høres ut som noe annet.

Skjønner det er fryktelig leit å miste noen som liksom alltid har vært der ❤️ 

 

Anonymkode: 7758c...f70

[AnonymBruker]

On 1/8/2023 at 12:32 AM, AnonymBruker said:

 

 

Ts her, jeg er enig med dere! Men vet ikke helt hvordan jeg skal si eller legge det frem på en saklig og fin måte? Er veldig redd for å si noe feil og evt såre. 

Anonymkode: ebd26...f7c

Vet du hva? Hun der er hverken verdt en forklaring, ei tåre eller din sympati (redd for å såre).. Hun blir ikke en gang såret om du skulle endt relasjonen deres. Hun er altfor oppslukt av seg selv og har i tillegg begynt å mobbe deg. 

For meg er det litt underlig at du til tross for gjentatte situasjoner hvor hun med overlegg sårer deg, så tenker du på hennes følelser. Tenkt på deg selv! Tenk på den jenta du er, og tenk på hva det er du fortjener og ikke fortjener. Hadde noen oppført seg slik mot noen du var glad i så hadde du blitt sint på deres vegne. Bli litt sint jente! Gro noen horn og si føkk ju! Slett nummeret hennes og plei andre vennskap. Lykke til 🤗

Anonymkode: e680a...d1c

[AnonymBruker]

For en heks. Du skal ikke bekymre deg så mye for å såre henne. Bare la være å treffe henne. Hvis hun spør, så svarer du ærlig at dere hadde mange fine år, men ganske lenge nå har du kjent på at hun er en dårlig venn. Så det er greit å ikke ha så mye kontakt fremover. Så får dere se om ting endrer seg. (da holder du døren på glippe for at hun kan ta til seg kritikk og endre på ting. Bedre enn å be henne ryke og reise lukt til helsike)

Hvis hun tar kontakt, ikke hopp med en gang.

Anonymkode: 0f606...2ea

[AnonymBruker]

Håper hun ringer flere ganger. Om hun sier noe store nyheter, så svar som om du er på høytaler.

"Det er slutt mellom meg og typen"

"Åja, han var nå alltid en snåling, så du vil nok snart se det er til det beste. Kanskje du etterhvert møter en ny mann, uten mikropenis"

Anonymkode: 0f606...2ea

[sommerkroppen]

Og så skjønner jeg ikke vitsen med å ringe deg på høyttaler for å si at hun og typen har gjort det slutt, for så å si tulla, det er ikke sant. Du er på høyttaler! Hva er gøy med det liksom???? Der dreit hun seg mest ut selv gitt!

[AnonymBruker]

Etter det du forteller her @TS hadde min grunnleggende tillit til denne venninnen vært helt ødelagt og dermed er det ikke liv laga for et vennskap. Jeg hadde aldri gått i bursdagen og ville bare faset henne ut. 

Anonymkode: 427be...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 15.50):

Høres jo ut som hun har et usunt oppheng i typen og kompisene. Men det er er jo ikke noe du kan gjøre med det. 😕

Om du er glad i henne og bekymret for at hun brenner broer i alle andre relasjoner så kan du jo prøve å si noe. Sånn utav omtanke. Så får hun i hvert fall et heads-up på at hun begynner å miste folk som hun kanskje tar for gitt?

Men noen særlig stor sjanse for at hun vil endre seg tror jeg dessverre det ikke er.

Om det alt går 1-2 måneder uten kontakt er nok det enkleste bare å fase dette ut i det stille. Det er jo selvfølgelig normalt at en får mindre tid å bruke på vennskap etterhvert som en blir voksen, men dette med gaver, tulletelefoner osv høres ut som noe annet.

Skjønner det er fryktelig leit å miste noen som liksom alltid har vært der ❤️ 

 

Anonymkode: 7758c...f70

Hun har sagt til meg flere ganger at hvis det blir slutt mellom henne og typen, så kommer hun ikke til å ha noen andre enn meg. Så såpass har hun skjønt, men hun gjør ingenting for å pleie vennskapet mellom oss mens hun fortsatt er sammen med typen. Så hun blir alene ja når det blir slutt mellom de to (tro meg, det blir det etterhvert😅)

Anonymkode: ebd26...f7c