Feil på OUL, kommer ikke over barnet jeg trodde jeg skulle få

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite feil kjønn på ordinær ultralyd, tenkte ikke tanken at det kunne være feil da alle sa at det var så gode apparater i dag at det er sjelden de sier feil lenger.

Hele svangerskapet omtalte vi barnet ved navn, snakket om fremtiden, gjorde innkjøp osv.

Men så kom fødselen og ingen ting av det vi forbereder oss på "stemte", ut kom det andre kjønnet.

Baby er nå 10 mnd og jeg er fortsatt ikke kommet over babyen jeg trodde vi skulle få og den fremtiden det kunne medført. Og det blir ikke flere barn på oss grunnet alder og at nåværende babyer veldig krevende så vi orker rett og slett ikke dette en gang til, det blir jo ikke akkurat mindre å gjøre med å tene heller skal man tro det som skrives her inne.

Er det noen som har opplevd det samme eller har råd til hvordan jeg kan forsone meg med situasjonen uten å føle at noe mangler eller er "feil"?

Anonymkode: 73465...ec4

[AnonymBruker]

La meg gjette: du trodde det ble jente, men ut kom en gutt? Er sjelden den responsen om det er motsatt.

Anonymkode: 9ac41...4a9

[AnonymBruker]

Altså, unnskyld meg men ta deg sammen! Du skal heller være glad for at barnet er friskt ! Helt uforståelig for meg alle som gnåler om kjønn. Det har jeg aldri vært opptatt av selv.

Anonymkode: 5690a...705

[AnonymBruker]

Helt ærlig, tror jeg du kunne hatt godt av å snakke med noen.

For det du opplever her er en slags sorg. En sorg ovenfor de tankene og drømmene du hadde om fremtiden, som du nå føler er en annen.

Du har lov til å ha følelser om dette, selv om mange vil si at du må skjerpe deg og være glad for barnet du har. Du har lov til å være lei deg, og jeg håper at du har fått lov til å sørge over det du føler du har tapt. Vi alle trenger å snakke med noen av og til, og mange av oss er redde for å spørre om hjelp til akkurat det. Men om du klarer det, vil jeg tro du kanskje kan finne hjelp til å sortere tankene og følelsene dine.

Anonymkode: 2aeb9...0bb

[AnonymBruker]

🙃

Jøss, ja - traumatisk å få levende barn.

Det hørtes jo ut i overskriften som dere fikk beskjed om dødt barn. 
 

Dette må være troll 😶‍🌫️

Anonymkode: 1adbb...085

[AnonymBruker]

Hva tenker du egentlig? At ved å få en ny baby, så kan du få den som er "riktig"?

Alle oppegående folk VET at ultralydbilder ikke alltid er 100% sikker. Dette er ditt ansvar å rydde opp i.. babyen din fortjener bedre. 

Anonymkode: f9810...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt ærlig, tror jeg du kunne hatt godt av å snakke med noen.

For det du opplever her er en slags sorg. En sorg ovenfor de tankene og drømmene du hadde om fremtiden, som du nå føler er en annen.

Du har lov til å ha følelser om dette, selv om mange vil si at du må skjerpe deg og være glad for barnet du har. Du har lov til å være lei deg, og jeg håper at du har fått lov til å sørge over det du føler du har tapt. Vi alle trenger å snakke med noen av og til, og mange av oss er redde for å spørre om hjelp til akkurat det. Men om du klarer det, vil jeg tro du kanskje kan finne hjelp til å sortere tankene og følelsene dine.

Anonymkode: 2aeb9...0bb

Babyen er 10 måneder. Hvor lenge skal hun sørge over noe som er ubetydelig? At man blir overrasket/skuffet/sjokket rett etter fødsel er nå så, men etter 10 måneder bør det ha avtatt. Hva med babyen hun faktisk har i dag?

Anonymkode: 5690a...705

[AnonymBruker]

Hva mener du egentlig med den fremtiden det kunne medført? Kan du utdype mer? 

Anonymkode: 56107...690

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt❤️ Jeg fikk beskjed om gutt på OUL og ut kom jenta. Jeg var glad, men lenge føltes det ikke som min baby for min baby var jo en gutt. Egentlig helt sykt å tenke tilbake på. Men slik var det. 
Tok en stund å venne seg til at den lille jentebabyen var min. Det gikk seg til, til slutt

Anonymkode: 24734...d3e

[ALB]

Hvis dette ikke er trolling: Du må jo på ett eller annet nivå ha en ubehandlet fødselsdepresjon. Slik du skriver høres det jo ut som om alt ved babyen du har er feil: "Ingenting av det vi forberedte oss på stemte". Så det eneste som la føringer på forberedelsene deres var babyens kjønn? Alle de tingene man drømmer om som gravid har kun verdi for det ene kjønnet? Eller hva mener du egentlig her? Da tenker jeg på det første smilet, den første latteren, kosen osv. Det er jo disse tingene man forbereder seg på og tenker over når man venter barn?

Snakk med en psykolog, for dette oser depresjon lang vei. Du skriver at barnet du har nå er krevende; tipper det kan ha bidratt til at alt føles "feil". Du hadde sett for deg en "flink pike"-baby som var fornøyd og har fått en turboguttebaby (hvis jeg skal sette pengene på noe). Mange foreldre har jo opplevd at ting ikke blir slik de hadde sett for seg. Det er vel nesten mer vanlig enn at alt går på skinner. Ikke tillegg kjønnet alene det at dagene dine nå ikke er slik du hadde sett for deg. Hvis du ikke klarer det må det jo her være snakk om depresjon og medfølgende mangel på perspektiv.

Endret 7. januar 2023 av ALB

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Sitter her med min nyfødte baby selv, og bare tanken på å heller sitte og ønske seg en annen enn ham føles sykt. 

Anonymkode: a059f...a13

[AnonymBruker]

Man kan aldri være helt sikker på kjønn. Vi har fått beskjed om jente, men vi venter til fødselen for å være helt sikker. Har hørt om folk som har fått et annet kjønn enn det de fikk beskjed om på UL. Det er naturens gang dette her, den er helt tilfeldig. Naturen bryr seg ikke om ønsker og preferanser. Og den bryr seg ikke om ting er uklare i starten for så å utvikle seg i en annen retning enn et menneske forventet. 

Anonymkode: e6816...a16

[snurk]

Jeg vil anbefale deg å snakke med lege for mulig henvisning til psykolog. Det kan være en fødselsdepresjon. Jeg skjønner at det var et sjokk når barnet ble født men etter 10(!!) måneder burde dette avtatt. 

[AnonymBruker]

Er vel ingen som tar dette innlegget seriøst....?? 

Anonymkode: ce5e6...18f

[AnonymBruker]

Jeg trodde du fikk beskjed om alvorlige skader på barnet, og måtte ta abort. Så var det bare det andre kjønn på det levende friske barnet ditt? 
 

 

Anonymkode: 95700...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Babyen er 10 måneder. Hvor lenge skal hun sørge over noe som er ubetydelig? At man blir overrasket/skuffet/sjokket rett etter fødsel er nå så, men etter 10 måneder bør det ha avtatt. Hva med babyen hun faktisk har i dag?

Anonymkode: 5690a...705

Jeg vet ikke mer enn det som står i HI, men det høres ut som om TS ikke har fått utløp for sorgen. Og når man ikke får lov til å kjenne på den, da henger den i lenge. Ikke bare det, men 10 måneder etter fødselen, det er mange som har fødsesldepresjon og som ikke vet om det før det er gått en hel del måneder. Som faktisk trenger hjelp, men som ikke vet selv at de trenger det.

Hvorfor kan vi ikke heller støtte hverandre når andre har det tungt, enn å bare dømme noen uten å vite noe. Anta at ts fikk beskjed om at det var en jente, fikk en gutt, og nå er lei seg. Hvorfor skal vi dømme slikt. Kan vi ikke bare være støttende.

For det skjer at man blir lei oss når ting ikke blir som forventet. Jeg tviler ikke på at ts også elsker barnet sitt, men man har lov til å bli lei når forventningene endres. Og om man føler det er så tabu at man må gjemme de følelsene, da blir allting bare enda verre.

Anonymkode: 2aeb9...0bb

[AnonymBruker]

Wft! Stakkars unge, sier jeg bare 

Anonymkode: bc066...5ae

[Urwa]

Herregud, trodde du mistet ungen etter ultralyd, siden du skrev av du kommer ikke over barnet du ikke fikk😓😓

[AnonymBruker]

Hæ..stakkars baby. 😥 

 

Du trenger å snakke med noen, for de tankene du har kan ikke være sunne for verken deg eller barnet ditt. Barnet ditt som er den faktiske personen som har vært inni magen din hele tiden. Babyen som har sparket, bevegd seg og pustet inni magen din! 

Forstår at det kan være en overraskelse og at man trenger tid til å venne seg til tanken om at "oj lille Amina viste seg å være lille Ahmed istedet" og tenke at de tankene om barnet ikke stemte. Og alt blir jo det samme, trilletur, koselige stunder, gulp, cafeturer etc.. 

Men ti mnd..du må snakke med noen ..

 

Anonymkode: 71521...b25

[AnonymBruker]

Til alle dere som bekymrer dere for barnet mitt; det har det mer enn helt fint, praktiserer tilknyttningsomsorg og ser på barnet som mitt "livs prosjekt". 

Jeg kan fortsatt sorger over det jeg trodde jeg skulle få og ikke fikk.

Anonymkode: 73465...ec4