Idiotisk forelskelse

[AnonymBruker]

Jeg har et behov for å dele min frustrasjon over den idiotiske og meningsløse situasjonen jeg er i der jeg ikke ser ut til å komme meg over en fyr jeg falt for for snart 1 år siden.. Jeg falt pladask for han selv om jeg visste at det aldri kunne bli noe mer og i tillegg utnyttet han situasjonen gang på gang fordi han syns det var gøy og spennende. Han raserte livet mitt slik det var. Han har såret meg mange ganger og han er en skikkelig dust. Han fortjener ikke mine følelser. Men jeg har aldri før følt noe så intenst for noen i mitt snart 36 år lange liv. Det var elektrisk. Jeg skalv. Savnet etter han og det han vekket i meg har seg fast som lim og jeg klarer ikke å riste han av meg. Det er ikke at jeg mangler andre tilbud, for jeg er egentlig overrasket over hvor mange andre, snille menn det finnes der ute som faktisk ønsker meg godt og som liker meg for den jeg er.

Hva er oppskriften på å komme seg videre? Jeg prøver å involvere meg med andre menn, men jeg føler ingenting for dem. Og jeg er redd for at jeg aldri skal føle så sterkt igjen. 

Hvor mange ganger i livet kommer slike følelser tro? 

Jeg vil videre. Samtidig vil jeg oppleve dette igjen med noen som føler det samme.. 

Anonymkode: 8895c...c4f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at den eneste grunnen til at du føler det slik, er fordi du vet at han aldri kan bli din. Hadde han vært på knærne etter deg så hadde du ikke syntes at han var spennende i det hele tatt. 

Anonymkode: e0ba5...c6c

[AnonymBruker]

 

Det som hjalp meg mest var: Slutt å vær så ynkelig, du er voksen nå, girl power!!🤷‍♀️ 💪Tenk slik! Det hjalp meg en liten stund i allefall, hjalp mest av alt. 

Det eneste jeg tar fra denne typen opplevelsen selv er realisasjon om at forholdet jeg var i ikke kunne være bra nok, og egentlig at det var ganske dårlig. Så vi ble uforventet rolig enige om brudd. Jeg har håp om at bruddet skal fikse dette draget med at jeg nå er en enslig kvinne og kan gjøre hva jeg vil,  psykisk ble det en forbedring for meg. Jeg ser ikke på det som at livet mitt er rasert, bare at universet mente at det var på tide med endring. Skummelt selvsagt, har kun vært singel ett eneste år i nesten et halvt århundre. 

 

 

Anonymkode: a0dc6...70d

[AnonymBruker]

Det du kan lære av dette er at kjemien i hjernen noen ganger oppfører seg helt koko. Du må ta kontroll over dette og ikke mate slike reaksjoner. 

Anonymkode: 0be41...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Hva er oppskriften på å komme seg videre?

Anonymkode: 8895c...c4f

Kanskje du skal slutte å legge skylda på alle andre for din egen manglende evne til å rasjonalisere og regulere dine egne følelser? 

Anonymkode: 752c9...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det du kan lære av dette er at kjemien i hjernen noen ganger oppfører seg helt koko. Du må ta kontroll over dette og ikke mate slike reaksjoner. 

Anonymkode: 0be41...828

Erfaringsmessig kan jeg si at det ikke er mulig å ta kontroll over kjemien i hjernen. Folk burde virkelig passe seg for å flørte med feil person!! Ikke flørt med folk om dere virkelig ikke mener det. Det finnes de som syns flørting er uskyldig moro, og de som faller pladask for deg pakker sakene og flytter fra familien, men forsåvidt er det kanskje ikke dumt de finner ut at de burde være alene.

Anonymkode: a0dc6...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du skal slutte å legge skylda på alle andre for din egen manglende evne til å rasjonalisere og regulere dine egne følelser? 

Anonymkode: 752c9...823

Skylde på "alle andre" var kanskje å ta i, eller? Jeg har ikke sagt at noen andre har skyld i dette. Jeg er normalt sett ganske følelsesmessig tilbakeholden og ofte litt for flink til å rasjonalisere og regulere følelser. Så det kom faktisk som en overraskelse på meg at jeg hadde det i meg å føle dette. Som jeg tenker er bra, men fryktelig slitsomt også. Du har kanskje ikke følt det slik🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 8895c...c4f