Hva er galt med meg? Veldig emosjonelt ustabil i jobbsammenheng

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, siden det handler om både jobb og helse. jeg trenger vel råd om begge deler.

De siste 12 årene har jeg hatt fire jobber, alle relevante til min utdanning. De to første jobbene hadde jeg samtidig som jeg utdannet meg. Nå jobber jeg i en administrativ stilling, med en del ansvar, og er helt alene om mine arbeidsoppgaver, men jeg er en del av et team. 

Jeg syns det er ekstremt vanskelig å ha kolleger  fordi jeg ofte blir så emosjonelt engasjert. Hvis en kollega har en dårlig dag, så blir jeg alltid revet med og følelsen sitter i flere timer etter jobb. Jeg klarer ikke stoppe det. Hele dagen min blir ødelagt fordi det føles som brystet mitt eksploderer i følelser. Det kan være alt fra ekstremt glad, til angst og sorg. Det har vært slik på alle jobbene jeg har hatt. I sommer søkte jeg hjelp, og fikk snakke med psykolog. Jeg fikk en del teknikker å følge for å ikke bli revet med, men veldig ofte klarer jeg ikke å kontrollere det.

Det kan også skje i profesjonelle situasjoner, hvor avgjørelser blir tatt som jeg ikke er 100% enig i. Eller om arbeidssituasjoner plutselig blir endret. Jeg viser det aldri utad til de på jobb, men da kommer det i bilen hjem eller hjemme, sinne og frustrasjon. 
 

Til og med små hendelser kan sette meg helt ut av kurs. Og nå tror jeg ikke at jeg orker mer, jeg gruer meg hver helg til å dra på jobb på mandagen. 

Kjenner noen seg igjen i dette? 
Og jeg tenker kanskje at jeg må bytte karrierevei, til noe hvor jeg jobber helt alene uten påvirkning fra andre kolleger… 

Anonymkode: ac304...751

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, har det helt likt. Klarer ikke å slappe av i helgene i det hele tatt. Skjønner ærlig talt ikke hvordan jeg skal holde ut et helt arbeidsliv. Aner ikke hvordan jeg kan legge det fra meg og slutte å kjenne alt sånn på kroppen. Beklager, ikke til hjelp for deg. Håper noen andre svarer her som har hatt det sånn og blitt bedre!

Anonymkode: 7cac9...e61

[Grüner]

Det høres ut som du trenger profesjonell hjelp av psykolog til dette. Det vil nok ikke hjelpe å bytte jobb, for i alle jobber må du forholde deg til andre i større eller mindre grad.

[AnonymBruker]

Smart tenkt! Bytt jobb.

Anonymkode: bca2d...9a8

[AnonymBruker]

Er du slik på privaten også?  Vansker med å skille hva som er ditt og hva som er andres. Videre virker det du har utfordringer iforhold til når planer blir endret, altså lite tilpasningsdyktig.  Syntes du bør fortsette å gå til psykolog. Hvis ikke teknikkene hjelper bør dere velge en annen strategi. Dette vil hjelpe deg ikke bare i arbeidslivet men jevnt over i alle relasjoner. Du bør få hjelp til å styrke grensene dine mellom hva som er ditt og hva som er andres. Du trenger ikke bli helt satt ut av at kollegaen din har en dårlig dag, eller at noen planer forandres. Det hjelper ikke å bytte jobb da du sier det har vært slik på alle de 4 jobbene du har hatt. 

Anonymkode: 025a2...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kjenner meg igjen, har det helt likt. Klarer ikke å slappe av i helgene i det hele tatt. Skjønner ærlig talt ikke hvordan jeg skal holde ut et helt arbeidsliv. Aner ikke hvordan jeg kan legge det fra meg og slutte å kjenne alt sånn på kroppen. Beklager, ikke til hjelp for deg. Håper noen andre svarer her som har hatt det sånn og blitt bedre!

Anonymkode: 7cac9...e61

Godt å lese at det finns flere ♥️

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er du slik på privaten også?  Vansker med å skille hva som er ditt og hva som er andres. Videre virker det du har utfordringer iforhold til når planer blir endret, altså lite tilpasningsdyktig.  Syntes du bør fortsette å gå til psykolog. Hvis ikke teknikkene hjelper bør dere velge en annen strategi. Dette vil hjelpe deg ikke bare i arbeidslivet men jevnt over i alle relasjoner. Du bør få hjelp til å styrke grensene dine mellom hva som er ditt og hva som er andres. Du trenger ikke bli helt satt ut av at kollegaen din har en dårlig dag, eller at noen planer forandres. Det hjelper ikke å bytte jobb da du sier det har vært slik på alle de 4 jobbene du har hatt. 

Anonymkode: 025a2...92e

Nei, eller på privaten er det enklere å distansere det. Jeg blir engasjert i venner og families følelser, men det er enklere å regulere og å vise empati. I mitt samboerskap er det helt uproblematisk. I jobben har jeg ikke noe valg, og det er 8t om dagen…

Ja, kanskje jeg skal ta opp kontakten med terapauten igjen. Tror du det kan hjelpe på følelsene? Blir de mindre eksplosive om jeg har andre taktikker?

Jeg tenker ikke bytte jobb 1:1, men kanskje endre alt. Til et jobb jeg kan styre helt selv.
 

Anonymkode: ac304...751

[AnonymBruker]

Ja, jeg er definitivt lite tilpasningsdyktig. Jeg kom på jobb i går, og teamet mitt hadde bestemt seg for å ta min hurts. De flytta den ut fra kontoret, og inn i fellesområdet for å ha penner og saker på den. 
 

Jeg spurte høyt «men gud hvor er min hurts?» for alle sakene mine er i den, jobbtelefon, papirer, mapper, datatilbehør… Fikk til svar at de behøvde en hurts, så de tok min… jeg vet det er å overdrive, men kunne de ikke spurt først? Eller tatt en av sine egne hurtser?Jeg blir helt satt ut av sånne her saker, enda det ikke er katastrofe… 

Anonymkode: ac304...751