Hvor mye sutrer/gråter din 6 måneder gamle baby?

[AnonymBruker]

Har en seks måneder gammel baby som har hatt en tøff start på livet med kolikk og allergi. 

Hele veien blir vi fortalt at "det blir bedre", "bare vent til han er 6 uker/3 måneder/4 måneder/6 måneder". For hver milepæl vi kommer til oppstår det nye utfordringer og når vi nevner det får vi høre at "det er helt vanlig at de sover dårligere/gråter mer/har mer magetrøbbel ++ i denne perioden". Vi kommer oss liksom aldri ovenpå når det bare dukker opp nye problemer hele veien. Jeg er rett og slett helt utslitt 

De siste månedene har han sutret ekstremt mye, vil si at han sutrer minst 70% av sin våkne tid, i tillegg til mye gråt i perioder. Jeg nevnte dette for noen venner som sa at det er helt vanlig og jeg følte litt på at de bagatelliserte situasjonen. Jeg husker godt at de hadde med sine babyer overalt da de var både mindre og like gamle som min baby og de var aldri i nærheten av min baby. Selvsagt kan det hende de gråt mye hjemme, men vi var mye sammen og de nevnte heller aldri at det var mye gråt. På barselgruppen erbabyen min den desidert mest sutrete, mens de 7 andre babyene er det jeg vil anslå er mer "normalt", altså sutrete når de er trøtte, sultne eller kjeder seg. Her er det sutring også etter han har sovet, fått mat, fått bleie og han bæres rundt.

Kan legge til at vi har vært hos det som kan krype og gå av behandlere og de finner ingenting galt (annet enn melkeallergi, men han har vært melkefri i 3 måneder.)

Hvor mye sutrer og gråter din 6 måneder gamle baby?

Anonymkode: 6c68c...32a

[AnonymBruker]

Min på 4 mnd gråter i timesvis til legging hver kveld og 1 gang i timen natten igjennom om det hjelper noe… 😞

Anonymkode: 1aa05...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Min på 4 mnd gråter i timesvis til legging hver kveld og 1 gang i timen natten igjennom om det hjelper noe… 😞

Anonymkode: 1aa05...258

Uff, høres slitsomt ut.. ❤️ Hjelper ikke noe for meg nei, gir meg ingen glede at andre har det tøft. Vi hadde MYE gråt i starten det avtok rundt 4-5 måneder, men er fremdeles nok til at han fremdeles er innunder kolikk-definisjonen. Håperdet bedrer seg for dere snart.

Anonymkode: 6c68c...32a

[AnonymBruker]

Er babyen noe blid? Smiler? Sutrer om den ligger på deg også? Får nok søvn? Her sutrer babyen på 4 mnd kanskje 15 min til sammen i løpet av dagen. Ved sult. Det kan være unntakstilstand selvsagt, og kan sutre 1-2 timer til sammen, men stort sett stille og rolig. Valgte å skrive selv om vår er rolig for jeg ville sagt: det høres mye ut i ditt tilfelle. Barn er forskjellig, men kanskje bare en annen venninne jeg har hørt om som har hatt en baby som er veldig misfornøyd store deler av tiden. 

Anonymkode: 3f388...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er babyen noe blid? Smiler? Sutrer om den ligger på deg også? Får nok søvn? Her sutrer babyen på 4 mnd kanskje 15 min til sammen i løpet av dagen. Ved sult. Det kan være unntakstilstand selvsagt, og kan sutre 1-2 timer til sammen, men stort sett stille og rolig. Valgte å skrive selv om vår er rolig for jeg ville sagt: det høres mye ut i ditt tilfelle. Barn er forskjellig, men kanskje bare en annen venninne jeg har hørt om som har hatt en baby som er veldig misfornøyd store deler av tiden. 

Anonymkode: 3f388...dc2

Han er også blid, heldigvis, men han er mer misfornøyd enn blid. Er defitnitivt i bedre humør når han har sovet godt, men selv da er det mye sutring. 

Jeg ville høre fra alle, ikke bare de som har like krevende/mer krevende enn vår da jeg har inntrykket av at det ikke er "normalen" at babyene er såpass krevende HELE tiden. Selvsagt i forbindelse med sykdom, tenner +++, men ikke at det er normaltilstanden.

Jeg er sykemeldt og far har tatt over min permisjon da jeg ikke klarte mer, hver gang noen sier at "sånn var vår også"/"ja, husker at det var mye uro og gråt, helt normalt" føler jeg meg så mislykket fordi jeg ikke taklet det når det tydeligvis er helt vanlig å ha et såpass krevende barn.

Anonymkode: 6c68c...32a

[AnonymBruker]

Dette hørtes voldsomt ut. Hjelper det med nærhet? Bæring, samsoving og sånne ting. Synes pappa han fortsatt er like krevende, eller har den vonde følelsen satt seg litt for din del?

Altså, det blir bedre. Men jeg har ikke møtt mange som har hatt en såpass tung start, med tanke på gråting og humør hos babyen. Du nevner melkeprotein - er han sjekket for andre allergier (soya, som ofte korrelerer med melk eller egg, som også er ganske vanlig)?

Anonymkode: d960a...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette hørtes voldsomt ut. Hjelper det med nærhet? Bæring, samsoving og sånne ting. Synes pappa han fortsatt er like krevende, eller har den vonde følelsen satt seg litt for din del?

Altså, det blir bedre. Men jeg har ikke møtt mange som har hatt en såpass tung start, med tanke på gråting og humør hos babyen. Du nevner melkeprotein - er han sjekket for andre allergier (soya, som ofte korrelerer med melk eller egg, som også er ganske vanlig)?

Anonymkode: d960a...8e9

Nærhet kan hjelpe, men ikke alltid. Noen ganger sutrer han selv om han sitter på fanget med en bok/leke eller når vi bærer rundt på ham. Pappa er nok ikke like sliten som meg, men han synes også det er krevende og ser at han sutrer/gråter mer enn andre barn vi omgåes. 

Jeg vet jo egentlig at det blir bedre, men hadde virkelig trodd det skulle være bedre innen han ble seks måneder og jeg er virkelig på reservetanken nå.

Har kuttet soya også etter råd fra lege, ble bittelitt bedre etter det. Testet å kutte både egg, løk, brus, kaffe +++ uten at det har hatt noe effekt.

Jeg har også inntrykket av at vi har hatt/og fortsatt har det ganske mye tyngre enn mange andre, men blir usikker når alle sier at "sånn var det for oss også" og jeg ser jo her på KG at folk beskriver situasjoner som er betraktelig verre enn vår hvor de får høre fra andre at "sånn er det å ha barn, trodde du det skulle være lett??".

Anonymkode: 6c68c...32a

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste for deg kan være å prøve å legge bort at du skal validere at dere har det tungt. Det høres kanskje rart ut, men du bruker energien og kapasiteten din på det. Folk vil, uansett hvor ille man har det - om det handler om barn eller ikke - si ting som «akkurat sånn hadde vi det» eller «det er normalt altså». Vi var innlagt på sykehuset med vårt nyfødte barn pga en komplikasjon, og vi fikk mange «Per hadde noe lignende!». Bare at Per var helt frisk og var ute med mammaen sin etter 2 dager på barsel… og vi var på sykehuset en hel måned. 

Anonymkode: 3f388...dc2

[AnonymBruker]

Et tips. Headset med aktiv støydemping.

Anonymkode: 7cc3b...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det viktigste for deg kan være å prøve å legge bort at du skal validere at dere har det tungt. Det høres kanskje rart ut, men du bruker energien og kapasiteten din på det. Folk vil, uansett hvor ille man har det - om det handler om barn eller ikke - si ting som «akkurat sånn hadde vi det» eller «det er normalt altså». Vi var innlagt på sykehuset med vårt nyfødte barn pga en komplikasjon, og vi fikk mange «Per hadde noe lignende!». Bare at Per var helt frisk og var ute med mammaen sin etter 2 dager på barsel… og vi var på sykehuset en hel måned. 

Anonymkode: 3f388...dc2

Det kan godt hende du har rett i det. Det er fordi selvtilliten har fått seg en knekk fordi jeg ikke klarer noe som milliarder av kvinner har klart før meg. 

Ja, sant, er vel en menneskelig ting å skulle fortelle om lignende situasjoner, så skjønner ikke alltid folk at det ikke nødvendigvis oppleves som trøst eller støtte for mottakeren.

Anonymkode: 6c68c...32a

[AnonymBruker]

Min første var det jeg tror kan beskrives som litt krevende, men trengte «bare» masse nærhet. Det var lite gråting og surving, så lenge han fikk det. Jeg bar meg halvt ihjel (brukte sele og sjal store deler av dagen), var rigid på sovingen (om han ble overtrøtt bikket det helt over) og vi samsov. Var sjeleglad da far tok over permisjonen (som vi delte likt).

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet jo egentlig at det blir bedre, men hadde virkelig trodd det skulle være bedre innen han ble seks måneder og jeg er virkelig på reservetanken nå.

Anonymkode: 6c68c...32a

Akkurat når det blir bedre er umulig å spå (dessverre). Min personlige erfaring er at det gjerne løsner litt når de kommer seg ordentlig rundt for egen maskin (krabbing og deretter gåing) og når det kommer litt enkelt språk (peking og småord) så løsner det enda mer. De vil noe, de minste også, men det er ofte klin umulig å skjønne akkurat hva når de er i den alderen din er nå. De er ikke fornøyde av bare mat og rein bleie lenger.

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har også inntrykket av at vi har hatt/og fortsatt har det ganske mye tyngre enn mange andre, men blir usikker når alle sier at "sånn var det for oss også" og jeg ser jo her på KG at folk beskriver situasjoner som er betraktelig verre enn vår hvor de får høre fra andre at "sånn er det å ha barn, trodde du det skulle være lett??".

Anonymkode: 6c68c...32a

Det er alltid noen som har det verre, og man kan selvfølgelig realitetsorientere seg selv med det av og til - om man synes det hjelper. Men når ungen ikke har sovet mer enn to timer på tre måneder og bare surver hele dagen og man selv har møtt veggen er det sjelden så veldig nyttig informasjon at noen andres baby sover maks én time, og, «hallo, noen barn sulter!!!», så her er det bare å ta seg sammen liksom.

Det er leit og vondt når starten ikke blir som man håpet og trodde. Og det synes jeg både du og andre skal få lov til å være lei dere for - uten at noen skal prøve å si at dine opplevelser og følelser ikke stemmer. Det er bra far er på banen! Håper du også får ordentlig oppfølging? Hvis dere har et nettverk som kan/vil avlaste dere litt ville jeg benyttet meg av det også.

Anonymkode: d960a...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nærhet kan hjelpe, men ikke alltid. Noen ganger sutrer han selv om han sitter på fanget med en bok/leke eller når vi bærer rundt på ham. Pappa er nok ikke like sliten som meg, men han synes også det er krevende og ser at han sutrer/gråter mer enn andre barn vi omgåes. 

Jeg vet jo egentlig at det blir bedre, men hadde virkelig trodd det skulle være bedre innen han ble seks måneder og jeg er virkelig på reservetanken nå.

Har kuttet soya også etter råd fra lege, ble bittelitt bedre etter det. Testet å kutte både egg, løk, brus, kaffe +++ uten at det har hatt noe effekt.

Jeg har også inntrykket av at vi har hatt/og fortsatt har det ganske mye tyngre enn mange andre, men blir usikker når alle sier at "sånn var det for oss også" og jeg ser jo her på KG at folk beskriver situasjoner som er betraktelig verre enn vår hvor de får høre fra andre at "sånn er det å ha barn, trodde du det skulle være lett??".

Anonymkode: 6c68c...32a

Haha dette var noe folk skrev i tråden jeg opprettet om min high need baby, folk kan si hva de vil, men det er ikke normalen å ha så krevende babyer. Skal ikke ramse opp alt som var med min, men den var også konstant misfornøyd, ble først litt blidere rundt 9 mnd når det ble litt mer spennende ting å foreta seg da baby klarer mer selv. 

Det eneste som hjalp her var for øvrig nærhet, bæring, bæring og bare bæring. Og samsoving da.

Anonymkode: e88af...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en seks måneder gammel baby som har hatt en tøff start på livet med kolikk og allergi. 

Hele veien blir vi fortalt at "det blir bedre", "bare vent til han er 6 uker/3 måneder/4 måneder/6 måneder". For hver milepæl vi kommer til oppstår det nye utfordringer og når vi nevner det får vi høre at "det er helt vanlig at de sover dårligere/gråter mer/har mer magetrøbbel ++ i denne perioden". Vi kommer oss liksom aldri ovenpå når det bare dukker opp nye problemer hele veien. Jeg er rett og slett helt utslitt 

De siste månedene har han sutret ekstremt mye, vil si at han sutrer minst 70% av sin våkne tid, i tillegg til mye gråt i perioder. Jeg nevnte dette for noen venner som sa at det er helt vanlig og jeg følte litt på at de bagatelliserte situasjonen. Jeg husker godt at de hadde med sine babyer overalt da de var både mindre og like gamle som min baby og de var aldri i nærheten av min baby. Selvsagt kan det hende de gråt mye hjemme, men vi var mye sammen og de nevnte heller aldri at det var mye gråt. På barselgruppen erbabyen min den desidert mest sutrete, mens de 7 andre babyene er det jeg vil anslå er mer "normalt", altså sutrete når de er trøtte, sultne eller kjeder seg. Her er det sutring også etter han har sovet, fått mat, fått bleie og han bæres rundt.

Kan legge til at vi har vært hos det som kan krype og gå av behandlere og de finner ingenting galt (annet enn melkeallergi, men han har vært melkefri i 3 måneder.)

Hvor mye sutrer og gråter din 6 måneder gamle baby?

Anonymkode: 6c68c...32a

Præv å kutt ut soya også. Plutselig fikk jeg en ny baby

Anonymkode: 16e6d...a92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det kan godt hende du har rett i det. Det er fordi selvtilliten har fått seg en knekk fordi jeg ikke klarer noe som milliarder av kvinner har klart før meg. 

Ja, sant, er vel en menneskelig ting å skulle fortelle om lignende situasjoner, så skjønner ikke alltid folk at det ikke nødvendigvis oppleves som trøst eller støtte for mottakeren.

Anonymkode: 6c68c...32a

Jeg forstår det godt. Du føler deg mer og mer mislykket fordi alle sier det er normalt og du føler at du ikke takler det. Og de sier ikke at du må ha det skikkelig tøft. Som er kanskje det du trenger å høre. At du står i det. At du har det vanskelig. Men det er ikke sannheten at du ikke klarer det. Du må bare ikke sammenligne deg med andre og fokusere på deg selv. Jeg er sikker på at du gjør ditt beste  som også er grunnen til at du søker råd her og andres erfaringer. Og ja, mange forteller om egne situasjoner som trøst: de vil fortelle deg at du er ikke alene, du er ikke unormal, men noen ganger kan det ha helt motsatt virkning

Anonymkode: 3f388...dc2

[AnonymBruker]

Har han vondt? Låsninger? Hva med å ta en sjekk hos fysioterapeut, kiropraktor el.?

Husk også at babyer merker om foreldrene er sliten og stresset. Hjelper jo ikke å si det, for ikke lett å gjøre noe med. Kan dere få hjelp? Trilletur 1-2 ganger i uken av besteforeldre, tanter/onkler?

 

Anonymkode: 35b91...20a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt den letteste babyen men synes det høres ut som mye sutring. Min sutret/sutrer feks aldri på dagtid hvis hun var i nærheten av meg eller hvis hun ble bært og ikke så mye ellers heller annet enn når hun var veldig trøtt men da var det mer hyling. Var litt dårlig humør rundt 5 mnd men det var mye pga frustrasjon over at hun ikke kom seg fremover når hun ville og at hun lett kjedet seg. Føler det alltid har vært mer gråt enn sutring hos min og, enten passe fornøyd eller veldig sint eller lei seg (hylgråt). Hvis hun feks ble lei av å leke på matten og ville bli plukket opp kunne/kan hun begynne å sutre litt men om jeg ikke responderte raskt var det hyling kjapt. 10 mnd nå og for det meste fornøyd men fremdeles utålmodig og litt hyling iblant.

Vet ikke hva som kan være grunnen til mye sutring.. 

Anonymkode: 3802a...4af