Etter traumene har jeg mistet følelser og samvittighet. Har ptsd. Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Jeg er en dame midt i 40 årene som har gjennomgått noen helt ekstreme traumer. Alle former for vold. Over år. 

Er ute av det. Fått diagnosen ptsd. Er to år siden jeg kom meg ut og i trygghet. 

Men jeg merker en stor endring hos meg som jeg blir skremt av. Jeg har ikke samme samvittighet som før. Er en troende, veldig snill og god dame, men nå har jeg like godt gått hen og vært "den andre" kvinnen for en utro mann. Kjenner kona og kjenner det knapt på innsiden. Føler meg nummen. Jeg ville aldri, aldri, aldri gjort noe slikt tilbake i tid før traumene. 

I tillegg føler jeg veldig lite. Sjeldent glad, sjeldent veldig deppa. Det jeg kan kjenne er intens angst når jeg får flashbacks. 

Jeg ble kjent med en veldig snill mann i fjor. Over tid ble jeg knyttet til han og jeg begynte så smått å kjenne meg litt i live igjen. Han vekket meg litt opp. Men følelsene mine ble ikke gjengjeldt og det gjorde at jeg ble knust. Og har ikke klart føle noe for noen igjen etter det. 

Elsker barna mine, det vet jeg og kjenner jeg... Men det er som om empatien ikke er på høyden lenger. Hvor tok den veien? Hvor ble det av samvittighet og selvrespekt? 

Dette strever jeg med. Leste om dette og skulle gjerne hatt mer stoff om det, hvis Noen har noe som går eksakt på det å miste kontakt med følelser. 

Jeg leste at mange med ptsd mister kontakt med følelser og dissosierer. Det gjør ikke jeg men føler ikke noe. Noen blir også seksuelt utsvevende eller begynner med alkohol, stoff osv, som en slags selvdestruktiv handling og et desperat forsøk på å føle noe. 

Hvorfor blir det slik og hva kan jeg gjøre? Har søkt om opphold på et psykiatrisk behandlingssted i nord og tror jeg kommer dit. Trenger hjelp med ptsd. Kan jeg bli meg selv igjen? Trenger håp om hjelp, hvis noen har noen ord.... ❤️

Anonymkode: 1039d...974

[AprilLudgate]

Tenker vel først og fremst at du bare er et menneske?

Mange har havnet i samme situasjon som deg helt uten PSTD og traumer.

Vær snillere med deg selv. Dropp den opptatte mannen, fokuser på dine behov.

Det har du faktisk lov til. Lykke til med behandling  

[billie833111]

Jeg har vært der du er, og for meg ble redningen dette ordtaket "fake it til you make it". Jeg satte meg ned og skrev en liste over hvilke verdier og tanker jeg ønsket å opprettholde eller få tilbake, og jeg begynte å late som om jeg hadde disse, selv om jeg ikke følte noe av det på innsiden. Jeg tok valg basert på denne lista, i stedet for hvordan jeg følte meg (for jeg følte stort sett ingenting og gikk ofte mot destruktive valg. Jeg levde virkelig slavisk etter denne lista og nektet meg selv alt som ikke passet inn i lista - og etter 3-4 måneder begynte jeg å føle forskjellen. Etter omtrent syv måneder følte jeg meg nesten som før traumene. 

Det høres kanskje tåpelig ut, men det fungerte for meg og jeg er så takknemlig for personen som ga meg det tipset. Håper du tester det ut! 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Tenker vel først og fremst at du bare er et menneske?

Mange har havnet i samme situasjon som deg helt uten PSTD og traumer.

Vær snillere med deg selv. Dropp den opptatte mannen, fokuser på dine behov.

Det har du faktisk lov til. Lykke til med behandling  

Tusen takk for gode ord ❤️jeg skal prøve ta dem til meg og gjøre noen grep. Ts

Anonymkode: 1039d...974

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (1 time siden):

Jeg har vært der du er, og for meg ble redningen dette ordtaket "fake it til you make it". Jeg satte meg ned og skrev en liste over hvilke verdier og tanker jeg ønsket å opprettholde eller få tilbake, og jeg begynte å late som om jeg hadde disse, selv om jeg ikke følte noe av det på innsiden. Jeg tok valg basert på denne lista, i stedet for hvordan jeg følte meg (for jeg følte stort sett ingenting og gikk ofte mot destruktive valg. Jeg levde virkelig slavisk etter denne lista og nektet meg selv alt som ikke passet inn i lista - og etter 3-4 måneder begynte jeg å føle forskjellen. Etter omtrent syv måneder følte jeg meg nesten som før traumene. 

Det høres kanskje tåpelig ut, men det fungerte for meg og jeg er så takknemlig for personen som ga meg det tipset. Håper du tester det ut! 

Å, så godt å høre fra en som  forstår. Og for et råd du fikk... Og ikke minst, at det fungerte for deg. 

Hva var det du skrev på listen feks, kan du gi et eksempel? Gikk det på hvem du vil være, som feks "snill, ærlig, omtenksom" osv eller gikk det mer på verdier som feks "jeg skal ikke tulle med opptatte menn" (tok et helt hypotetisk forslag altså 😉) eller hvordan gjorde du dette i praksis. Vil gjerne vite mer, for jeg har hørt noe tilsvarende en gang om at dersom man handler lenge nok på en spesiell måte, så blir det en ny vane liksom. 

Høres ikke tåpelig ut men må bare forstå det. Takk. Ts

 

PS. Hvis noen har litteratur å anbefale om det å bli nummen/følelsesløs, vil jeg gjerne ta imot. For jeg trenger forstå hvorfor dette skjer... Hvorfor føler jeg ikke noe? 

Anonymkode: 1039d...974

[Mandalorian]

Vet akkurat hvordan du har det❤️ Emosjonell nummenhet er veldig vanlig ved ptsd, og det er en form for dissasosiering. Det er kroppen din som prøver å beskytte seg fra å føle og dermed kjenne på bl.a etterreaksjoner av traumene. Jeg vet hvor rart det kan føles og også litt som at man har «blitt annerledes» enn den man pleide å være. Men, det er den fantastiske kroppen og hodet ditt som prøver å beskytte deg. Ikke vær streng med deg selv, la deg være akkurat slik du er akkurat nå. 
https://www.ptsduk.org/emotional-numbness/

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tusen takk for gode ord ❤️jeg skal prøve ta dem til meg og gjøre noen grep. Ts

Anonymkode: 1039d...974

En ting er jo og at det å rote seg borti en opptatt mann ikke nødvendigvis handler om at man er ødelagt/dørmatte/uempatisk osv.

Det kan være man litt ubevisst lar seg rive litt med fordi man ønsker selskap/sex/nærhet, men også finner trygghet i at denne mannen ikke kommer til å forvente eller ønske mer. Så man har lett og enkel utvei.

Ikke så vanskelig å forstå når noen har vært fanget i en giftig, farlig og skadelig relasjon. 
 

Så ble du såret når følelsene dine for en annen ikke ble gjengjeldt - ganske naturlig å holde ting litt på avstand da. 

[billie833111]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Å, så godt å høre fra en som  forstår. Og for et råd du fikk... Og ikke minst, at det fungerte for deg. 

Hva var det du skrev på listen feks, kan du gi et eksempel? Gikk det på hvem du vil være, som feks "snill, ærlig, omtenksom" osv eller gikk det mer på verdier som feks "jeg skal ikke tulle med opptatte menn" (tok et helt hypotetisk forslag altså 😉) eller hvordan gjorde du dette i praksis. Vil gjerne vite mer, for jeg har hørt noe tilsvarende en gang om at dersom man handler lenge nok på en spesiell måte, så blir det en ny vane liksom. 

Høres ikke tåpelig ut men må bare forstå det. Takk. Ts

 

PS. Hvis noen har litteratur å anbefale om det å bli nummen/følelsesløs, vil jeg gjerne ta imot. For jeg trenger forstå hvorfor dette skjer... Hvorfor føler jeg ikke noe? 

Anonymkode: 1039d...974

Ja, jeg skrev at jeg ønsket å være et godt menneske med gode verdier, og i undergruppe inkluderte det ærlighet, omsorg, medmenneskelighet, hjelpsomhet, forståelsesfull, tålmodig og snill. Ellers på listen hadde jeg at jeg ønsket å sette sunne grenser for meg selv og at jeg ønsket å behandle meg selv (body mind and soul) med respekt. Det gjaldt å gjøre noe godt for hvert punkt hver dag, altså én ting for kropp, én ting for sinn, og én ting for sjela. De kunne være små ting, men det gjorde at jeg begynte å respektere meg selv og elske meg selv, og da ble jeg også et bedre menneske litt "automatisk". 

Dess mer godt jeg gjorde for andre mennesker, dess mer stolthet kunne jeg føle over hvem jeg var blitt, og det hjalp meg fra å ta dårlige valg. Jeg ville ikke føle at jeg gikk tilbake på den stoltheten. Etterhvert falt det seg plutselig mye mer naturlig og jeg oppdaget at jeg var blitt en helt ny versjon av meg selv, en "healed" versjon, på en måte. 

Anbefaler også å skrive dagbok en gang hver dag! Tanker, følelser osv. Ikke hva man gjør hver dag, slik man gjorde som liten, men hvilke refleksjoner man gjør seg underveis. Det vokser man enormt på, og du kan lære mye om deg selv på den måten ❤️

[AnonymBruker]

Mandalorian skrev (6 timer siden):

Vet akkurat hvordan du har det❤️ Emosjonell nummenhet er veldig vanlig ved ptsd, og det er en form for dissasosiering. Det er kroppen din som prøver å beskytte seg fra å føle og dermed kjenne på bl.a etterreaksjoner av traumene. Jeg vet hvor rart det kan føles og også litt som at man har «blitt annerledes» enn den man pleide å være. Men, det er den fantastiske kroppen og hodet ditt som prøver å beskytte deg. Ikke vær streng med deg selv, la deg være akkurat slik du er akkurat nå. 
https://www.ptsduk.org/emotional-numbness/

Det visste jeg ikke. Jeg har blitt spurt av psykolog, da jeg ble utredet, om jeg dissosierte og jeg sa nei. For jeg føler meg i denne virkeligheten, er ikke frakoblet virkeligheten eller lager meg min egen virkelighet. Nytt for meg at følelsesmessig distansering/nummenhet kan være en form for dissosiering. Men det gir mening alt det du skriver. Tusen takk. Og linken du la ved, den gråt jeg meg gjennom. Det er som å lese om meg, det. Takk skal du ha. Det var kjempenyttig for meg! ❤️ 

Anonymkode: 1039d...974

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (6 timer siden):

En ting er jo og at det å rote seg borti en opptatt mann ikke nødvendigvis handler om at man er ødelagt/dørmatte/uempatisk osv.

Det kan være man litt ubevisst lar seg rive litt med fordi man ønsker selskap/sex/nærhet, men også finner trygghet i at denne mannen ikke kommer til å forvente eller ønske mer. Så man har lett og enkel utvei.

Ikke så vanskelig å forstå når noen har vært fanget i en giftig, farlig og skadelig relasjon. 
 

Så ble du såret når følelsene dine for en annen ikke ble gjengjeldt - ganske naturlig å holde ting litt på avstand da. 

Ja det kan godt tenkes du har rett i det, at jeg også ønsker selskap, men ikke fra en som vil forvente noe av meg eller ønske mer. Slik har jeg ikke sett på det, men det er nok absolutt noe i det. For et forhold nå, det hadde jeg ikke klart / orket. Takk for godt innspill  

Anonymkode: 1039d...974

[AnonymBruker]

billie833111 skrev (3 timer siden):

Ja, jeg skrev at jeg ønsket å være et godt menneske med gode verdier, og i undergruppe inkluderte det ærlighet, omsorg, medmenneskelighet, hjelpsomhet, forståelsesfull, tålmodig og snill. Ellers på listen hadde jeg at jeg ønsket å sette sunne grenser for meg selv og at jeg ønsket å behandle meg selv (body mind and soul) med respekt. Det gjaldt å gjøre noe godt for hvert punkt hver dag, altså én ting for kropp, én ting for sinn, og én ting for sjela. De kunne være små ting, men det gjorde at jeg begynte å respektere meg selv og elske meg selv, og da ble jeg også et bedre menneske litt "automatisk". 

Dess mer godt jeg gjorde for andre mennesker, dess mer stolthet kunne jeg føle over hvem jeg var blitt, og det hjalp meg fra å ta dårlige valg. Jeg ville ikke føle at jeg gikk tilbake på den stoltheten. Etterhvert falt det seg plutselig mye mer naturlig og jeg oppdaget at jeg var blitt en helt ny versjon av meg selv, en "healed" versjon, på en måte. 

Anbefaler også å skrive dagbok en gang hver dag! Tanker, følelser osv. Ikke hva man gjør hver dag, slik man gjorde som liten, men hvilke refleksjoner man gjør seg underveis. Det vokser man enormt på, og du kan lære mye om deg selv på den måten ❤️

Tusen takk for utfyllende svar! Jeg tar det til meg og vil prøve noe av det samme. Også det å skrive, det har jeg gjort innimellom, og da er det refleksjoner som du sier, ikke dagligdagse ting. Så utrolig flink du har vært til å jobbe med deg selv. Å bli en slags ny versjon av deg selv, det er der jeg også ønsker å komme.....healet og hel....og ny .Trenger det. Takk, du gir meg håp ❤️ 

Anonymkode: 1039d...974

[Mandalorian]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det visste jeg ikke. Jeg har blitt spurt av psykolog, da jeg ble utredet, om jeg dissosierte og jeg sa nei. For jeg føler meg i denne virkeligheten, er ikke frakoblet virkeligheten eller lager meg min egen virkelighet. Nytt for meg at følelsesmessig distansering/nummenhet kan være en form for dissosiering. Men det gir mening alt det du skriver. Tusen takk. Og linken du la ved, den gråt jeg meg gjennom. Det er som å lese om meg, det. Takk skal du ha. Det var kjempenyttig for meg! ❤️ 

Anonymkode: 1039d...974

Skulle bare mangle, vi må holde sammen vi ptsd’erne vetdu❤️❤️