Burde jeg oppsøke psyk. for tredje gang?

[AnonymBruker]

Jeg ble nå i desember utskrevet fra det uforpliktende samtaletilbudet jeg gikk til. Det var veldig tungt, fordi jeg selv ikke ville slutte, og hele veien hjem gråt jeg ukontrollert. Derimot når psykologen foreslo det sa jeg meg bare enig (jeg var for sjenert til å "pushe", jeg så at hun ikke ville). 

Saken er at jeg mistenker at jeg har enten adhd, autisme, eller et annet langtidsvarende psykisk helseproblem. Hele oppveksten har jeg vært det "ekstra krevende" barnet, og har alltid slitt med impulskontroll. Ofte har jeg gjort ting jeg umiddelbart angrer på, fordi hjernen "kortslutter" og jeg plutselig finner på små dumme ting. For eksempel å si åpenbart frekke ting til andre, uten at det overhodet var ment som frekt. For litt siden snakket jeg med en venn om livet og jeg spurte rett ut om hen var homofil. Nei, hen hadde en kjæreste av motsatt kjønn. Så sier jeg "æsj" 😢 Det var knekken på den relasjonen, for å si det sånn. 

Jeg har som regel alltid på meg støykansellerende hodetelefoner som skal dempe utvendig lyd og får en del merkelige blikk av det. De fleste på arbeidsplassen unngår meg 🥺 Kommer ofte på jobb med klær fulle av hundehår - har nå innsett at det kanskje får meg til å se litt uhygienisk ut? Bruker ikke sminke, og steller ikke håret sett bort fra et par bevegelser med hårbørsten for å fjerne floker.

Jeg er også veldig kresen i matveien og spiser nesten utelukkende "lett" mat som ikke er krydret eller sterk overhodet (tenk brødskiver med skinke). Selv da kan jeg stusse litt over smøret under skinkeskiven. Jeg spytter lett ut mat jeg ikke vil spise (begynner å tygge, får panikk av teksturen). Bruker mye tid alene hjemme, vil ikke møte noen eller engang starte romantiske forhold. Har aldri ønsket å ha sex.

Flere i familien min har ADHD. En har BPD. 

Nå dumpet jeg alt jeg tenker kan være relevant for en psykolog her, ikke fordi jeg forventer at noen her skal diagnostisere meg, men fordi jeg aldri fikk sjansen til å snakke med min nåværende (forrige) psykolog før hun utskrev meg. Jeg var for sjenert. Har tidligere vært i behandling for angst og har ofte vært hos familievernkontoret eller PPT som barn (barnehagen hadde mistanke om diagnose).

Burde jeg gå til legen og spørre om henvisning? Føler meg som en taper 🙁

Anonymkode: ad52c...e5e

[Grüner]

Det er flere faktorer her som kan sammenfalle med autismespekteret og ADHD, og du opplever selv tilværelsen som vanskelig, så jeg synes du burde be om en utredning. Selv om det kan oppleves som kjipt å få en diagnose, kan det også gjøre det lettere å få riktig hjelp 😊.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (9 minutter siden):

Det er flere faktorer her som kan sammenfalle med autismespekteret og ADHD, og du opplever selv tilværelsen som vanskelig, så jeg synes du burde be om en utredning. Selv om det kan oppleves som kjipt å få en diagnose, kan det også gjøre det lettere å få riktig hjelp 😊.

Jeg gikk til legen to ganger for å få utreding (bli sendt til en spesialist). Den første gangen ble jeg fortalt at jeg bare skulle møte opp på et samtaletilbud for unge voksne (umulig å bli diagnostisert). Den andre gangen når jeg sa at det ikke fiksa noe, måtte jeg dra til arbeidsplassen og få tilrettelegging. De har gjort hverdagen min lettere, men samtidig sliter jeg jo privat med relasjoner og sånt. Legen er bare så streng, jeg klarer liksom ikke å si noe imot det 😢

Anonymkode: ad52c...e5e

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig å få en diagnose? Lær deg å leve med "feilene" dine og jobb med det du kan. Å være kresen er f. ens noe du kan gå inn for å endre.

 

Anonymkode: e542a...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble nå i desember utskrevet fra det uforpliktende samtaletilbudet jeg gikk til. Det var veldig tungt, fordi jeg selv ikke ville slutte, og hele veien hjem gråt jeg ukontrollert. Derimot når psykologen foreslo det sa jeg meg bare enig (jeg var for sjenert til å "pushe", jeg så at hun ikke ville). 

Saken er at jeg mistenker at jeg har enten adhd, autisme, eller et annet langtidsvarende psykisk helseproblem. Hele oppveksten har jeg vært det "ekstra krevende" barnet, og har alltid slitt med impulskontroll. Ofte har jeg gjort ting jeg umiddelbart angrer på, fordi hjernen "kortslutter" og jeg plutselig finner på små dumme ting. For eksempel å si åpenbart frekke ting til andre, uten at det overhodet var ment som frekt. For litt siden snakket jeg med en venn om livet og jeg spurte rett ut om hen var homofil. Nei, hen hadde en kjæreste av motsatt kjønn. Så sier jeg "æsj" 😢 Det var knekken på den relasjonen, for å si det sånn. 

Jeg har som regel alltid på meg støykansellerende hodetelefoner som skal dempe utvendig lyd og får en del merkelige blikk av det. De fleste på arbeidsplassen unngår meg 🥺 Kommer ofte på jobb med klær fulle av hundehår - har nå innsett at det kanskje får meg til å se litt uhygienisk ut? Bruker ikke sminke, og steller ikke håret sett bort fra et par bevegelser med hårbørsten for å fjerne floker.

Jeg er også veldig kresen i matveien og spiser nesten utelukkende "lett" mat som ikke er krydret eller sterk overhodet (tenk brødskiver med skinke). Selv da kan jeg stusse litt over smøret under skinkeskiven. Jeg spytter lett ut mat jeg ikke vil spise (begynner å tygge, får panikk av teksturen). Bruker mye tid alene hjemme, vil ikke møte noen eller engang starte romantiske forhold. Har aldri ønsket å ha sex.

Flere i familien min har ADHD. En har BPD. 

Nå dumpet jeg alt jeg tenker kan være relevant for en psykolog her, ikke fordi jeg forventer at noen her skal diagnostisere meg, men fordi jeg aldri fikk sjansen til å snakke med min nåværende (forrige) psykolog før hun utskrev meg. Jeg var for sjenert. Har tidligere vært i behandling for angst og har ofte vært hos familievernkontoret eller PPT som barn (barnehagen hadde mistanke om diagnose).

Burde jeg gå til legen og spørre om henvisning? Føler meg som en taper 🙁

Anonymkode: ad52c...e5e

Adhd og autisme er ikke noen psykisk lidelser.

Anonymkode: 0d21a...41c

[AnonymBruker]

Du burde skrive ut innlegget ditt her og ta det først med til legen og så videre til den du eventuelt blir henvist til.

Anonymkode: 1adfa...e68

[Mandalorian]

Bytt fastlege hvis mulig. Fastlege bør henvise når du ber om det selv😊 Hvis ikke det går an å bytte fastlege så skriv opp en liste over det du føler at du har utfordringer med i hverdagen og ta med til fastlege som begrunnelse for hvorfor du ønsker en henvisning. Du har ingenting å skamme deg over og du fortjener å bli hørt og å få de riktige hjelpemidlene til å leve et verdig liv(jeg kaller en diagnose et hjelpemiddel da det ofte kan hjelpe til med å bli bedre kjent med seg selv= ta hensyn til sårbarheter, bli kjent med hva hodet og kroppen trenger for å fungere optimalt)

Du er ikke en taper, heller tvert imot! Ikke gi deg og be om henvisning💪🏼

[AnonymBruker]

Mandalorian skrev (2 timer siden):

Bytt fastlege hvis mulig. Fastlege bør henvise når du ber om det selv😊 Hvis ikke det går an å bytte fastlege så skriv opp en liste over det du føler at du har utfordringer med i hverdagen og ta med til fastlege som begrunnelse for hvorfor du ønsker en henvisning. Du har ingenting å skamme deg over og du fortjener å bli hørt og å få de riktige hjelpemidlene til å leve et verdig liv(jeg kaller en diagnose et hjelpemiddel da det ofte kan hjelpe til med å bli bedre kjent med seg selv= ta hensyn til sårbarheter, bli kjent med hva hodet og kroppen trenger for å fungere optimalt)

Du er ikke en taper, heller tvert imot! Ikke gi deg og be om henvisning💪🏼

Takk for fint innlegg 🙂

Jeg opplever likevel at problemet ligger ved at jeg kanskje ikke umiddelbart passer inn i de mest vanlige personlighetene for autisme / adhd, eller stereotypene, som at jeg er barnslig eller ute av stand til å holde en normal samtale. Når jeg sier at jeg vil ha en henvisning, men at det går greit på jobb og at jeg møter opp, får jeg beskjed om at det ikke er mulig for henvisning siden jeg er så oppegående. Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Jeg tror hun vil at jeg skal insistere, hvordan skal jeg gjøre det på en høflig måte? Blir bare helt mutt.

Anonymkode: ad52c...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for fint innlegg 🙂

Jeg opplever likevel at problemet ligger ved at jeg kanskje ikke umiddelbart passer inn i de mest vanlige personlighetene for autisme / adhd, eller stereotypene, som at jeg er barnslig eller ute av stand til å holde en normal samtale. Når jeg sier at jeg vil ha en henvisning, men at det går greit på jobb og at jeg møter opp, får jeg beskjed om at det ikke er mulig for henvisning siden jeg er så oppegående. Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Jeg tror hun vil at jeg skal insistere, hvordan skal jeg gjøre det på en høflig måte? Blir bare helt mutt.

Anonymkode: ad52c...e5e

Når ble ble det typisk å være barnslig,ikke i stand til å holde en normal samtale  og ikke oppegående ved adhd. Jeg har selv adhd og det er ingen av kriteriene eller symptomene på diagnosen som innebærer det du sier.

 

Anonymkode: 0d21a...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Adhd og autisme er ikke noen psykisk lidelser.

Anonymkode: 0d21a...41c

Sorterer under psykiske lidelser i diagnosemanualer, og utredes av psykolog.

 

Anonymkode: 22d17...407

[AnonymBruker]

Høres ut som helt typisk autisme. ADHD gir ikke problemer med sanseinntrykk. Kresen i matveien og sensitiv for lyder osv er kun symptomer på autisme, ikke ADHD. Eller at man kan være direkte ufin mot andre fordi man ikke skjønner hva som er innafor. Å komme på jobb med hundehår daglig kan være autisme, men ved ADHD så forstår man at det ikke er innafor, kanskje man gjør det en dag med uhell, men ikke på den måten. 

Anonymkode: 89b26...058

[Mandalorian]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fint innlegg 🙂

Jeg opplever likevel at problemet ligger ved at jeg kanskje ikke umiddelbart passer inn i de mest vanlige personlighetene for autisme / adhd, eller stereotypene, som at jeg er barnslig eller ute av stand til å holde en normal samtale. Når jeg sier at jeg vil ha en henvisning, men at det går greit på jobb og at jeg møter opp, får jeg beskjed om at det ikke er mulig for henvisning siden jeg er så oppegående. Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det. Jeg tror hun vil at jeg skal insistere, hvordan skal jeg gjøre det på en høflig måte? Blir bare helt mutt.

Anonymkode: ad52c...e5e

Skjønner hva du mener😊 Forklar at du opplever nedsatt funksjon i ditt liv(uten å sammenligne med andre eller den såkalte «normalen») Du formulerte det så godt i ditt første innlegg i denne tråden, hvordan du opplever din hverdag som utfordrende i relasjon til andre. Vær tydelig på at du ønsker henvisning til utredning slik at du kan få et godt og verdig liv uten å bare «fungere»= klare å møte opp på jobb. Forklar at det ikke kan brukes imot deg at du er oppegående. Det er en styrke som har gjort at du har holdt hodet over vannet til nå og som gjør at du mest sannsynlig vil nyttegjøre deg veldig godt av en utredning og påfølgende behandling. Men til tross for dette ønsker du at legen skal henvise deg slik at du kan få et bedre funksjonsnivå og slippe å bruke så mye krefter på tankekjør, analysere sosiale settinger, tap av relasjoner osv(vet ikke om disse tingene gjelder for deg da, men er eksempler liksom)😊❤️ 

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært kollegaen din hadde jeg tenkt autist 

Anonymkode: dd6ec...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sorterer under psykiske lidelser i diagnosemanualer, og utredes av psykolog.

 

Anonymkode: 22d17...407

Fortsatt ikke en psykisk lidelse

Anonymkode: 0d21a...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Når ble ble det typisk å være barnslig,ikke i stand til å holde en normal samtale  og ikke oppegående ved adhd. Jeg har selv adhd og det er ingen av kriteriene eller symptomene på diagnosen som innebærer det du sier.

 

Anonymkode: 0d21a...41c

Jeg skrev klart og tydelig "stereotypene". Jeg har i hvert fall (som søsken til en med ADHD) møtt på stereotyper om hvordan folk med adhd oppfører seg. Typ at de har barneleker, ikke "forstår", etc. Igjen, jeg sier ikke at det er realiteten, men at mange har et lite nyansert bilde av diagnosen.

Anonymkode: e038a...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skrev klart og tydelig "stereotypene". Jeg har i hvert fall (som søsken til en med ADHD) møtt på stereotyper om hvordan folk med adhd oppfører seg. Typ at de har barneleker, ikke "forstår", etc. Igjen, jeg sier ikke at det er realiteten, men at mange har et lite nyansert bilde av diagnosen.

Anonymkode: e038a...4a0

Det er ikke typisk adhd og er derfor heller ikke stereotypisk 

Anonymkode: 0d21a...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2023 den 16.25):

Det er ikke typisk adhd og er derfor heller ikke stereotypisk 

Anonymkode: 0d21a...41c

Stereotypi er en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er - SNL.

Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de oppleves som barnslige. - ADHD Norge.

Anonymkode: e038a...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Stereotypi er en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er - SNL.

Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de oppleves som barnslige. - ADHD Norge.

Anonymkode: e038a...4a0

Jenter som i barn ikke som i voksne

Anonymkode: 0d21a...41c

[AnonymBruker]

Da er det den store dagen imrg. Håper legen endelig hører etter 🥺❤️

Anonymkode: e038a...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da er det den store dagen imrg. Håper legen endelig hører etter 🥺❤️

Anonymkode: e038a...4a0

Lykke til! ❤️ Vil tipse deg om å ta med en huskelapp om du ikke alt har det, er lett å glemme når man sitter der inne med legen 😊

Anonymkode: 8266d...6fc