Dårlig samvittighet for at barnet ikke får søsken

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på snart 5 år, og har etter mye om og men landet på at det ikke blir flere barn på oss. Dette er med tungt hjerte og jeg sliter veldig med dårlig samvittighet overfor barnet. Jeg er selv oppvokst med flere søsken og hatt stor glede av det, så da føles det kjipt og litt unaturlig å ikke skulle gi barnet mitt det samme. 

Samtidig ble livssituasjonen min en helt annen enn jeg hadde trodd, og jeg har hverken helse, kapasitet eller økonomi (sistenevnte hadde kanskje løst seg om det kun var det det stod på) til et barn til. 

Merker at jeg nå må jobbe litt med hodet mitt for å akseptere at situasjonen blir som den blir.

Har noen noen erfaringer eller  råd/synspunkter å dele?

Anonymkode: 37bd7...8e9

[AnonymBruker]

hvis du tenker litt i det store bildet heller enn ned på individnivå, så skal du overhode ikke ha dårlig samvittighet for ikke å sette flere barn til verden: 

World Population Clock: 8 Billion People (LIVE, 2023) - Worldometer (worldometers.info)

Barnet ditt kan voskse opp med massevis av venner, søskenbarn kanskje, skolekamerater, kompiser fra fritidsinteresser, ingen grunn til at han skal føle seg ensom. Og fordelen med det er selvsagt at han kan bytte venner når han blir lei av dem. Det kan man ikke med søsken. 

Anonymkode: 7fbc3...412

[AnonymBruker]

Ville ikke tenkt på det. Jeg er enebarn som selv har valgt å få ett barn, fordi jeg alltid trivdes så godt og har aldri savnet søsken, verken som barn eller voksen. 

Ting er som de er, så det er ikke noe vits i å ha dårlig samvittighet og på forhånd anta dette vil være noe negativt for barnet

Anonymkode: c1ff9...4f0

[AnonymBruker]

Jeg forstår du føler en sorg for å ikke få flere barn, men du trenger ikke ha dårlig samvittighet ovenfor ditt barn. Man bør aldri få flere barn for å gi søsken til andre. Det er ingen garanti de vil bli venner, leke godt eller være familie resten av livet. Man bør få barn av egne grunner tenker jeg. Jeg syns det er vanskelig å tenke meg til, for jeg har søsken, men mannen min er enebarn, og vi har diskutert dette opp og ned. Han savner ikke søsken. Han vet ikke hvordan det er å ha det. Han trivdes og trives godt med hva han har. Han kunne tenkt seg bare ett barn også  Du får prøve å tenke på hva du har: og hvor mye oppmerksomhet og kjærlighet dere har å gi til barnet når det er bare en med to voksne! 

Anonymkode: c7467...45c

[AnonymBruker]

Slutt med den tankegangen 🤦‍♀️

Jeg har 3 søsken og ingen av oss har kontakt med hverandre. Vi likte hverandre ikke som barn og det har fortsatt som voksne. Møtes kun 1 gang i året i juleselskap.

Søsken er ikke altid noe positivt. 

 

Anonymkode: 080b0...0c1

[Tatja]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et barn på snart 5 år, og har etter mye om og men landet på at det ikke blir flere barn på oss. Dette er med tungt hjerte og jeg sliter veldig med dårlig samvittighet overfor barnet. Jeg er selv oppvokst med flere søsken og hatt stor glede av det, så da føles det kjipt og litt unaturlig å ikke skulle gi barnet mitt det samme. 

Samtidig ble livssituasjonen min en helt annen enn jeg hadde trodd, og jeg har hverken helse, kapasitet eller økonomi (sistenevnte hadde kanskje løst seg om det kun var det det stod på) til et barn til. 

Merker at jeg nå må jobbe litt med hodet mitt for å akseptere at situasjonen blir som den blir.

Har noen noen erfaringer eller  råd/synspunkter å dele?

Anonymkode: 37bd7...8e9

Søsken kan være både til glede og besvær. Du vet ikke hva det hadde blitt for din sønn, så bare legg bort den dårlige samvittigheten. Er mange barn som vokser opp uten søsken.

[AnonymBruker]

Tenk heller at du kan følge han opp mye bedre enn du kunne gjort om du hadde to barn. Du har gjerne mer overskudd til å ha venner på overnatting, eller la en kompis være med på ferie når han blir større. Man trenger ikke bli ensom selv om man er enebarn!

Anonymkode: 79629...87e

[AnonymBruker]

Jeg tenker akkurat det samme! Mitt barn er alene som «neste generasjon» det er ingen søskenbarn. Jeg får helt vondt i hjertet når jeg tenker på at hen skal være alene, hvem skal hen feire jul med osv når vi ikke er her lenger? Men har konkludert at jeg kan ikke lage et helt annet menneske for å gi hen selskap. Vi har valgt å gi dette barnet det beste vi har, og håpe på det beste. Så får hen finne sin egen familie når den tid kommer.

Anonymkode: 76604...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg tenker akkurat det samme! Mitt barn er alene som «neste generasjon» det er ingen søskenbarn. Jeg får helt vondt i hjertet når jeg tenker på at hen skal være alene, hvem skal hen feire jul med osv når vi ikke er her lenger? Men har konkludert at jeg kan ikke lage et helt annet menneske for å gi hen selskap. Vi har valgt å gi dette barnet det beste vi har, og håpe på det beste. Så får hen finne sin egen familie når den tid kommer.

Anonymkode: 76604...18a

Mest sannsynlig vil jo barnet ha sin egen primærfamilie å feire jul med osv når dere er borte

Ville ikke brukt energi på å bekymre meg for det! 

Anonymkode: c1ff9...4f0

[AnonymBruker]

Mange bruker div argumenter for å få barn, slik som «skal h*n ta vare på dere alene når dere er gamle?» eller «skal h*n ikke ha noen å støtte seg på når dere dør?» osv osv. men man er aldri garantert at søsken holder sammen, å i de fleste tilfeller vil vel barnet skaffe sin egen familie, eller i det minste en partner, i tillegg til at barnet ofte har større familie enn kun mor og far. Skal man ha (flere) barn så må det være fordi man faktisk ønsker det og har kapasitet til det (økonomisk, oppfølging osv), ikke fordi man tenker at det er greit å ha søsken når foreldrene er gamle. Barn får mye sosialisering gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviteter og ved lek med feks nabobarn. Så man er ikke avhengig av søsken for det heller. 

Anonymkode: 9674a...2bd

[AnonymBruker]

Det er ikke slike enkeltfaktorer som avgjør om barn får et bra liv eller ikke. Klart det kan være en fordel med søsken, men det er veldig mye som kommer før det på lista. Som at foreldrene har kapasitet til å gi nok omsorg - og der har du jo svaret i din situasjon  Du som mamma er også et menneske som har rett til å trives og blomstre uten å være overarbeidet, husk på det. Det er ikke å svikte barn, men å ta vare på familien som helhet. 

Det viktige for et barn er kjærlighet, trygghet, oppfølging med skole og aktiviteter, og et visst sosialt nettverk. Som kan bestå av annen familie, søskenbarn, venner, naboer... Bruk heller energien på å vedlikeholde noen slike relasjoner. 

Anonymkode: 20054...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker akkurat det samme! Mitt barn er alene som «neste generasjon» det er ingen søskenbarn. Jeg får helt vondt i hjertet når jeg tenker på at hen skal være alene, hvem skal hen feire jul med osv når vi ikke er her lenger? Men har konkludert at jeg kan ikke lage et helt annet menneske for å gi hen selskap. Vi har valgt å gi dette barnet det beste vi har, og håpe på det beste. Så får hen finne sin egen familie når den tid kommer.

Anonymkode: 76604...18a

Med venner? Min voksne barnløse venninne uten familie feirer ofte jul med oss, eller sammen med andre venner. Hvis man er en hyggelig person som er lett å være sammen med er det vel ikke noe problem?

Anonymkode: 6bfaa...7a6

[AnonymBruker]

Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for! Det er mange måter å gi barnet en fin oppvekst på selv om den ikke blir som din med dine søsken. 

Vær på tilbudssiden når det gjelder å ta med venner til diverse. Eller dere kan være avlastningshjem for et barn som trenger det? Det kan bli en slags familietilknytning som varer livet ut, og det krever ikke mer enn hver 3. Helg. Vet om flere familier som er avlastningshjem for flotte barn som blir som et ekstra familiemedlem. 

Og husk at ditt barn gjerne får en partner når han blir voksen, og kanskje den har 4 søsken. Da er det plutselig en stor familie. 

 

Anonymkode: 70f42...7d2

[AnonymBruker]

Høres ut som du har gjort en god og riktig vurdering for å kunne ta vare på både deg selv og barnet du har! Med enebarn så er det slik at man må være litt mer aktiv som forelder med å inkludere søskenbarn eller venner på aktiviteter, så blir det en god flokk rundt barnet. Dette ordner seg! 

Anonymkode: bed1b...c5a

[AnonymBruker]

Det er ingenting å ha dårlig samvittighet for.

Anonymkode: 74d8b...02e

[Eva-Lena]

Jeg skjønner deg godt og du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette.

Jeg har selv to barn, de er voksne og foreldre selv nå. Ene skal bare ha det ene barnet, den andre har lyst på å ha 2 barn, men venter litt ennå.

Hadde jeg vært ung idag så vet jeg ærlig talt ikke om jeg ville satt barn til verden. Verden er så rå med alt som skjer nå i samfunnet. Alt er dyrere, vanskeligere å få kjøpt seg noe egen bolig. Usikkert med tanke på verdensfreden, krig nå i Europa. Vi vet aldri om det skjer noe på norsk jord. Jeg hadde hatt mer enn nok med å ta vare på Max 1 barn om det skulle blitt krig her i landet. Skal kanskje ikke tenke sånn, men jeg frykter en grusom fremtid med mer krig og grusomme krigshandlinger.

Ved å ha bare ett barn så har du desto bedre mulighet til å hjelpe barnet med sparing til EK for egen bolig og kanskje annen hjelp også.

Når helsen din tilsier at ett barn til ikke går, så er ikke det din skyld. Barnet vil klare seg utmerket uten søsken. Det går fint å vokse opp med bare venner, søskenbarn etc også, samt annen familie.

Bare slapp av og tenk på din egen helse, den er viktigere enn å sette ett barn nummer to til verden.

[AnonymBruker]

Les forskning om enebarn. 

Det så en lang stund ut til at jeg også kom til å ende opp med enebarn, da mannen plutselig fikk det for seg at han ikke ville ha flere. 

For meg var det også en stor sorg og bekymring. Jeg leste masse forskning om enebarn, og ble veldig beroliget av det - såpass at jeg nesten fikk dårlig samvittighet for å få et barn til da mannen ombestemte seg igjen og vi gikk for nr 2. 

Barn klarer seg helt fint uten søsken, viser forskning, og det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 76506...6ae

[AnonymBruker]

Skjønner på ein måte korleis du har det, gjekk gjennom samme sorgen når vi bestemte oss for å stoppe på 2. Planen var alltid 3-4 barn, men dei to første var såpass krevjande som baby og eldste har framleis ein del plagar som krev ekstra oppfølging, samstundes som helsa mi blei dårlegare. Klarte til slutt å snu tankegangen til at det er bedre for barna eg har at vi klarer å følge dei opp enn at dei skal få fleire søsken og mindre tilstedeværande foreldre

Prøv å tenk slik du óg, du har tatt eit godt valg for barnet du allereie har 😊 Ville søsken vore ein god ting om du hadde blitt sjukare, de ikkje har råd til det mest nødvendige og ikkje har anledning til å følge opp begge slik som ønska? Mor mi fekk for mange barn i forhold til kapasitet, og sjølv om eg er glad i søskena mine så var det grunnen til at eg stoppa. Ho var sjuk men måtte berre ha eit barn til, etter det blei helsa dårlegare og eg som eldst måtte ta ein del ansvar heime (stelle gard, passe søsken osv) då far min måtte jobbe meir for å dekke opp alle utgiftene. Mamma nekta for kor sjuk ho var og starta opp masse småjobbar heimefrå for å holde seg i arbeid, men i realiteten var det berre eit stort pengesluk og tid vekke frå oss barna. Stopp der du føler de som voksne har kapasitet til å ta dere av barna, det er det beste for barna

Anonymkode: 62e2d...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2023 den 21.17):

Høres ut som du har gjort en god og riktig vurdering for å kunne ta vare på både deg selv og barnet du har! Med enebarn så er det slik at man må være litt mer aktiv som forelder med å inkludere søskenbarn eller venner på aktiviteter, så blir det en god flokk rundt barnet. Dette ordner seg! 

Anonymkode: bed1b...c5a

Men det er litt det som er - per nå kjenner vi ingen med barn, barnet har ingen søskenbarn osv. Etterhvert vil vi jo helt sikkert bli kjent med andre foreldre med barn, slik at barnet har noen å være med på fritiden osv. Å ta med en venn på ferier osv som noen nevner går jo også an, men da er det jo gjerne vi som inviterer som må betale, og det blir jo fort dyrt?

Ts

Anonymkode: 37bd7...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er litt det som er - per nå kjenner vi ingen med barn, barnet har ingen søskenbarn osv. Etterhvert vil vi jo helt sikkert bli kjent med andre foreldre med barn, slik at barnet har noen å være med på fritiden osv. Å ta med en venn på ferier osv som noen nevner går jo også an, men da er det jo gjerne vi som inviterer som må betale, og det blir jo fort dyrt?

Ts

Anonymkode: 37bd7...8e9

Vi hadde samme situasjon, altså ikke søskenbarn eller venner med barn i nærheten. Og jeg tenkte da også på dette med ensomhet. 

Forskning viser at enebarn blir flinkere til å skaffe seg nettverk selv. De har lettere for å ta kontakt med andre barn, og rett og slett skape sitt eget nettverk. 

Om man inviterer med noen, må man også tilby seg å betale, men altså, det blir jo ikke dyrere enn om det hadde vært deres barns søsken dere betalte for. To barn koster det samme enten det nå er to søsken, eller et enebarn + en venn. 

Anonymkode: 76506...6ae