Venn av sønnen min med diagnose

[AnonymBruker]

Sønnen min på 12 år har en venn som har en diagnose. De har spilt fotball sammen i mange år, men aldri hatt spesielt god kontakt før i høst, da skolen endret på klassesammensetningene , og de kom i samme klasse. I tillegg til diagnosen, er han født veldig sent på året, og fremstår 2-3 år yngre enn sine jevnaldrende i modenhet

Denne gutten har nå lagt mer eller mindre beslag på sønnen min, og krever at de skal være sammen etter skolen hver dag. Og at det i tillegg bare skal være de to hele tiden og ingen andre. Sønnen min er en gutt det er lett å lede, og blir veldig lett påvirket, så han synes det er vanskelig å si i mot denne gutten, men forteller til oss at han synes gutten er slitsom og masete og ikke ønsker å være så mye samnen han.

Vi merker også at sønnen min mister de vennene han har utenom denne gutten, fordi den andre gutten kun vil være med han, men også at andre barn ikke orker gutten med diagnose over tid.

Hvordan løser vi dette? Vil ikke at sønnen min skal gå inn i ungdomstiden med kun en venn som i tillegg påvirker han negativt og fratar han muligheten til vennskap med andre. På den annen side så får jeg vondt av denne gutten som pga diagnosen og umodenheten ikke kan noe for hvordan han oppfører seg.

Anonymkode: 3fca1...80d

[AnonymBruker]

Ingen som har noe erfaring med en liknende situasjon?

Anonymkode: 3fca1...80d

[AnonymBruker]

Her må du nesten samarbeide med foreldrene hans. Fortell dem at det er hyggelig at guttene er venner, men at sønnen din synes det er vanskelig at gutten vil være med ham hver eneste dag og at de aldri kan være sammen med andre. Du kan jo si at du ikke ønsker at guttene skal bli isolert eller at vennskapet deres skal ødelegges. Det er foreldrene hans som må ta praten med gutten og sørge for at han ikke blir for dominerende og innpåsliten overfor andre.

Forhåpentligvis er foreldrene hans av det lyttende og imøtekommende slaget. Det vil jo bare skade gutten deres på sikt om ikke de går inn og hjelper ham å regulere seg.

Anonymkode: 581af...3cd

[AnonymBruker]

Du bør hjelpe barnet ditt til å sette grenser. Lag en avtale med barnet som du og han synes fungerer. F.eks at faste dager i uken er han "opptatt". Og så kan du som forelder ta litt regi på at barnet får tid sammen med gamle venner, 1-få om gangen, slik at vennskapsbånd vedlikeholdes. Inviter andre venner på besøk og aktiviteter.

Så hjelper du barnet ditt med svar hvis vennen presser. "Mamma sier jeg må bruke tid med alle vennene mine, ikke bare 1" "Jeg vil være med alle vennene mine, bytte litt på".

Altså ikke dytte barnet med diagnose ut i kulden, bare sørge for sirkulering. Barnet med diagnose må tåle at ditt barn ikke alltid er "ledig".

Anonymkode: 1ad91...ebd

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Sønnen min på 12 år har en venn som har en diagnose. De har spilt fotball sammen i mange år, men aldri hatt spesielt god kontakt før i høst, da skolen endret på klassesammensetningene , og de kom i samme klasse. I tillegg til diagnosen, er han født veldig sent på året, og fremstår 2-3 år yngre enn sine jevnaldrende i modenhet

Denne gutten har nå lagt mer eller mindre beslag på sønnen min, og krever at de skal være sammen etter skolen hver dag. Og at det i tillegg bare skal være de to hele tiden og ingen andre. Sønnen min er en gutt det er lett å lede, og blir veldig lett påvirket, så han synes det er vanskelig å si i mot denne gutten, men forteller til oss at han synes gutten er slitsom og masete og ikke ønsker å være så mye samnen han.

Vi merker også at sønnen min mister de vennene han har utenom denne gutten, fordi den andre gutten kun vil være med han, men også at andre barn ikke orker gutten med diagnose over tid.

Hvordan løser vi dette? Vil ikke at sønnen min skal gå inn i ungdomstiden med kun en venn som i tillegg påvirker han negativt og fratar han muligheten til vennskap med andre. På den annen side så får jeg vondt av denne gutten som pga diagnosen og umodenheten ikke kan noe for hvordan han oppfører seg.

Anonymkode: 3fca1...80d

Her hadde jeg snakket med lærer / lærere å fått de med på laget . Ikke for å dytte den med diagnose ut, men for å bygge opp sønnen din . Fått de til å unngå å sette de to i gruppearbeid etc. pluss tatt en prat med de. Den underlegne om å sette grenser , ta egne valg . Den dominerende om å gi litt slipp , ikke bruke press og tvang . Paralelt sette grenser, styrke og støtte  hjemme . 

[AnonymBruker]

Jeg skulle akkurat skrive det som ab over skriver om grenser og faste dager og innøvde fraser, samt hjulpet ham med å formulere avslag og ha andre avtaler.
I tillegg må dere tåle å være litt «kjipe», det kan være nødvendig med en litt vanskelig samtale med foreldrene, som nok har en helt annet syn på det.

Dem: «Det er så flott at de er blitt så gode venner, tusen takk for at han er velkommen, vi er såå glade for dette vennskapet, han har hatt det så vanskelig, nå er han glad igjen».
 Dere: «vi vil begrense dette». 

Eller dem «Barna bestemmer selv! (Har 100 andre viktige bekymringer eller bryr oss ikke)» Dere: «vi vil sette noen grenser og bryr oss mye om dette».

Anonymkode: 1284c...0a1

[AnonymBruker]

Problemet er ikke diagnosen til kompisen, men ditt barns manglende grenser. Dere løser ikke problemet med å avslutte vennskapet. Sønnen din kommer bare til å være magnet mot en annen "grense-bulldoser". I starten må dere nok hjelpe han med grensesetting, men dere må i tillegg lære han å sette grenser selv.

Jeg hadde en sånn venninne som barn. Etter noen år fant hun seg ei annen bestevenninne. Jeg trodde jeg var fri og endelig skulle få være med de jeg ville, men viste seg at hovedproblemet var meg og manglende grenser, og jeg gikk rett i grepet på ei ny venninne som skulle ha meg for seg selv.

Anonymkode: bcfc6...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Problemet er ikke diagnosen til kompisen, men ditt barns manglende grenser. Dere løser ikke problemet med å avslutte vennskapet. Sønnen din kommer bare til å være magnet mot en annen "grense-bulldoser". I starten må dere nok hjelpe han med grensesetting, men dere må i tillegg lære han å sette grenser selv.

Jeg hadde en sånn venninne som barn. Etter noen år fant hun seg ei annen bestevenninne. Jeg trodde jeg var fri og endelig skulle få være med de jeg ville, men viste seg at hovedproblemet var meg og manglende grenser, og jeg gikk rett i grepet på ei ny venninne som skulle ha meg for seg selv.

Anonymkode: bcfc6...338

Enig med denne. Jeg tror det er lettere å finne løsninger hvis man tar utgangspunkt i at det er deres egen sønn som er problemet. Vennen har valgt deres sønn fordi han kan. De andre har nok vært mer avvisende. Styrk sønnen deres i at det er lov å si nei når man ikke vil. Styrk han i at det er lov til å leke med noen andre. Det er bra å ha flere venner, han burde ikke bli låst til én. Uavhengig av om dette barnet har diagnoser eller ikke. 

Anonymkode: 1b75a...102