Hvordan få barnet til et sunt forhold til søtsaker?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd om godteri og det at barn forsyner seg uten lov. 
 

noen kommenterte at deres barn ikke har det samme søtsuget som andre da de har lov å forsyne seg når de vil. 
 

men hvordan gjøre dette i praksis? 
 

har en datter som er veldig godtesyk. Hun er 4 år. Hun får godteri og til når det passer oss. Vi glemmer av og til å gi godteri på lørdager så det er ikke noe fast når hun får. I selskaper og andre ganger når det er skåler på bordene med godteri eller annet søtt så forsyner hun seg grovt. Får vondt i magen av det etterpå (prøver å forklare at det er fordi kroppen ikke er så glad i godter eller kaker). 
 

hvordan få bort det ekstreme søtsuget? Hun spør om det nesten hver dag. 
 

må bare informere om at jeg selv har også det ekstreme behovet og sliter med å beherske meg.  Men dette viser jeg ikke til henne, men jeg kan spise store mengder i sjul (når hun er i en annen del av huset og ikke merker noe) eller etter leggetid. 

Anonymkode: 2fa25...d07

[AnonymBruker]

Min teori er at man naturlig har ulik tilbøyelighet for å elske søtt (og ulik grad av selvdisiplin, men i den alderen gjelder uansett ikke dét), muligens genetisk? Har hørt og lest så veldig mange ganger at mangelen på søtt i oppveksten/den frie tilgangen på godteri har gjort at man er så tilbakeholden/avhengig nå som voksen (alle mulige sammensetninger av dette). Samme gjelder f.eks foreldrenes forhold til alkohol, både at de er avholds eller drakk mye fører til at barnet selv er avholds eller drikker mye (igjen, alle mulige sammensetninger her, ikke at avholds alltid fører til avholds f.eks, eller omvendt).

Så ja, jeg tror at man lager seg en forklaring eller ser en sammenheng der det kanskje ikke er det, det er mennesker svært gode på. Kanskje man bare er mer eller mindre disponert for avhengighet, naturlig har større dragning mot søtt kontra salt eller omvendt, etc. Ikke minst at det er fint å kunne gi foreldrene sine skylda for egne problemer med søtt eller rus, om det er for lite eller for mye som er "galt".

Én ting er jeg ganske sikker på, og det er at unger med sånt søtsug ikke kan få fri tilgang. Det hadde hvert fall ikke jeg gjort. Så kan man jo undres om det beste er å ha strenge regler for når og hvor mye, eller mer flytende grenser og heller litt "her og der" når det passer, men det tror jeg ikke det finnes noen fasit på...

Anonymkode: 4826a...67e

[AnonymBruker]

Utvikling av selvdisiplin. Noen har mye av det naturlig, andre har null. Det kan trenes, men det kan være vanskelig. Jeg har en tenåring som siden hun var liten bare spiser noen få godisbiter på lørdag, knapt liker kaker. Hun har ikke rørt en eneste pepperkake engang, liker ikke bløtkake/marsipankake/brownies som oftest serveres i selskap. Så har jeg en som vi alltid må minne på selv som tenåring at det er nok. Vi kan ikke ha noe snacks i skap og kan ikke kjøpe lørdagsgodt selv - blir altfor mye.   Det har vært en kamp.  Heldigvis snokes det ikke på lillesøsters rom hvor det alltid er godisrester fra helgen.  

Tror kun det er personlighet og smakspreferanser som styrer inntak. Noen foretrekker søtt, andre noe annet. Selv misliker jeg sterkt salt og bittert, men kan ikke få nok søtt.

Tror heller ikke at man fråtser som voksen fordi man ikke fikk som liten, man fikk begrensninger fir å ikke fråtse hele tiden….   Yngste forsyner seg sv mindre og sparer mer så hun har jo godteri tilgjengelig 24/7, men kaster mer enn hun spiser. Eldste hadde spist 24/7 om det var tilgjengelig så derfor må det begrenses. Vanskelig å begrense for eldste i jula når besteforeldre konstant tilbød godis/kaker/potetgull. Yngste rørte det knapt da heller.  

Anonymkode: 88d59...04b

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke, men det er en myte at å alltid ha det tilgjengelig er løsningen. Det er en myte som har vart i år etter år, men som forskning ikke klarer å bekrefte. Det florerer med anekdoter i slike debatter om og min venninne og hvordan våre foreldre gjorde det og hvordan vi endte opp, bla bla bla. Gjesp, Nina. 

Anonymkode: edbe8...621

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger, fått samme møte med søtsaker hele veien. Han ene bryr seg ikke om søtsaker noe særlig. Kan ta et par biter hvis det står fremme eller i selskaper, men han springer ikke langt etter det. Hvis han får en godtepose så kan han ha den i flere uker før den er tom. Den andre tvillingen er helt rame etter godteri. Snoker i skap, forsyner seg MYE når det er fremme eller i selskaper. Spør ofte etter. 
 

jeg klarer fint å beherske meg, ikke mannen. Jeg tror det har med smakpreferanser å gjøre? 

Anonymkode: 64ac1...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tvillinger, fått samme møte med søtsaker hele veien. Han ene bryr seg ikke om søtsaker noe særlig. Kan ta et par biter hvis det står fremme eller i selskaper, men han springer ikke langt etter det. Hvis han får en godtepose så kan han ha den i flere uker før den er tom. Den andre tvillingen er helt rame etter godteri. Snoker i skap, forsyner seg MYE når det er fremme eller i selskaper. Spør ofte etter. 
 

jeg klarer fint å beherske meg, ikke mannen. Jeg tror det har med smakpreferanser å gjøre? 

Anonymkode: 64ac1...90a

Jeg har ikke tvillinger, men to tette. De også er veldig forskjellig når det kommer til søtsaker. Én er helt vill, den andre bryr seg lite. Selv har jeg vokst opp med fri flyt, og har ikke hatt godt av det! Er totalt avhengig av sukker.

Anonymkode: 47df7...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Inspirert av en annen tråd om godteri og det at barn forsyner seg uten lov. 
 

noen kommenterte at deres barn ikke har det samme søtsuget som andre da de har lov å forsyne seg når de vil. 
 

men hvordan gjøre dette i praksis? 
 

har en datter som er veldig godtesyk. Hun er 4 år. Hun får godteri og til når det passer oss. Vi glemmer av og til å gi godteri på lørdager så det er ikke noe fast når hun får. I selskaper og andre ganger når det er skåler på bordene med godteri eller annet søtt så forsyner hun seg grovt. Får vondt i magen av det etterpå (prøver å forklare at det er fordi kroppen ikke er så glad i godter eller kaker). 
 

hvordan få bort det ekstreme søtsuget? Hun spør om det nesten hver dag. 
 

må bare informere om at jeg selv har også det ekstreme behovet og sliter med å beherske meg.  Men dette viser jeg ikke til henne, men jeg kan spise store mengder i sjul (når hun er i en annen del av huset og ikke merker noe) eller etter leggetid. 

Anonymkode: 2fa25...d07

Om noen får forsyne seg når de vil blir de vel avhenging. Sukker er avhengihetskapende!

Her er godteri kun lørdager. I julen er vi slak, og påsken. Og bursdagsbesøk. Da koser de seg. Men de vet at når det er hverdag igjen så er det KUN lørdager. Fungerer fint her. Flere av vennene har gått på butikken og kjøpt godteri i ukedagene på barneskolen, det syns ikke jeg er greit. Da går barnet selv hjem for han vet at det får ikke han lov til. Mulig de andre ikke får lov alle mann men at de gjør det for det. 

Anonymkode: 843d0...a7b

[AnonymBruker]

Ikke kjøp, ikke ha i huset. Avholdenhet er egentlig det beste, må gjelde alle i husstanden.

Anonymkode: 9ed9c...edb

[AnonymBruker]

Vil tro at det hjelper å ha sunne godsaker. smoothie, nicecream, nøtter, kakao med litt honning i stedendor sukker, grove vafler eller pannekaker, riskaker med mørk sjokolade. Så kan sukker være til spesielle anledninger 

Anonymkode: 97589...9e9

[AnonymBruker]

Finnes også mye veganske raw-food som er sunt og godt f.eks daddelkuler

Anonymkode: 97589...9e9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest forskning på det, men er rimelig sikker på at det er medfødte, genetiske forskjeller som spiller inn. Sikkert i kombinasjon med miljøfaktorer, som vaner. 

Ut i fra anekdotiske bevis i omgangskretsen min, er det i hvert fall ingen sammenheng i tilgang på søtsaker, og sunt forhold til det. 

F.eks. har både mannen min og jeg vokst opp med godteri, Oboy og andre søtsaker tilgjengelig i barndommen. Vi kunne forsyne oss selv om vi ville. Han klarer ikke å la være å spise det om vi har godteri eller chips i hus, eller å spise opp hele hvis han har en sjokoladeplate eller potetgullpose. Jeg er ikke veldig glad i søstsaker, men har noen favoritter, som en dyr sjokolade jeg kjøper i blant og tar en bit av her og der. Mannen pleier å finne og spise opp den sjokoladen min, kjøpe ny til meg, og spise opp den igjen også. 

Vi har ett barn som elsker kaker og søtsaker, og som er ganske kresen ellers. Og et barn som smaker på alt, spiser variert og ikke er særlig glad i søtsaker. 

Jeg tror personlig at det ofte er motsatt, at det kommer an på barna og ikke tilgangen. Altså at barn som får forsyne seg fritt, og har et sunt forhold til søtsaker, ville hatt det uansett. Jeg har tro på at en kan venne barn til god, sunn mat. Men jeg ser jo også godt på mine at det er vanskeligere med noen. Vi har fokus på å ha gode, trivelige, varierte måltider, og mye frukt og grønt og rimelig sunn kosemat tilgjengelig. Forbud mot usunn søt mat er det ikke, vi vil bare ha andre valg tilgjengelig og synlig. Da tenkte jeg at barna ville bli glade i sunn mat og ikke kresne. Men det virket bare på den ene. 

Anonymkode: c838d...8f3