Foreldres involvering for å sikre inkludering

[AnonymBruker]

Egentlig et stort tema, men prøver meg på et kort spørsmål først. Når det gjelder inkludering av klassekamerater på samvær på fritiden - typ 14-15-16-åringer

Hvor mye bør foreldre blande seg?

Og om du merker at din ungdom ikke blir inkludert. Er det da naturlig at du tar kontakt med klassekameratene til din ungdom eller går du via deres foreldre?

Anonymkode: 1f84f...0f2

[AnonymBruker]

Nei. Vi har et slikt tilfelle nå og ungdom er i den situasjonen at dem velger selv hvem dem vil tilbringe tid med.

Så å blande seg for å presse ungdom som ikke naturlig søker sammen vil bli helt feil.

Anonymkode: 8c71b...750

[AnonymBruker]

Det er skikkelig vanskelig når selv de som har en gjeng ikke engang møtes noe særlig på fritiden. Sønnens kompisgjeng møtes 90% online. Hadde det ikke blitt meldt regn i morgen hadde en del av dem riktignok dratt i skibakken.  

Jeg er klassekontakt og jeg har hatt mye kontakt med foreldre. Har derfor organisert klassearrangement som filmkveld, spillkveld, bordtenniskveld, så de kommer tettere på hverandre.  Men de fleste henger ofte med de også har/har hatt samme fritidsaktivitet på tvers av klassene. Håndballgjeng, fotballgjeng++ 

Gruppene har likevel blitt ganske klassedelt pga covid og alle klassevise arrangement. De to som sønnen har mest kontakt med går i klassen hans (har gjort det siden 3. klasse)

Det er vanskelig å bli del av gruppe om man ikke har noe felles, så mitt tips er å finne fritidsinteresse som er inkluderende.

Anonymkode: 820f3...775

[AnonymBruker]

Vanskelig men jeg synes mange foreldre er altfor tafatte , lar ungdommer utestenge og oppføre seg som dritt mot andre uten st de blir snakket til. Lett å skjønne hvorfor enkelte ungdommer blir som de blir.

 

Anonymkode: 1a10b...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vanskelig men jeg synes mange foreldre er altfor tafatte , lar ungdommer utestenge og oppføre seg som dritt mot andre uten st de blir snakket til. Lett å skjønne hvorfor enkelte ungdommer blir som de blir.

 

Anonymkode: 1a10b...ed9

Enig. Har inntrykk av at mange er glade for at ungene er store og selvstendige, og glipper på oppfølging og oppdragelse i de årene.

Anonymkode: d7151...5c0

[AnonymBruker]

Problemet er at ungdommene ikke nødvendigvis blir venner, selv om noen av foreldrene maser på dem. 

Tilbringer man tid sammen med en person bare fordi foreldrene deres ønsker det, så blir ungene deres bare irriterte fordi de blir nødt til å tilbringe tid sammen med noen som de egentlig ikke ønsker å bruke tiden deres på. Dermed kommer eventuelle vennskap til å få et dårlig start allerede der.   

Anonymkode: 2f21a...289

[AnonymBruker]

HI her. Takk for svar. Kan konkretisere problemstillingen min, for jeg er usikker på hvordan jeg bør forholde meg til dette.

Har en datter på 15. Hun har lenge vært god venninne med ei jente (la oss kalle henne Lisa). De har vært en jentegjeng og holdt sammen i mange år. Denne Lisa har alltid vært dominerende, sjalu, litt manipulerende og ofte havnet i konflikter med de andre. Hun baksnakker mye og lager mye drama. Min datter er konfliktsky og har latt det passere.

I det siste har konfliktnivået eskalert. (Lisa er uvenn med to i gjengen). Dette har ført til at vennegjengen så og si har blitt oppløst. Min datter er fortsatt venn med alle sammen. Men de møtes ikke samlet lenger. Min datter tar ikke lenger så ofte kontakt med Lisa da hun blir sliten av å forholde seg til henne og hennes dramatiske utbrudd. 

Min datter har fått noen nye venner og vært mye med de i det siste. Et par av de fra "gamlegjengen" er også med i den nye. Den nye "gjengen" møtes og finner på ting på fritiden. Lisa blir ikke invitert med her og påpeker at hun ikke blir involvert. Min datter har noen ganger (etter forespørsel fra Lisa) luftet med de andre om Lisa kan være med. Men flere tar avstand fra Lisa pga hennes baksnakking og væremåte. 

Min datter har alltid vært inkluderende og samvittighetsfull. Det er jeg også og jeg er svært opptatt av inkludering og at vi må ta ansvar for hverandre. Jeg føler et ansvar for å bidra til at Lisa ikke skal falle utenfor (hun sliter litt nå på flere områder). Samtidig vil jeg ikke presse min datter til å bruke all sin tid og energi på denne jenta som tapper henne for krefter og som hindrer henne i å få nye venner (sjalu).

Hvordan ville dere forholdt dere til dette?

Har vurdert å prate med Lisas mor men har egentlig ingenting å si til henne. Hun har flere ganger klandret jentene for å ikke inkludere Lisa og ser nok ikke at Lisas oppførsel er medvirkende. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å si til henne at hennes datter oppfører seg dårlig/ kan være krevende å omgås

Beklager langt innlegg. Har dere noen råd?

Anonymkode: 1f84f...0f2

[AnonymBruker]

Hadde ikke tatt kontakt med foreldrene når de er såpass store. Det vil garantert slå tilbake på din ungdom. 
Hva med å heller hjelpe henne inn i et annet miljø? Fritidsinteresser, kollegaer med ungdommer du kan koble henne opp med, frivillig arbeid eller noe slikt? Det gjorde jeg med min tenåringsdatter. Fikk henne inn i klatremiljøet, der hun fikk flere nye venner, og jeg dro henne med på besøk og aktiviteter med kollegaer med ungdommer. Der fikk hun 2 nye venninner hun er endel sammen med. 

Anonymkode: 2847e...fef