Dere som har "rotete" familier... Hva tenker dere om bryllup?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med skilte foreldre som ikke hadde noe varmt forhold. Nye partnere (som var ganske sjalu), to konfirmasjonsfester fordi de helst ville holde alt separat, hele den pakka.

Nå som voksen har jeg en langvarig kjæreste og vi har snakket om giftermål. Jeg kjenner imidlertid at det frister lite å ha min rotete familie samlet i en bryllupsfest. Ville vært nervøs for at stemningen er klein og at ingen koser seg. Alternativet er jo å gjøre det helt enkelt på rådhuset uten familie, for vi kan ikke invitere mannens familie (som er fin og sammensveist) uten å invitere min.   

Er i grunnen ganske irritert over at foreldrene mine har satt meg i denne situasjonen - at tanken på et tradisjonelt bryllup er vond, ikke fin. Noen som har samme type problematikk og kan dele noen tanker? 

Anonymkode: 2ea76...4ec

[Hensatt]

Invitere alle og bordsette familievis. De som har et problem med det trenger ikke komme, men utelater du noen lager du bare mer splittelse. 

Alternativt et lite bryllup med kun nærmeste venner og forlovere, uten familie.

[Snok1]

Bare å kjøre på og invitere kreti og pleti.

Det kan bli interessant voksenopplæring.

Hilsen han som inviterer til verdens mest komplekse konfirmasjoner som alltid blir vellykket fordi alle skjønner at her er det for faen bare å skjerpe seg!

[AnonymBruker]

Mannen har en rotete familie. Vi inviterer alle, så får de krangle seg mellom. Det betyr at svigerfars samboer, som vi har et godt forhold til og som ungene liker godt og har kjent hele livet, aldri får komme. For da kommer ikke svoger og familien, eller svigermor. Skikkelig, skikkelig teit, vi hadde faktisk foretrukket å ha samboeren der, hun stiller mer opp for oss. 

Men de har valgt det selv. Vi kommer ikke til å ha flere selskap av den grunn. Voksne mennesker burde kunne befinne seg i samme rom og bare ignorere hverandre for barn/barnebarn/søskens skyld, men nei. 

Vi gifta oss forøvrig på rådhuset, uten familie til stede. 

Anonymkode: e8c3c...b42

[Curiousine]

Tenker de får velge om de vil komme å heller holde seg unna hverandre eller ha en høflig tone eller la være å komme.

Evt kan dere gjøre det sånn at brudeparet sitter på et bord med vennene sine i stede for familie. forklare hvorfor til den ikke rotete familien. så ha familien på bord med sin gjeng. Altså far med kjæreste på et bord, mor med kjæreste på et annet bord. 

[AnonymBruker]

Vi har en del rotete familier på mannen sin side med skilsmisser med skilte besteforeldre og drama inni slekten blant onkler/tanter til mannen. Der mye går igjen med at hvis den kommer så kommer ikke jeg, og hvis den og den personen kommer så vil ikke jeg sitte på siden av den i et bryllup osv

Vi endte med å bare gifte oss i tingretten i all hemmelighet med våre forlovere for å feire vår kjærlighet til hverandre. Så inviterte vi foreldrene våres på middag i etterkant hjemme i rolige omgivelser. Angret ikke et sekund på at vi tok den avgjørelsen. Ble mye snakk i slekten etterpå spesielt på hans side at de ble snytt for en bryllupsfest, men det må de bare forstå at når de holder på sånt så gidder vi ikke å ødelegge vårt bryllup som skal være vår dag bare fordi dei ikke kan legge vekk sine uoverensstemmelser til side for å feire oss i et bryllup uten drama 🤦‍♀️ 

Anonymkode: 02bb7...978

[AnonymBruker]

Snakk med hver enkelt. Si det rett ut «vi ønsker helst tradisjonelt bryllup, men vurderer rådhus, fordi du er lite samarbeidsvillig». Sjekk reaksjonen, og ta avgjørelsen deretter. Dersom y si «jeg vil ikke komme, hvis x kommer», så vurder om det er er godt alternativ for dere å ikke invitere y. Når møttes de samlet sist? 

Anonymkode: b4654...371

[AnonymBruker]

Dra til utlandet, ha vennefest hjemme  

Så kan dere ha en egen familiemiddag hvor alle foreldre/partnere og søsken inviteres. 
 

Vær ærlig til din familie om hvorfor det blir sånn. 

Anonymkode: 29ffa...631

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! 

Jeg forklarte ikke så godt ser jeg, men det er ingen direkte krangling mellom parter - bare generell kjølig stemning og ikke-kontakt, om det gir mening. Foreldre og steforeldre har alltid ville ha så lite kontakt med hverandre som mulig, alle mine feiringer i oppveksten var fullstendig separat. Min rolle har alltid vært å ta hensyn til alle disse stemningene og ikke snakke for mye om x foran y. Så det ville ikke blitt noe drama i bryllupet, jeg frykter heller en trykkende følelse, ingen interagering, anspent stillhet i kakekøen, folk som ikke ønsker å danse på samme dansegulv og sånt. 

Ingen spesifikk dårlig oppførsel jeg kan "ta" noen på i forkant, men nok til at hele greia kan bli litt trist for meg. Eller kanskje jeg ikke bryr meg når jeg også har venner rundt meg, og samboers mer varme og avslappede slekt?

Har ellers vært inne på tanken på en ren vennefest, det er faktisk ikke dumt i det hele tatt  

TS

 

Anonymkode: 2ea76...4ec

[AnonymBruker]

Hei kjære deg, 

Dette har jeg tenkt MYE på. For noen år siden sa jeg også til min kjære at "VI kan jo aldri gifte oss med de familiene vi har". Siden den gang har jeg gjort mye "soulsearching" og gått noe i terapi og fått snakket litt om hvordan familien er. Ikke eksplisitt om ekteskap, men alt annet som har vært vanskelig. Og nå tenker jeg ... Ja, fy søren det er vondt å føle at man er robbet fra muligheten til å ha en normalt hyggelig familiebryllup. Jeg var i bryllup i sommer, og det var en skår i gleden å tenke at dette kan jeg ALDRI ha. Men samtidig så har jeg også innsett at så mange har det sånn. De har familier der et familiemedlem drikker seg for full og skaper ubehag, der x og y ikke snakker sammen, der et familiemedlem har vært voldelig mot et annet, eller til og med overgrep. Det finnes så uendelig mye av det, det er bare at det ser vi ikke. Vi ser alle de lykkelige fasadene, eller de som får det til. Og så tenker vi ikke så mye på alle de andre som finner alternative løsninger. 

Jeg vet enda ikke hvordan vi skulle gjort det med bryllup. Jeg ønsker virkelig at samboer skal fri til meg, og at vi skal gifte oss og bli ektefolk. Men nå fokuserer jeg faktisk mer på alle de dagene jeg og han skal ha sammen der vi får muligheten til å skape en annerledes familie enn den vi begge vokste opp i. Alle de dagene der vi er gift, og ikke den ene dagen vi blir gift. 

Når tiden kommer kanskje jeg kommer på en fin ide om å gifte meg i Italia med noen venner i stedet, kanskje vi gjør det på rådhuset, og så tar en fest med venner. Jeg aner ikke enda (jeg håper både du og jeg finner ut av det med våres kjære), men jeg har samtidig også forsonet meg med at jeg har mistet dette, og mange andre ting (besteforeldre til mine barn, andre hyggelige familiesamvær osv.), og det har veldig mange andre også, så det er ganske normalt, og samtidig så har jeg så utrolig mye å være takknemlig for! ❤️ 

Håper dette kunne være til støtte for deg. 

Anonymkode: dfba4...501

[AnonymBruker]

Hadde mange tanker før jeg giftet meg. Men for meg har det alltid vært alle eller ingen. Vi kunne ha reist bort bare vi. Men vi valgte å gå for en familiedag og det ble vellykket. Til vår fordel, så fikk vi barn først. Mine foreldre måtte oppføre seg i barnedåpen til min første. Jeg ga klar beskjed om at det var slutt på to selskaper. Enten fikk de komme, ellers ble det deres tap. 

Mine har lært å oppføre seg med årene og det er ikke lenger like kleint. 

Anonymkode: b0f5b...e60

[AnonymBruker]

All medfølelse! Har selv skilte foreldre med trøblete forhold. Men bryllup ble det likevel! De ble satt på bord langt unna hverandre, og jeg instruerte om at det var vår dag og ikke noe drama. Dagen ble perfekt!!! 

Prøv å ta en samtale med foreldrene dine og bør ærlig på hvordan du har det. 

 

Anonymkode: 6a5f9...cf0

[Bålkaffe]

Om du vil ha et tradisjonelt bryllup med alle inviterte, så vær nøye på bordplasseringen, i allefall.

Og ærlig talt, voksne familiemedlemmer som ikke gidder å ta seg sammen for en føkkings dag? Det er jo så ekstremt umodent. Og det kan du gjerne la skinne igjennom også.

Det er så enkelt som det: Det er _din_ store dag, og om de ikke vil ta seg sammen, klistre på et fake smil, le på de rette stedene og snakke om været for deg og din store dag, hvorfor skal de involveres i noen ting framover? Om du vennlig informerer de om at du ikke kommer til å invitere de til noen ting, ikke jul, nyttår, bursdager, når dere får barn(om dere skal ha det), på generelle besøk. Ingenting. De får gjøre valget selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vokste opp med skilte foreldre som ikke hadde noe varmt forhold. Nye partnere (som var ganske sjalu), to konfirmasjonsfester fordi de helst ville holde alt separat, hele den pakka.

Nå som voksen har jeg en langvarig kjæreste og vi har snakket om giftermål. Jeg kjenner imidlertid at det frister lite å ha min rotete familie samlet i en bryllupsfest. Ville vært nervøs for at stemningen er klein og at ingen koser seg. Alternativet er jo å gjøre det helt enkelt på rådhuset uten familie, for vi kan ikke invitere mannens familie (som er fin og sammensveist) uten å invitere min.   

Er i grunnen ganske irritert over at foreldrene mine har satt meg i denne situasjonen - at tanken på et tradisjonelt bryllup er vond, ikke fin. Noen som har samme type problematikk og kan dele noen tanker? 

Anonymkode: 2ea76...4ec

Tror ikke de som ikke har det sånn vet hvordan de skal forholde seg til det. Det er ikke lett. Vi reiste vekk å giftet oss. Glad for det!

Anonymkode: 83893...9df

[AnonymBruker]

Om det ikke er høyt konfliktnivå eller fare for krangler, ville jeg prøvd å ignorere det og ikke latt min uheldige familie fratatt meg den gleden å feire at jeg selv kan forsøke på noe annet, i harmoniserte, siviliserte former. Det virker som problemet er at du er mer pinlig berørt over familien din, enn redd for drama i bryllupet. 

Selv er jeg i tvil og et stort bryllup, men ikke på grunn av min rare, oppsplittede skilsmissefamilie, men fordi jeg ikke går overens med søsteren til samboeren min. Jeg ønsker bare ikke folk som ikke vil meg vel i mitt eget bryllup, og det vrir seg i magen når jeg tenker på et bryllup med den falske, nedlatende holdningen hennes til stede. Vet det ville blitt stor ståhei i den allerede sladrete slekta hans om vi kjørte igjennom med bryllup uten søsteren hans. Men innerst inne er dette mitt forbudte ønske, som jeg også har luftet på hjemmebane for samboeren.

Jeg nevner dette for å belyse at det er mange rare dyr i arken og veldig mange familier har "sitt". Kanskje "ditt" ikke er så ille sammenlignet med alternativene, selv om det er sårt og høyst reelt for deg. 

Anonymkode: 175af...729

[AnonymBruker]

Min påstand er at du kommer til å angre på pengebruken iht å betale så mye for familiene som bare lager dritt. 

Så jeg ville ha snakket litt med svigermor. Og sagt det som det er, at dette er litt vanskelig.  

Mitt forslag  er å gift dere i kirken eller kontor etter eget ønske. Å dra rett på en fet bryllups reise. Evnt spis en bra middag med forlovere deres. Gifter dere dere i kirken, så kam dere også invitere kun til seremonien. Så får de krangle seg imellom hvem som skal se vielsen eller ikke. Klager de på valget deres så konfronter med at de hadde to konfirmasjoner, og du akter ikke å ha to bryllup pga deres gamle konflikter. Dere kan evnt ha en liten grillfest med svigerfamilen. Som offisielt er noe svigermor gjør for dere og sønnen sin.  

Syntes ikke du er pliktig til å invitere dine om du ikke ønsker det. Men lurt da og å heller ha svigermor som har laget noe som "overraskelse" for dere. 

Det å ikke invitere noen fører ofte til mer splittelsen og konflikter. Så enten må du be alle eller ingen i deres egen regi. Om svigermor lager noe til dere en annen dag, har ikke dine noe med. Feks når dere kommer hjem fra bryllups reisen.

Anonymkode: a8a27...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min påstand er at du kommer til å angre på pengebruken iht å betale så mye for familiene som bare lager dritt. 

Så jeg ville ha snakket litt med svigermor. Og sagt det som det er, at dette er litt vanskelig.  

Mitt forslag  er å gift dere i kirken eller kontor etter eget ønske. Å dra rett på en fet bryllups reise. Evnt spis en bra middag med forlovere deres. Gifter dere dere i kirken, så kam dere også invitere kun til seremonien. Så får de krangle seg imellom hvem som skal se vielsen eller ikke. Klager de på valget deres så konfronter med at de hadde to konfirmasjoner, og du akter ikke å ha to bryllup pga deres gamle konflikter. Dere kan evnt ha en liten grillfest med svigerfamilen. Som offisielt er noe svigermor gjør for dere og sønnen sin.  

Syntes ikke du er pliktig til å invitere dine om du ikke ønsker det. Men lurt da og å heller ha svigermor som har laget noe som "overraskelse" for dere. 

Det å ikke invitere noen fører ofte til mer splittelsen og konflikter. Så enten må du be alle eller ingen i deres egen regi. Om svigermor lager noe til dere en annen dag, har ikke dine noe med. Feks når dere kommer hjem fra bryllups reisen.

Anonymkode: a8a27...6c2

Legge til. Det viktigste er egentlig å finne en form her som gir dere riktige følsen og et bryllup dere kan se tilbake på med et smil. Selv om det evnt blircen annen form, enn normalt 

Anonymkode: a8a27...6c2

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn familie, vi giftet oss aldri men hadde nylig konfirmasjon. Da inviterte vi alle, sa det er konfirmantens dag og at alle fikk oppføre seg.
 

La litt arbeid i bordplassering slik at de ikke havnet oppi hverandre. Og det gikk veldig bra, alle oppførte seg og det ble en fin dag. 

Anonymkode: 0b0db...fdc

[Hjerte]

To alternativer jeg ser umiddelbart:

1. Kutte ut tradisjonelt bryllup og gifte seg torsdag ettermiddag på rådhuset.

2. Inviter til tradisjonelt bryllup og fortelle foreldrene at du forventer at de oppfører seg som voksne folk.

Personlig er alternativ 1 mest fristende, mest fordi jeg ikke er glad i formelle selskaper. Men det er fristende å stille krav til voksne babyer også.

[AnonymBruker]

Min familie er mye blandet. Jeg hadde også en del som mangler antenner. Jeg valgte å reise langt bort for å studere for å begynne på nytt, og var ikke interessert i familie som ville bruke dagen til å flaue meg ut. Jeg har ikke kontakt med mer enn noen søskenbarn på farssiden, så ingen der ble invitert og kun mine søsken med partnere, min mor og ny mann ble invitert fra min side. Ble mye misnøye på at tanter, onkler og mormor ikke ble invitert, men jeg orket ikke. Fra hans side ble flere invitert. 
 

Vi søsken hadde kun konfirmasjon med morssiden, og de andre søsknene har valgt å ikke gifte seg, så litt vanskelig å si hva som ville skjedd der. Ene søsken har større barn og har hatt konfirmasjon med «dine, mine, våre» og «nye/gamle» og det har gått greit. Det har da vært årevis siden det var større splid. Min mor kan være drøy, men hun oppfører seg i sånne settinger. Ikke alle søsknene hennes er der, ei heller var mormor, og om jeg ikke trodde de ville tilføre noe bra så bare droppet jeg dem når jeg giftet meg. Jeg behandlet folk likt da. Så ingen av min mors søsken ble invitert, tross det kun var særlig en som ville finne på noe. Jeg tok utgangspunkt i oppførselen i min egen konfirmasjon, tross det var år etter, for hvem jeg ville invitere. 
 

Det er deres dag, og dere må se hva som er best for dere. Det går an å ta en samtale med folk på forhånd, være veldig bevisst på bordplassering, hvem som får tale, hvordan ting skal betales (om dere får noe hjelp), for å ta noe. Jeg synes det er trist om folk ikke skal kunne få giftet seg fordi folk ikke vil oppføre seg. Vi valgte å sitte med forlovere og ikke foreldre. Det er jo en løsning om det er dobbelt opp med folk, og ikke mulig å plassere uten at noen føler seg snurt om det er litt sjalusi. 

Anonymkode: 46e12...28c