Mannen ble lam fra livet og ned, nektet sexliv, ba meg finne en elsker, nå er jeg gravid med elskeren og ...

[AnonymBruker]

For 4 år siden ble min mann skadet i en alvorlig ulykke og lam fra livet og ned. Han mistet livslysten, ble deprimert og vi hadde noen svært vanskelige år. Etter hvert fant han de nødvendige hjelpemidlene, nye rutiner, gode måter å mestre smertene og begynte å få viljen tilbake. Men han hadde endret seg. Han har siden den gang virket bitter, han er veldig opptatt av klasseforskjeller og misliker fattige og innvandrere. Folk som er "dårligere enn "oss"". Vi kommer begge fra øvre middelklasse og har hatt godt lønnet arbeid etter lange utdanninger. 

Uansett, til poenget. For 2 år siden, etter at vi ikke hadde hatt et sexliv på 2 år sa han at han ikke hadde noen interesse for sex lenger, han ville ikke prøve heller. Og han sa han hadde forståelse for at jeg ønsket noe annet, vi hadde jo også store planer om barn. Han sa det ville gå greit om jeg fikk meg en elsker, og at han helst ikke ville vite noe om dette. Og at på den måten kunne jeg også få de barna jeg sårt har lengtet etter. 

Jeg ble naturligvis kvalm og indignert, for dette var jo mannen min, jeg synes det var ganske feigt å bare skyve sexlivet vårt sammen til sides uten å forsøke en gang. Jeg synes også det var noe ekkelt ved at han mente jeg skulle bruke en annen mann til å bli gravid, som om denne andre mannen (og menn generelt) synes det er ein alright rolle å ha. 

For et år siden begynte jeg likevel en affære med en mann, og fast forward, jeg er nå gravid. Egentlig har det gått akkurat sånn mannen min foreslo. Men sannheten er at jeg elsker mannen jeg har en affære med, og har mistet mer og mer kjærlighet for mannen min. Han er bitter, bare opptatt av arbeidet sitt, og virker ikke å ha noe ømhet for meg lenger. Samtidig sitter jeg naturligvis med samvittighetskvaler, selv om jeg bare gjorde det han ønsket jeg skulle gjøre, føler jeg at hvis jeg nå forlater ham er jeg verdens mest uspiselige. Samtidig synes jeg det er for jævlig gjort å frata elskeren min muligheten til å være far til sitt barn. 

Og for å toppe det hele er elskeren min en håndverker, den type menneske som mannen min dømmer nord og ned, fordi de aldri har fått seg "skikkelig utdanning". 

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

Ja, og grunnen til at jeg skriver er at jeg søker innspill og tips til hvordan jeg kan løse dette på en god måte. Føler meg fortvilet. Føler at uansett hva jeg gjør nå så blir det feil for alle, enda jeg ikke har gått bak noens rygg. 

Alt jeg vil er å gi barnet i magen den beste fremtiden hun kan få! 

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

Du må jo gå fra mannen din , hva gir det forholdet deg ?

Anonymkode: 5def7...a5c

[svartkatt]

Ser bare en løsning her.. dvs. en av to.. single med elsker, eller hva enn du og elskeren din vil sammen.. 

[AnonymBruker]

Men altså...synes virkelig elskeren din at dette er en ok måte å få barn på? Dere er jo 3 voksne som lever i en dramafilm.

Anonymkode: 195cc...023

[AnonymBruker]

Du kan uansett ikke frata elskeren din muligheten til å være far til barnet, da det er i grunn hans rett som biologisk far, og dere kan ha 50/50 omsorg for barnet om du velger å bli med mannen din. Uansett må du selv finne ut hva du skal gjøre, for du blir i alle fall ikke lykkelig hvis du tar valg ut i fra hva noen på kvinneguiden vil du skal gjøre. 

Anonymkode: f6b5d...2f6

[Lineaaa]

Lag deg et godt liv, gå fra mannen din. Så kan han også finne en en ny som virkelig elsker han. Dere fortjener begge å være lykkelige, og det er dere tydeligvis ikke når dere er sammen lengre. Ingen dømmer deg for det, å ville begge vel. 

Endret 6. januar 2023 av Lineaaa

[AnonymBruker]

Hva sier elskeren din da?

Anonymkode: 0dd3d...f74

[AprilLudgate]

Hva hadde du gjort om mannen din ikke havnet i denne ulykken da - gitt de andre faktorene du beskriver? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan uansett ikke frata elskeren din muligheten til å være far til barnet, da det er i grunn hans rett som biologisk far, og dere kan ha 50/50 omsorg for barnet om du velger å bli med mannen din. Uansett må du selv finne ut hva du skal gjøre, for du blir i alle fall ikke lykkelig hvis du tar valg ut i fra hva noen på kvinneguiden vil du skal gjøre. 

Anonymkode: f6b5d...2f6

Det er veldig sant. Jeg vil egentlig gå fra mannen min og se hvor jeg og elskeren min tar det herfra, selv om jeg mister mye av levestandard. Jeg bare fatter ikke hvordan jeg skal få meg til å si det til mannen, samtidig så gjorde jo han kanskje et valg han også den gangen han ba meg finne en elsker, i stedet for å jobbe med forholdet sammen. 

Han vil bare bli knust når han får vite dette, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal si det eller gå frem. Men tiden går fra meg, og det vil jo bli mye å ordne frem til fødsel. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Hva hadde du gjort om mannen din ikke havnet i denne ulykken da - gitt de andre faktorene du beskriver? 

Jeg vet ikke om mannen min hadde blitt den han hadde blitt om han ikke var i ulykken. Og det er vel noe av det som holder meg fra å gå. Jeg tenker at kanskje den han var finnes der inne, selv om kroppen har fått en alvorlig skade. 

Men om alt var som det var, så hadde jeg nok ikke fått en elsker, men etter hvert sett at dette ikke var en jeg ville dele livet med, og forlatt ham til slutt (forhåpentligvis før vi hadde fått barn sammen, som var vår plan på den tiden). Da hadde han ikke hatt noe å skylde på for å ikke ta grep i sitt liv, og jeg hadde tenkt at det var "sånn han var". Nå tenker jeg at det er bitterhet for det livet har gitt ham, og at jeg skylder ham å bli med ham "i tykt og tynt" siden han egentlig er annerledes ... 

TS

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du gå. Hvordan du skal gå frem er at du setter deg ned sammen med ham en kveld og forteller at det er slutt mellom dere fordi du har fått følelser for elskeren din. Vondt å gå fra hverandre på kort sikt, veldig bra (for dere begge) på lang sikt.

Anonymkode: 8d102...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er veldig sant. Jeg vil egentlig gå fra mannen min og se hvor jeg og elskeren min tar det herfra, selv om jeg mister mye av levestandard. Jeg bare fatter ikke hvordan jeg skal få meg til å si det til mannen, samtidig så gjorde jo han kanskje et valg han også den gangen han ba meg finne en elsker, i stedet for å jobbe med forholdet sammen. 

Han vil bare bli knust når han får vite dette, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal si det eller gå frem. Men tiden går fra meg, og det vil jo bli mye å ordne frem til fødsel. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

Toget for å tenke på levestandard har gått for lenge siden. Du kan ikke gjøre elskeren til ufrivillig sæddonor så du kan fortsette å sitte blant pynteputene dine.

Anonymkode: 195cc...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men altså...synes virkelig elskeren din at dette er en ok måte å få barn på? Dere er jo 3 voksne som lever i en dramafilm.

Anonymkode: 195cc...023

Nei, han synes ikke det er greit. Og synes det er urettferdig at min mann skal få ha farsrolle for dette barnet. Han vil ha 50/50 samvær når barnet er gammelt nok. Jeg tror ikke det er det beste for barnet. 

Han (elsker) føler seg nok litt lurt, da han aldri trodde vi skulle bli gravid. Men han har en stund snakket om at han ønsker at jeg skal gå fra mannen. At vi ble gravid må vi begge ta ansvar for. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Toget for å tenke på levestandard har gått for lenge siden. Du kan ikke gjøre elskeren til ufrivillig sæddonor så du kan fortsette å sitte blant pynteputene dine.

Anonymkode: 195cc...023

"Ufrivillig sæddonor" det var også en måte å infantilisere og umyndiggjøre voksne menn. Er ikke som at han har blitt lurt til å ha sex med meg. 

Levestandard bryr meg egentlig ikke så mye, men jeg tror nok at uansett hva jeg ofrer at jeg heller ønsker det livet jeg kan ha med en elsker, selv om jeg nok vil bli uglesett i hele vårt miljø, vi må gjerne flytte, jeg vil miste mange venner osv. Felles hytte og bolig vil nok mannen sitte igjen med. Men det er verdt det, for jeg virkelig elsker elskeren min. Vi vil klare oss, og jeg tror nok barnet vil ha det best med å vokse opp med ham som far, heller enn 50/50 og min bitre mann som stefar ... 

TS

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, han synes ikke det er greit. Og synes det er urettferdig at min mann skal få ha farsrolle for dette barnet. Han vil ha 50/50 samvær når barnet er gammelt nok. Jeg tror ikke det er det beste for barnet. 

 

Anonymkode: 90100...a50

Dette høres, i mangel av bedre ord, spinnvilt ut.

Anonymkode: 4c304...4bf

[Apis]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er veldig sant. Jeg vil egentlig gå fra mannen min og se hvor jeg og elskeren min tar det herfra, selv om jeg mister mye av levestandard. Jeg bare fatter ikke hvordan jeg skal få meg til å si det til mannen, samtidig så gjorde jo han kanskje et valg han også den gangen han ba meg finne en elsker, i stedet for å jobbe med forholdet sammen. 

Han vil bare bli knust når han får vite dette, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal si det eller gå frem. Men tiden går fra meg, og det vil jo bli mye å ordne frem til fødsel. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

Vi må snakke sammen, er en begynnelse. Det er ikke moralsk riktig mot din mann det samlivet dere har nå, om han tåler å bryte sammen eller ikke, det blir litt ummyndiggjøring fra din side

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette høres, i mangel av bedre ord, spinnvilt ut.

Anonymkode: 4c304...4bf

Akkurat denne delen? Hvordan da? 🤷‍♀️

Altså elsker vil ha 50/50 samvær for sitt barn, hvis jeg ikke forlater mannen min og vi flytter sammen. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, han synes ikke det er greit. Og synes det er urettferdig at min mann skal få ha farsrolle for dette barnet. Han vil ha 50/50 samvær når barnet er gammelt nok. Jeg tror ikke det er det beste for barnet. 

Han (elsker) føler seg nok litt lurt, da han aldri trodde vi skulle bli gravid. Men han har en stund snakket om at han ønsker at jeg skal gå fra mannen. At vi ble gravid må vi begge ta ansvar for. 

TS

Anonymkode: 90100...a50

Han kan kreve farskap, og 50/50 når barnet er gammelt nok hvis du insisterer på å bli værende hos mannen din. Elskeren din har alle rettigheter til dette barnet, du kan ikke gjøre noe for å hindre ham i denne planen. Selv om du og mannen er gift og pater est regelen gjelder i begynnelsen, så vil elskeren din ha rett til å kreve det omgjort og bli registrert som far etter dna-test. 

Så hvis du ikke ønsker 50/50 for barnet, så er du nødt til å gå fra mannen din, og bli sammen med elskeren så dere kan oppdra barnet sammen. 

Du bør også gå fra mannen for din egen del, og for mannen din sin del. Dere har ikke egentlig et forhold lenger. Han skjøv deg unna den gangen han kom med det forslaget, og nå elsker du en annen. Det er ikke sunt for noen av dere å fortsette ekteskapet. 

Anonymkode: 7d1af...931

[AnonymBruker]

Apis skrev (Akkurat nå):

Vi må snakke sammen, er en begynnelse. Det er ikke moralsk riktig mot din mann det samlivet dere har nå, om han tåler å bryte sammen eller ikke, det blir litt ummyndiggjøring fra din side

Skjønner ikke helt hvordan det ikke er moralsk riktig det jeg gjør nå, det er jo akkurat det mannen min har bedt om, der han horet meg ut fordi han ikke gadd å jobbe med seg selv 2 år etter ulykken ...

Det han vil reagere mest på er at jeg fant en håndverker som elsker, og at jeg nå forlater ham og "vårt liv" for å være med noen som er "under oss" ... 

Ts

Anonymkode: 90100...a50