Hvordan ville dere prioritert fremtiden i min situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg er en kontrollfreak uten like og nå føler jeg at jeg er tre dager unna et nervøst sammenbrudd 🙉 Jeg stresser så mye med fremtiden og rekkefølge på ting at det er alt jeg tenker på om dagen.. 

Jeg er 32 år, er forlovet med samboer de siste fem årene. Er sykepleierstudent på 1. året (opprinnelig politi men ga opp pga umulig å få fast stilling). Vi leier leilighet og sparer til å kjøpe om noen år (ca 3-4 år). Vi ønsker oss også veldig barn, og har vært innom tanken på å begynne snart, alderen er ikke helt i min favør heller.

Den langsiktige planen var egentlig grei og jeg har ikke stresset så mye, har tenkt studie først, jobbe noen år og så kjøpe bolig, og et barn innimellom der (hvis vi kan få selvfølgelig). 

Så, i høst ble begge mine foreldre syke, den ene med uhelbredelig kreft og den andre med Alzheimer. Nå føler jeg at jeg må rekke *alt* helst Ila neste år så de skal få vært med på det og vi kan skape de minnene sammen. Et bryllup uten foreldrene mine = da trenger jeg egentlig ikke å ha noe bryllup. Å fullføre studiene for å være «flink» og så få barn når de begge har gått bort virker også meningsløst. 

Hvordan ville dere prioritert? Fullføre studie først? Få barn under studie? Bruke av sparekontoen og gifte oss? 
 

Tar i mot alle inspill med stor takk 🙏

Anonymkode: 8d280...208

[AnonymBruker]

Du kan ikke klare å gjøre "alt" på kort tid! Først må du jobbe med det, sånn at du ikke blir utbrent! 

Ellers, bryllup er jo fint, og det kan gjøres lite, slik at sparekonto ikke tømmes! Det vil være dumt å tømme den pp bryllup når dere ønsker barn, og det å eie noe! 

Anonymkode: edaf8...63f

[AnonymousBruker]

I forhold til alderen din skjønner jeg "stresset" med spesielt barn, siden vi kvinner har jo denne fascinerende biologiske klokken som dessverre setter grenser. Kanskje du skal forhøre deg i forhold til mulighetene for barn (evt adoptere, men vet det er et langt steg)? Eller er det kanskje stabiliteten av jobb, hus og økonomi som er førstepri? Å få til ALT kan fort rakne ned på energien, og man kan fort møte veggen. Hva sier samboer? Hva ønsker den andre, som også har like mye "ansvar" å komme med? Hva er det beste for forholdet, og ikke minst DEG? (som er realistisk å oppnå selvfølgelig)

Jeg tror jeg hadde fortsatt å prøve med den utdanningen jeg allerede hadde. Hvor lenge har du prøvd å finne politi-yrker? Vil det si at du bare har bachelor, eller videreutdanning? Erfaring som kan underbygge en stilling, eller begynte du å sent studere? 

Bare spørsmål du selv må reflektere over, men ofte så løser tiden det. Man kan ikke plutselig forhaste ting, da går det ofte skeis. Lykke til!

[Høna79]

Jeg ville nok prioritert å downsize bryllupet mtp kostnader og prøve på barn under studiene. Disse to først. Ikke så viktig om du bruker noe lengre tid på å fullføre, eller om det tar litt ekstra tid før dere kjøper bolig. 
Det å ville ha foreldre tilstede i bryllupet, samt at de møter barnebarn, ville veid tyngst her. Menneskene er viktigere enn studier og bolig. 

[Flintis]

Ta to skritt tilbake og se på hvem er det som lever her, er det du eller foreldrene dine eller barna dine eller samboer eller noe abstrakt?

Hva er det som leves? Jo det er ditt liv for deg.

Hva ønsker du i livet?

Du ønsker barn og vil ha litt tid å prøve på. Nå er du 32 og det er en fin alder å prøve.

Du ønsker ny utdannelse og er igang og da er det jo bare å fortsette kanskje blir det avbrudd pga barn kanskje ikke, du kommer nok i mål, det tar bare litt lenger tid.

Så var det den giftingen, hvorfor skal dere gjøre det? Det er deres valg og da må det være dere som bestemmer når og hvordan. Nå har dere jo vært forlovet i 5 år så det har liksom ikke hatt prioritet.

Det hadde selvfølgelig vært fin å ha med foreldrene dine på dette, men kanskje viktigere å prioritere kontakt med foreldrene dine enn å stresse med bryllupsplanlegging?

I klartekst blir det 

1. Prøv på barn

2. Studer

3. Ha tid med foreldre.

Jeg skal ikke velge for deg og du prioriterer gjerne annerledes håper du får med både logikk og følelser.

 

[AnonymBruker]

I steden for å bruke den dyrebare tiden på å ålanlegge bryllup og å stresse med ting som bør komme naturlig og være en fin opplevelse, så hadde jeg roet helt ned og brukt mye tid sammen med foreldrene ♥️ Eventuelt hatt et lite og enkelt bryllup, uten stress og overplanlegging, slik at de får nyte det de også. 
 

Finn ut hva som gjør dem glade. Mange med alzheimers er glade i musikk fra tiden de var unge, f.eks. Klemmer og berøring er fint. Lag god mat til dem og hjelp til med små ærend de ikke klarer selv. Blad og snacks som gjør de glade, fotpleie, massasje, se på gamle bilder sammen, og skap noen fine minner sammen. 
 

Måten du reagerer på med å stresse med alt er en helt naturlig reaksjon, men det kommer hverden deg eller foreldrene dine til nytte. Det er viktig at du gjør ting som gjør deg selv glad også oppi det hele. Drit i samfunnets forventninger akkurat nå, og fokuser på det som faktisk betyr noe: tid sammen og kjærlighet. Jeg tenker mye klarere når jeg går turer i naturen, har du forsøkt det? 

Anonymkode: 0ec60...a50

[AnonymBruker]

Siden det virker som bryllup er noe du ser på som en viktig ting, hvor du ønsker å ha foreldrene dine tilstede. Så hadde jeg prøvd å fått til noe i sommer.

Med tanke på at du ønsker barn så hadde jeg bare begynnt å prøve.

Utdanningen kan du sette på vent eller ta på deltid.

Leilighet/hus kan du få gjennom husbanklån etter dere har fått barn. Får du ikke lån i en vanlig bank, så er mulighetene gode for barnefamilier hos husbanken.

Anonymkode: e310e...303