Veldig irritasjon overfor "folk" og de jeg bor med, hvorfor er jeg sånn?

[AnonymBruker]

Siste tiden så irriterer jeg meg veldig av "folk", venner og de jeg bor i kollektiv med. 

Jeg kan f.eks høre at de jeg bor med snakker i telefonen eller er sosiale i ett sett, og jeg blir pottesur og muggen. Ikke på en måte fordi de er sosial, det er jo en hyggelig ting, men liksom om jeg går ut fra rommet og hører A i telefon, så kjenner jeg det syde av irritasjon "ja, der er hun i gang igjen ja!" og jeg må bare komme meg inn igjen på rommet så jeg slipper å høre på det. 

Jeg irriterer meg over folk på KG, som av en eller annen merkelig grunn bruker dette som lekeplass for å spre sin egen kvalme til andre. Jeg er riktignok sur og irritabel, men jeg går ikke inn i tråder for å latterliggjøre andre som ikke vet det samme som meg, som har en annen tro enn meg, som er opptatt av andre aktiviteter enn meg, osv. Det er så mye hat, forakt og kvalme blant folk, og det irriterer meg veldig, jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg vil at folk skal være snille med hverandre. 

Overalt jeg går føler jeg at jeg blir konfrontert med en verden jeg ikke liker så godt. Platte overflatiske samtaler om ting jeg driter i, og ikke vil være en del av, frekkhet, misnøye og ikke noe raushet for hverandre. 

Jeg føler basert på det jeg skriver at jeg høres ut som en grinebiter, og kanskje jeg er blitt det de siste månedene. Jeg er ikke deprimert, så har ikke sammenheng med det. Men jeg har gått litt hos psykolog for traumer fra oppveksten, og føler jo jeg har det bedre fra symptom derfra, men er som at jeg ser verden i et mer negativt lys nå, at ting er bare så kjedelig, gidder ikke være på sosiale media, gidder ikke scrolle Instagram, vil ha noe annet i livet mitt, orker ikke snakke drit om folk. 

Hva er det med meg? Andre som har det sånn? 

Anonymkode: bfd29...d9b

[Aristoteles]

Tyskerne har et ord for det: weldschmerz.

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (1 time siden):

Tyskerne har et ord for det: weldschmerz.

"Weltschmerz er et begrep brukt av den tyske forfatteren Jean Paul, og betegner den smertelige følelsen en opplever som forstår at den fysiske virkeligheten aldri kan tilfredsstille sinnets behov, en følelse av egen og av verdens utilstrekkelighet." 

Ja, det er litt sånn ja. Jeg føler nok på utilstrekkelighet, at livet mitt ikke er nok. At verden ikke er nok. At vi alle bare vaser rundt her i lidelse. 

Samtidig forklarer det jo ikke min irritasjon av mine venners og roomies sine telefonsamtaler og sosiale fasader. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha skrevet dette! Føler meg ikke direkte deprimert selv, er ganske likegyldig følelsesmessig sett, men innmari irritert på det meste. 

Anonymkode: cf344...ebe

[AnonymBruker]

Utbrenthet, stress etc. fører gjerne til at man blir kynisk mot andre

Anonymkode: 1ebe7...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg kunne ha skrevet dette! Føler meg ikke direkte deprimert selv, er ganske likegyldig følelsesmessig sett, men innmari irritert på det meste. 

Anonymkode: cf344...ebe

Jeg har mye glede for tiden. Men det er når jeg holder meg alene. Føler meg overhodet ikke deprimert liksom, det er bare verden ass, folk, det er så "platt". Hva er poenget ... Vi lever på en så rar måte. Opptatt av sladring, være kjipe mot hverandre. Bare tull. Huff. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Utbrenthet, stress etc. fører gjerne til at man blir kynisk mot andre

Anonymkode: 1ebe7...fcd

Vet ikke om jeg er stressa helt. Men kan jo være at jeg er utslitt av den prosessen jeg har stått opp i det siste. Føler bare for å ta avstand fra den livsførselen jeg ser alle rundt meg har, og som jeg selv har hatt, vil ikke leve sånn mer. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Siste tiden så irriterer jeg meg veldig av "folk", venner og de jeg bor i kollektiv med. 

Jeg kan f.eks høre at de jeg bor med snakker i telefonen eller er sosiale i ett sett, og jeg blir pottesur og muggen. Ikke på en måte fordi de er sosial, det er jo en hyggelig ting, men liksom om jeg går ut fra rommet og hører A i telefon, så kjenner jeg det syde av irritasjon "ja, der er hun i gang igjen ja!" og jeg må bare komme meg inn igjen på rommet så jeg slipper å høre på det. 

Jeg irriterer meg over folk på KG, som av en eller annen merkelig grunn bruker dette som lekeplass for å spre sin egen kvalme til andre. Jeg er riktignok sur og irritabel, men jeg går ikke inn i tråder for å latterliggjøre andre som ikke vet det samme som meg, som har en annen tro enn meg, som er opptatt av andre aktiviteter enn meg, osv. Det er så mye hat, forakt og kvalme blant folk, og det irriterer meg veldig, jeg vil ikke at det skal være sånn, jeg vil at folk skal være snille med hverandre. 

Overalt jeg går føler jeg at jeg blir konfrontert med en verden jeg ikke liker så godt. Platte overflatiske samtaler om ting jeg driter i, og ikke vil være en del av, frekkhet, misnøye og ikke noe raushet for hverandre. 

Jeg føler basert på det jeg skriver at jeg høres ut som en grinebiter, og kanskje jeg er blitt det de siste månedene. Jeg er ikke deprimert, så har ikke sammenheng med det. Men jeg har gått litt hos psykolog for traumer fra oppveksten, og føler jo jeg har det bedre fra symptom derfra, men er som at jeg ser verden i et mer negativt lys nå, at ting er bare så kjedelig, gidder ikke være på sosiale media, gidder ikke scrolle Instagram, vil ha noe annet i livet mitt, orker ikke snakke drit om folk. 

Hva er det med meg? Andre som har det sånn? 

Anonymkode: bfd29...d9b

Kanskje du trenger noe meningsfullt å enasjere deg i? Jeg syns det høres ut som du har gode verdier og kanskje er det noe lite du kan gjøre for å få ditt og andres liv til å bli bittelitt bedre?

Anonymkode: 857f3...84b

[AnonymBruker]

Er det sånn hele måneden? Jeg har PMS fra rett før eggløsning til mensen, er jo over halve måneden det. Irriterer meg så jeg må knipe igjen munnen for å ikke spytte svovel iblant. 

Anonymkode: 7b184...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje du trenger noe meningsfullt å enasjere deg i? Jeg syns det høres ut som du har gode verdier og kanskje er det noe lite du kan gjøre for å få ditt og andres liv til å bli bittelitt bedre?

Anonymkode: 857f3...84b

Føler jeg engasjerer meg i noe meningsfullt. Jeg utdanner meg til å bli psykolog, og jeg jobber frivillig på fritiden, og føler jeg gjør en god jobb i ekstrajobben min, og prøver å få folk til å smile. Men til og med på slike steder der man liksom er opptatt av de gode liv, så blir jeg bare irritert av folk, og alt det dumme de (og jeg også) er opptatt av her i livet. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det sånn hele måneden? Jeg har PMS fra rett før eggløsning til mensen, er jo over halve måneden det. Irriterer meg så jeg må knipe igjen munnen for å ikke spytte svovel iblant. 

Anonymkode: 7b184...35c

Hehe, uff. Det er sånn hele måneden de siste månedene ja, etter at jeg fikk den gode hjelpen i terapi, så ingen sammenheng med menstruasjon. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Samtidig forklarer det jo ikke min irritasjon av mine venners og roomies sine telefonsamtaler og sosiale fasader. 

Jeg tenker at det gjør det. Den fysiske verdenen tilfredsstiller ikke sinnets behov. Du har behov for noe mer enn overfladisk sludder

[lillevill]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

"Weltschmerz er et begrep brukt av den tyske forfatteren Jean Paul, og betegner den smertelige følelsen en opplever som forstår at den fysiske virkeligheten aldri kan tilfredsstille sinnets behov, en følelse av egen og av verdens utilstrekkelighet." 

Ja, det er litt sånn ja. Jeg føler nok på utilstrekkelighet, at livet mitt ikke er nok. At verden ikke er nok. At vi alle bare vaser rundt her i lidelse. 

Samtidig forklarer det jo ikke min irritasjon av mine venners og roomies sine telefonsamtaler og sosiale fasader. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

Jeg synes det høres ut som du er deprimert, eller veldig sånn "entitled". Nesten som at folk er så plagsomme med sine liv at de ikke burde befinne seg nær deg en gang. Blir du irritert når folk ikke opplever verden som deg da? Blir du sur fordi de har det fint? Fordi det er jo "falskt" og sikkert en "fasade"? Tenk om ikke andre opplever livet sånn? 

Det kan jo være at du har en slags mangel på dopamin i hjernen samtidig som at du har et emosjonellt problem. Akkurat hva det kan være tror jeg du må snakke med legen din om. Men det er ikke normalt. Folk flest synes jo verden er fin. Og mange gleder seg over små ting i hverdagen. 

Jeg har ADHD, og tar aduvanz. Når jeg ikke tar medisin, så har jeg ikke nok dopamin i hjernen og jeg kan bli irritabel og gleder meg mindre over ting. Når jeg tar medisin kan jeg like å feks måke ute. Eller det der digg å gjøre helt normale ting som jeg ellers gruer meg til. Det er dopamin. Mange mangler dette, noen har nok, og det er vel de menneskene som har et stabilt humør. Noe du absolutt ikke har,Ts. 

Vær litt obs på at du er så ofte nede i humøret ditt. Gjør noe med det, snakk med lege. Jeg sier ikke ta medisin, jeg sier ta ansvar for din psykiske helse. Finn ut hva Du kan gjøre for deg. Plutselig påvirker det både jobben din og vennskapene dine og du sitter der uten begge. 

 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Føler jeg engasjerer meg i noe meningsfullt. Jeg utdanner meg til å bli psykolog, og jeg jobber frivillig på fritiden, og føler jeg gjør en god jobb i ekstrajobben min, og prøver å få folk til å smile. Men til og med på slike steder der man liksom er opptatt av de gode liv, så blir jeg bare irritert av folk, og alt det dumme de (og jeg også) er opptatt av her i livet. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

Det er normalt å irritere seg når noen er frekk feks. Men ikke fordi noen bare eksisterer i samme rom som deg. Dette må du jo tak i om du skal bli psykolog. 🤯 Tenk som du blir irritert på psyke mennesker som kommer til deg for å bli bedre, og ikke greier å skjule det?? Da får du ikke mange pasienter da. En psykolog skal jo ha store mengder tålmodighet og være en bauta for andre. Ikke en som dominerer med sine følelser. 

 

[AnonymBruker]

Kanskje du burde bo for deg selv og ikke i kollektiv?

Anonymkode: d3f25...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har mye glede for tiden. Men det er når jeg holder meg alene. Føler meg overhodet ikke deprimert liksom, det er bare verden ass, folk, det er så "platt". Hva er poenget ... Vi lever på en så rar måte. Opptatt av sladring, være kjipe mot hverandre. Bare tull. Huff. 

TS

Anonymkode: bfd29...d9b

Men du er jo og kjip mot andre?

Men ja….hvorfor det er sånn?

Det er endel ting man kan bli mer irritabel av. PMS/PMDD, hormoner generelt, stoffskiftesykdom++++. 

Anonymkode: f6d55...68e

[AnonymBruker]

Det hjelper å ta seg en treningsøkt

Anonymkode: 1001c...632