Har så kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Dumpa noen dager før jul. Siste vi sa til hverandre var "elsker deg". 
Fortsatt masse kjærlighet mellom oss, men han har ingen intensjon om å være sammen med meg da han har nok med sitt.

Føles ut som om jeg skal dø. Det gjør så vondt. 
Får ikke til å spise eller sove.

Kan noen dele sine brudd-historier å gi meg litt håp om at det kommer en dag det ikke gjør vondt å puste igjen? 

Anonymkode: 22b81...ada

[AnonymBruker]

Sliter fremdeles selv etter 15’år, så har ingen gode tips.

Anonymkode: b27da...239

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er det verste som finnes. Altoppslukende, skjellsettende og uendelig vondt. Men… det går over!
 

Jeg hadde min første ordentlige kjærlighetssorg da jeg var 22. Jeg trodde helt oppriktig at jeg skulle dø. Varte i tre mnd cirka men så sakte men sikkert begynte det å slippe. Neste skjedde da jeg gikk gjennom en skilsmisse som 30-åring. Han ville egentlig gå først, jeg ble desperat og vi bestemte oss for å prøve på nytt. Men etter ca seks mnd innså jeg at at ekteskapet ikke var liv laget, og ba om endelig skilsmisse. 

Nå har jeg selv forlatt en mann etter fire år sammen. Brukte halvannet år på avelskingsprosessen og gikk fra ham. Han er knust men jeg tror han skjønner at det var til det beste. 
 

Jeg vil bare si at det går over. Og når du er på andre siden, så kommer du til og med til å se på dette som læring og noe du ikke ville vært foruten. Vet det høres søkt ut, men sann mine ord

Sender deg masse gode tanker<3

Anonymkode: 9735b...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjærlighetssorg er det verste som finnes. Altoppslukende, skjellsettende og uendelig vondt. Men… det går over!
 

Jeg hadde min første ordentlige kjærlighetssorg da jeg var 22. Jeg trodde helt oppriktig at jeg skulle dø. Varte i tre mnd cirka men så sakte men sikkert begynte det å slippe. Neste skjedde da jeg gikk gjennom en skilsmisse som 30-åring. Han ville egentlig gå først, jeg ble desperat og vi bestemte oss for å prøve på nytt. Men etter ca seks mnd innså jeg at at ekteskapet ikke var liv laget, og ba om endelig skilsmisse. 

Nå har jeg selv forlatt en mann etter fire år sammen. Brukte halvannet år på avelskingsprosessen og gikk fra ham. Han er knust men jeg tror han skjønner at det var til det beste. 
 

Jeg vil bare si at det går over. Og når du er på andre siden, så kommer du til og med til å se på dette som læring og noe du ikke ville vært foruten. Vet det høres søkt ut, men sann mine ord

Sender deg masse gode tanker<3

Anonymkode: 9735b...4d3

Tusen takk ❤️

Har gått gjennom kjærlighetssorg før og har alltid lært noe av det - så i bunn å grunn vet jeg dette ikke bare kommer til å være en negativ opplevelse.

Er bare så sårt når man er i det. 

Anonymkode: 22b81...ada

[AnonymBruker]

Det er jævlig, ta vare på deg selv, gi deg tid og rom for å sørge, gråte, det er ikke noe heltestatus i å pushe seg selv videre før du er klar. Gråt det ut og la følelsene føle seg ut. En dag, og jeg lover deg at det skjer, våkner du og innser at han ikke er det første du tenkte på. Og du innser at du ikke har tenkt på ham på lenge heller. Sender deg en klem. Prioriter deg først,  hva hadde du sagt og gjort for en venninne i ditt sted? 

Anonymkode: e4f07...1fd

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle takle det, og tenkte på han hvert minutt døgnet rundt. Tiden gikk så sakte. Plutselig hadde det gått fire år. Da fant jeg en ny. Men ble dumpa der og, så da gikk det ett år til før jeg traff neste. Man tror at det er KUN den personen man noen gang vil finne interessant. Men det er jo mange andre der ute. Skjønner at det ikke frister å flørte med nye, men for meg har det vært eneste måten å komme videre på. Har igjen kjærlighetssorg nå, over et forhold som ikke fungerer. Vanskelig er det!

Anonymkode: 8c8eb...437

[AnonymBruker]

Jeg ble også dumpet rett før jul, TS. Var helt forjævlig de første dagene, jeg kan ikke huske å ha grått så høyt og mye før. Nå savner jeg han fortsatt, men ikke i like stor grad. 

Anonymkode: cd325...967

[AnonymBruker]

❤️

Så vondt det er med brudd, ts. Når hjertet knuses i tusen biter, og man må prøve å pusle det sammen igjen. Det tar tid, prøving og feiling angående hva som fungerer for deg. Men hjertet vil bli helt igjen. 

Anonymkode: e3524...2c5

[AnonymBruker]

Selv om det ikke virker slik nå, så blir det bra igjen ❤️

Anonymkode: 2d917...2a5

[Gjest Vitalogy]

Har opplevd det én gang. Det er som du, og andre skriver, noe inne i helvetes vondt, og noe dessverre ikke alle forstår, eller har forutsetning for å forstå. Jeg trodde jeg "visste" hva det innebar før jeg erfarte det selv, men der tok jeg feil. Den innsikten har jeg, og skal ha, med meg i møtet med folk jeg kjenner som kommer i en slik følelsesmessig krise.

En del av erkjennelsen jeg gikk gjennom, sa meg at slett ikke alle er like egnet som samtalepartnere i den akutte fasen, for å si det rett ut. Selv om det er aldri så godt ment, så er det noen som ikke skjønner greia, kommer med "gode råd" til feil tid, osv. Hvis du har mulighet, søk kontakt med de du tror vil kunne signalisere tilgjengelighet for deg og er innstilt på å lytte. Det er det viktigste i den akutte fasen, er manges erfaring - og den erfaringen stemmer overens med fagkunnskapen.

Angående fagkunnskap, så er jeg selv en lesende person, men mens det psykologiske havariet sto på som verst, klarte jeg ikke lese noe som vanlig. Jeg merket at jeg ikke fikk dekket det mentale og intellektuelle behovet. Så oppdaget jeg at det finnes jaggu mye god sakprosalitteratur om brudd, brutte relasjoner m.v. Dette klarte jeg å konsentrere meg om å lese, hvilket dekket to behov: Begreper å feste til det jeg opplevde, samt intellektuelt stimuli. Det siste roet meg samtidig ned, tror jeg, da jeg fikk reddet litt identitet og selvbilde i den tiden jeg trengte det som mest. 

Det siste avsnittet mener jeg mest som et eksempel - hvis det er ting eller aktiviteter som kan holde deg oppe på forskjellige måter, så gjennomfør dette i den utstrekning du orker eller har mulighet.

"Sorgen det ikke sendes blomster til", er tittelen på en kjent kronikk av Einar Gelius. Det er en treffende beskrivelse. Det finnes ingen mønsteroppskrift for når du vil oppleve å gå gjennom de neste fasene, men det vil bli bedre!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dumpa noen dager før jul. Siste vi sa til hverandre var "elsker deg". 
Fortsatt masse kjærlighet mellom oss, men han har ingen intensjon om å være sammen med meg da han har nok med sitt.

Føles ut som om jeg skal dø. Det gjør så vondt. 
Får ikke til å spise eller sove.

Kan noen dele sine brudd-historier å gi meg litt håp om at det kommer en dag det ikke gjør vondt å puste igjen? 

Anonymkode: 22b81...ada

Det som hjalp meg da eksmannen min dro:

Se kjærlighetsfilmer

Drikke smoothie og spise sjokolade

Lage meg et "fort" på soverommet med puter, pledd og dyner. Der klarte jeg å hvile selv om jeg ikke fikk sove. Så sov jeg sittende. Så klarte jeg å sove liggende 

Gå på turer, trene

Skrive dagbok 

Begynne i hobby. Jeg liker å synge, så jeg startet i kor

Jeg bestilte en kattunge! Skaffet mat og utstyr og gledet meg i 3 mnd. Livet snudde da jeg fikk den katten. Han har gitt så mye glede.

Etterhvert fikk jeg også ny kjæreste...

Anonymkode: b42dc...132

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Sliter fremdeles selv etter 15’år, så har ingen gode tips.

Anonymkode: b27da...239

Den kommentaren kunne du spart deg for med en som sier de har det så vondt akkurat NÅ! Du bør oppsøke hjelp selv hos en profesjonell for 15 års kjærlighetssorg er ikke normalt og du trenger hjelp til å gi slipp og gå videre. 

Anonymkode: a1eb4...ad0

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet i dag. Ut av det blå.

Det gjør ufattelig vondt, men denne tråden gjorde det bittelitt bedre.

Tusen takk for det❤

Anonymkode: 8f38b...4b5