Hvordan vet man om man er klar?

[AnonymBruker]

Skal snart ta ut prevensjonen som jeg har hatt i 3 år (fordi den går ut på dato) og når jeg satte den inn for 3 år siden, så tenkte jeg at dette ville være et bra tidspunkt å få barn på.

«Om 3 år er du jo 28, ferdig utdannet og alt er på stell liksom».

Men nå sitter jeg her da og føler meg overhode ikke klar 

Altså, alt er på stell på papiret. Vært sammen med samboer i 5 år, eier hus, begge har grei lønn, familie på begge sider som stiller opp hvis vi spør osv.

Men det er jo så sinnsykt skummelt å ta et sånt valg 😳
 

Hva om man plutselig angrer? Hva om man blir en dårlig mor? Hva om forholdet går til helvete og man sitter alene med et lite barn? Hva om man hater livet som forelder? Hva om det viser seg at barnefar blir en rævva far? 
Altså, det er jo så mye som kan gå galt.

Hvordan vet man om man er klar eller om man faktisk vil dette?

Og hva skjer hvis man venter? 
Plutselig venter man for lenge og kan ikke få barn. Plutselig viser det seg at man trenger hjelp til å bli gravid, så tar det 10 år før spira sitter. 

Er det noe man bare må hoppe uti eller våkner man en dag og så er alle sånne bekymringer borte og man vet 100% sikkert hva man vil? 

Anonymkode: 33d98...dd5

[AnonymBruker]

Tror mange aldri får den følelsen av at NÅ er jeg klar. Det er helt normalt å synes det er en skummel avgjørelse og man vet jo heller ikke hva man går til eller hva fremtiden bringer. Jeg fikk mine da jeg var 30 og 34 og det var skrekkblandet fryd begge gangene jeg fant ut at jeg var gravid. Kanskje enda mer andre gangen, da skulle jeg jo bli tobarnsmor! Selv om begge var planlagt var det skummelt å plutselig være gravid. Jeg endte også opp skilt da yngste var 2 år, det kom som en bombe på meg. Hadde aldri trodd det skulle bli brudd. MEN, jeg angrer ikke på de to fineste ungene mine. Ikke en dag har jeg angret. Men ha et godt nettverk rundt deg utenom samboer, det er uansett lurt. 

I ditt tilfelle ville jeg nok forsøkt å kjenne på om det er lysten på barn eller tvilen som tar mest plass. Føler du deg veldig i tvil bør du avvente til du har mer klarhet i det. Ikke få barn bare fordi det er "forventet" og alt er på stell. Du skal faktisk kjenne lysten på et barn også, for det er en stor og viktig jobb å bli mamma. 

Anonymkode: dbaf1...769

[Gjest WhisperingWind]

Man blir aldri helt klar. Og spedbarnstiden er som oftest beinhard. Blir ikke lettere med trassalder og egentid og kjærestetid blir tilsidesatt. Ferier må plutselig planlegges etter barnevennlighet. Datenights må planlegges og en trenger barnevakt. Besteforeldre kan plutselig si at de ikke orker eller har tid fordi små barn er krevende. 

Jeg tror man er mer klar når en føler en er noenlunde klar til å sette seg selv til siden. At man ikke lenger har samme behov for å være egoistisk. 

På et tidspunkt må en bare ta et valg. 

Skal man kun tenke på alt som kan gå galt tror jeg ikke mange ville fått barn🙈😜

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal snart ta ut prevensjonen som jeg har hatt i 3 år (fordi den går ut på dato) og når jeg satte den inn for 3 år siden, så tenkte jeg at dette ville være et bra tidspunkt å få barn på.

«Om 3 år er du jo 28, ferdig utdannet og alt er på stell liksom».

Men nå sitter jeg her da og føler meg overhode ikke klar 

Altså, alt er på stell på papiret. Vært sammen med samboer i 5 år, eier hus, begge har grei lønn, familie på begge sider som stiller opp hvis vi spør osv.

Men det er jo så sinnsykt skummelt å ta et sånt valg 😳
 

Hva om man plutselig angrer? Hva om man blir en dårlig mor? Hva om forholdet går til helvete og man sitter alene med et lite barn? Hva om man hater livet som forelder? Hva om det viser seg at barnefar blir en rævva far? 
Altså, det er jo så mye som kan gå galt.

Hvordan vet man om man er klar eller om man faktisk vil dette?

Og hva skjer hvis man venter? 
Plutselig venter man for lenge og kan ikke få barn. Plutselig viser det seg at man trenger hjelp til å bli gravid, så tar det 10 år før spira sitter. 

Er det noe man bare må hoppe uti eller våkner man en dag og så er alle sånne bekymringer borte og man vet 100% sikkert hva man vil? 

Anonymkode: 33d98...dd5

Om du/dere ikke er klar enda så er dere ikke klar. Da venter dere. Snakk sammen. Vil dere ha barn? Hvor mange? No? Senere?Kanskje aldri? Deres valg. Ikke tenk på hva andre sier og mener. Dette er deres liv ikke andres!

Bruk kondom en stund og føl på det? Eller ta inn ny spiral og ta den ut igjen om de begynner å føle deg klar. 

Husk at ikke alle blir gravid med en gang. Noen bruker mange år og trenger hjelp. Og noen blir gravid med en gang. 

Snakk sammen!

Anonymkode: 6306b...481

[AnonymBruker]

Gynekologen min sier hver gang jeg tar celleprøve «om du vil få barn så bør du gjøre det snart, for det passer aldri og jo eldre man blir jo vanskeligere blir det» så jeg blir helt stressa av henne haha, er 29 og bor i kollektiv med lite egenkapital og studerer enda. Passer viiirkelig ikke med barn på noen måte. 

Anonymkode: a2875...242

[AnonymBruker]

Jeg visste at jeg aldri ville bli helt klar, så "prøvde" å bli gravid med "uhell". Dvs bare slutta med kondom. Ble en spontanabort den første gangen - og DA kjente jeg virkelig trangen til å få et barn! Ble gravid kort tid igjen etterpå og fikk verdens fineste unge. Ble samlivsbrudd og masse trøbbel, nå sitter jeg med 100% av ansvaret, men helt ærlig? Jeg elsker å være mamma og syns jeg gjør en ganske kick ass jobb! Min eneste viktige jobb nå er å passe på at ungen blir et dugelig menneske og blir glad i seg selv - og den prioriteringen var lettere å gjøre enn jeg trodde.

Anonymkode: 766de...101