Hvor mye må man fortelle om hverdagslige ting?

[AnonymBruker]

Min mann føler jeg skjuler ting for han og han sier han begynner å lure på hva annet jeg ikke forteller når jeg ikke sa til han at jeg skulle dra og fikse bryna mine. Jeg synes det er drøyt å påstå noe sånt bare fordi jeg ikke sa noe om det. Jeg prøver å si til han at det er kontrollerende adferd å påstå det han gjør, men han mener at når man er partnere så forteller man hva man har planlagt å gjøre av sånne ting, det handler om kjærlighet og lojalitet. Er jeg helt på jordet? 

Anonymkode: 2b1fa...b0f

[AnonymBruker]

Synes dere har litt feil begge to. Han overreagerer, men jeg synes samtidig det er naturlig å fortelle samboer hva man gjør. 

Hvis jeg skal f.eks til frisøren så sier jeg til min samboer at jeg skal det. For meg er det helt naturlig.

Anonymkode: 31855...3bf

[AnonymBruker]

Det man ønsker og som føles naturlig, tenker jeg, men samtidig lurt på dele såpass at det ikke blir taust angående noe annet enn ren logistikk. 

Min kjære deler nesten alt han gjør og tenker, fordi det er naturlig for ham, mens jeg ikke deler like mye av ting jeg ikke synes er vesentlig eller spesielt nok til å ha interesse. Jeg hadde neppe fortalt at jeg skulle fikse mine bryn, med mindre han spurte hvor jeg skulle før jeg gikk ut døra. Jeg hadde antagelig spurt om han synes resultatet var bra etterpå. 

Jeg synes typen din er urimelig. Blir stress å dele uvesentlige gjøremål når det ikke virker interessant, bare fordi man må. 

Anonymkode: 90a9c...c80

[AnonymBruker]

Det er naturlig for meg også, og jeg ville syntes det var rart om min samboer hadde vært hos frisør + spilt basket sammen med venner og ikke nevnt noe om det i det hele tatt for meg. Det er ikke slik at han har plikt til å informere, ei heller MÅ jeg vite, men det blir som regel nevnt en eller annen gang. Vi kan også spørre hverandre "hva skal du i morgen da" eller "har du noen planer for morgendagen" etc.

Anonymkode: f74ca...8b4

[AnonymBruker]

Tilfeller jeg mener at det hadde vært på sin plass å informere om slikt:

- om det er dyrt, dere har felles økonomi og dårlig råd

- om det er på ettermiddag/kveld og han sto klar med middagen og ante ikke hvorfor du ikke kom hjem etter jobb da du pleide

- det var DIN tur å hente i barnehagen, og nå sto lille Truls der i barnehagen og grein fordi ingen kom og hentet han.

- han som fikser øyenbrynene var han du var utro med på forrige julebord

Anonymkode: b89ee...e40

[AnonymBruker]

I mitt forhold hadde det vært litt rart, men hadde ikke blitt en konflikt eller krangel med mindre jeg var bekymret for at du plutselig var borte. Vi snakker hver kveld om hva vi har gjort i dag og hva vi skal i morgen. Synes det er hyggelig og vi viser interesse for hverandres liv. 

Anonymkode: 4e2d5...037

[hjärterdam]

Jeg kan fint glemme å fortelle mannen slike ting. Han ser jo at jeg har vært hos frisøren og lignende når jeg har vært der. 

 

[AnonymBruker]

Ble han sur mest av prinsipp fordi han så det etterpå og syntes du burde sagt fra på forhånd om hva du skulle, eller fordi du ikke hadde sagt fra at du skulle noe og han lurte på hvor du var? Det siste kan være mer forståelig enn det første...

Anonymkode: 6bc38...d48

[AnonymBruker]

Vi forteller hvorfor vi går ut døra, eller hvorfor vi kommer litt sent hjem.

Om jeg hadde fikset bryn i lunsjen, eller mens han var på jobbreise, ser jeg ikke hvorfor han trenger informasjonen. 

Anonymkode: 0e7b9...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann føler jeg skjuler ting for han og han sier han begynner å lure på hva annet jeg ikke forteller når jeg ikke sa til han at jeg skulle dra og fikse bryna mine. Jeg synes det er drøyt å påstå noe sånt bare fordi jeg ikke sa noe om det. Jeg prøver å si til han at det er kontrollerende adferd å påstå det han gjør, men han mener at når man er partnere så forteller man hva man har planlagt å gjøre av sånne ting, det handler om kjærlighet og lojalitet. Er jeg helt på jordet? 

Anonymkode: 2b1fa...b0f

Jeg fikk nesten litt vondt av å lese den setningen. Nå vet jeg jo ikke om det ble en stor diskusjon eller sagt i forbifarten. 

Jeg har selv levd i et kontrollerende forhold hvor det ble timesvislange konflikter fordi jeg ikke tenkte på å nevne at jeg hadde møtt en nabo på butikken og noe skjedde et par dager senere som gjorde at jeg nevnte det. Eventuelt at jeg gikk på butikken for å kjøpe noe vi var tomme for uten å sende melding først. For min partner så var det å holde tilbake noe = løgn. Det er forferdelig slitsomt å leve med noen som jakter etter noe å ta deg på. 

 

Anonymkode: c9b6f...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble han sur mest av prinsipp fordi han så det etterpå og syntes du burde sagt fra på forhånd om hva du skulle, eller fordi du ikke hadde sagt fra at du skulle noe og han lurte på hvor du var? Det siste kan være mer forståelig enn det første...

Anonymkode: 6bc38...d48

Jeg gjorde det på dagtid, så han var på jobb og merket ikke mitt fravær..

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fikk nesten litt vondt av å lese den setningen. Nå vet jeg jo ikke om det ble en stor diskusjon eller sagt i forbifarten. 

Jeg har selv levd i et kontrollerende forhold hvor det ble timesvislange konflikter fordi jeg ikke tenkte på å nevne at jeg hadde møtt en nabo på butikken og noe skjedde et par dager senere som gjorde at jeg nevnte det. Eventuelt at jeg gikk på butikken for å kjøpe noe vi var tomme for uten å sende melding først. For min partner så var det å holde tilbake noe = løgn. Det er forferdelig slitsomt å leve med noen som jakter etter noe å ta deg på. 

 

Anonymkode: c9b6f...56f

Han gjorde det ganske stort. Han valgte å jobbe overtid i dag fordi det var jo ikke noe vits i å komme hjem til meg som skjuler ting for han. Da sa jeg ifra hva jeg syntes om det; men jeg begynner å bli veldig lei av dette. Jeg er ikke en person som babler om alt mulig og er selvstendig og liker å gjøre ting på egenhånd. Han har lite forståelse på det og det blir ofte ett spørsmål om min kjærlighet for han når jeg ikke gjør ting han mener hører hjemme i ett forhold.. 

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han gjorde det ganske stort. Han valgte å jobbe overtid i dag fordi det var jo ikke noe vits i å komme hjem til meg som skjuler ting for han. Da sa jeg ifra hva jeg syntes om det; men jeg begynner å bli veldig lei av dette. Jeg er ikke en person som babler om alt mulig og er selvstendig og liker å gjøre ting på egenhånd. Han har lite forståelse på det og det blir ofte ett spørsmål om min kjærlighet for han når jeg ikke gjør ting han mener hører hjemme i ett forhold.. 

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

Håper jeg tar feil , men her får jeg opp to alternativ . Det ene er sosial kontroll ( som ikke har noe med kjærlighet å gjøre ) . Å det andre er at det er han som skjuler noe , men projiserer det over på deg. Å blåser små ting ut av proposjoner, for å holde fokuset på deg. 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Han gjorde det ganske stort. Han valgte å jobbe overtid i dag fordi det var jo ikke noe vits i å komme hjem til meg som skjuler ting for han. 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

Forteller han selv på forhånd om alle ærender han planlegger å gjøre i lunsjen? 

[Norja]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Han gjorde det ganske stort. Han valgte å jobbe overtid i dag fordi det var jo ikke noe vits i å komme hjem til meg som skjuler ting for han. Da sa jeg ifra hva jeg syntes om det; men jeg begynner å bli veldig lei av dette. Jeg er ikke en person som babler om alt mulig og er selvstendig og liker å gjøre ting på egenhånd. Han har lite forståelse på det og det blir ofte ett spørsmål om min kjærlighet for han når jeg ikke gjør ting han mener hører hjemme i ett forhold.. 

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

Dette er verken sunt eller normalt.

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden):

Forteller han selv på forhånd om alle ærender han planlegger å gjøre i lunsjen? 

Nei, men han har heller ikke mulighet til å gjøre stort annet i lunchen enn å spise, det er langt fra steder man får gjort noe. Men det hender at han glemmer han har avtalt noe med en kompis som skal skje på kvelden for eksempel, hvis jeg gjør det samme kan han bli sint og mistenke at jeg skjuler noe. Har flere ganger måttet avlyse ting med venner fordi han blir så sint og jeg føler jeg må gjøre det for at forholdet skal funke. Men han gjlr ikke særlig mye sosialt nå lenger. Vi har barn og hus og med fulle jobber er vi slitne av det og er forsåvidt enige om at barna, hverandre og huset trenger mesteparten av vår energi. Han nekter meg ikke å se andre, men jeg må minne han på det flere ganger, og pynter jeg meg for mye ifølge han sier han tydelig ifra om det. Kan komme en sånn stikk kommentar som «du pynter deg for andre ja, men ikke for meg.» den kommentaren har kommet så mange ganger at jeg gjør en innsats og pynter meg også om vi bare skal være hjemme en lørdag, men fortsatt kan kommentrene komme. Jeg velger andre klær enn jeg helst vil gå med av hensyn til hans meninger. Så det er nok endel sosial kontroll her. Jeg har til tider veldig lyst til å gå, men tenker på barna og føler vi må jobbe med det.

Han er en kjærlig og hardtarbeidende mann som elsker meg veldig høyt. Han bidrar 100% på hjemmebane og gir meg kjærlighetserklæringer jeg tror andre kvinner drømmer om, så det er ikke bare bare å gå ifra. Han er en klok og snill person, men kommer fra en annen kultur, så det er vanskelig for han å gi helt slipp på det. Vi har snakket mye om det og han er enig i at han er for sjalu og kontrollerende og han prøver å bli bedre og har på mange måter blitt mye bedre, men det er fortsatt en vei å gå.. Han har sagt at det eneste han vil er å høre meg si det er bare han for meg, så er det greit liksom. Han blir bare usikker og redd, men det er slitsomt for meg også, når jeg ikke er en veldig klengete og romantisk person selv, det føles unaturlig å skulle måtte si sånn. Jeg er jobber, jeg tar hensyn og er med og jobber på forholdet, så ordner jeg å leve hele livet litt i en sånn tilværelse? Jeg vet ikke.. 

Nå stakk plutselig det hele av i en veldig dyp greie, men klarte ikke la være..

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Nei, men han har heller ikke mulighet til å gjøre stort annet i lunchen enn å spise, det er langt fra steder man får gjort noe. Men det hender at han glemmer han har avtalt noe med en kompis som skal skje på kvelden for eksempel, hvis jeg gjør det samme kan han bli sint og mistenke at jeg skjuler noe. Har flere ganger måttet avlyse ting med venner fordi han blir så sint og jeg føler jeg må gjøre det for at forholdet skal funke. Men han gjlr ikke særlig mye sosialt nå lenger. Vi har barn og hus og med fulle jobber er vi slitne av det og er forsåvidt enige om at barna, hverandre og huset trenger mesteparten av vår energi. Han nekter meg ikke å se andre, men jeg må minne han på det flere ganger, og pynter jeg meg for mye ifølge han sier han tydelig ifra om det. Kan komme en sånn stikk kommentar som «du pynter deg for andre ja, men ikke for meg.» den kommentaren har kommet så mange ganger at jeg gjør en innsats og pynter meg også om vi bare skal være hjemme en lørdag, men fortsatt kan kommentrene komme. Jeg velger andre klær enn jeg helst vil gå med av hensyn til hans meninger. Så det er nok endel sosial kontroll her. Jeg har til tider veldig lyst til å gå, men tenker på barna og føler vi må jobbe med det.

Han er en kjærlig og hardtarbeidende mann som elsker meg veldig høyt. Han bidrar 100% på hjemmebane og gir meg kjærlighetserklæringer jeg tror andre kvinner drømmer om, så det er ikke bare bare å gå ifra. Han er en klok og snill person, men kommer fra en annen kultur, så det er vanskelig for han å gi helt slipp på det. Vi har snakket mye om det og han er enig i at han er for sjalu og kontrollerende og han prøver å bli bedre og har på mange måter blitt mye bedre, men det er fortsatt en vei å gå.. Han har sagt at det eneste han vil er å høre meg si det er bare han for meg, så er det greit liksom. Han blir bare usikker og redd, men det er slitsomt for meg også, når jeg ikke er en veldig klengete og romantisk person selv, det føles unaturlig å skulle måtte si sånn. Jeg er jobber, jeg tar hensyn og er med og jobber på forholdet, så ordner jeg å leve hele livet litt i en sånn tilværelse? Jeg vet ikke.. 

Nå stakk plutselig det hele av i en veldig dyp greie, men klarte ikke la være..

 

TS

Anonymkode: 2b1fa...b0f

Tror nok at du må bli litt tydeligere på dine ønsker , behov og grenser . Du kan ende med å bli kvalt i en sånn relasjon . Du skal ikke måtte tilpasse deg han i ett og alt . Han suger sakte men sikkert luften ut av deg . Å uansett hvor snill og fantastisk han er ellers , så skal du ikke være nødt å diskutere deg frem til hvilke klær , hvilke venner eller når du treffer dem . Det han bedriver er sosial kontroll . Muligens noe han er vant med fra sin kultur , men det er fortsatt veldig begrensende for den som blir utsatt for det🥹

[AnonymousBruker]

Helt alminnelige ting som alt i fra det som påvirker den andre, til de som bare går utover deg selv er vel naturlig. Jeg forteller kjæresten så og si alt, selv om han neppe bryr seg om at jeg skal til frisyren, men han avviser, eller pirker jo ikke videre. Han forteller også meg ting som betyr noe for han, der jeg reagerer sånn jeg ville ha reagert til hvem som helst. 

Tror cluet er å bare la ting gå av seg selv, og at man dermed IKKE overtenker ting. Begynner man først med det, har du begynt en ond sirkel. Men men, er det noe som er veldig plagsomt, eller bare en "hverdagslig" greie som ikke har så stor betydning?

[Spiteful]

Jeg syns at det å bli sur for noe slikt er litt «red flag». 

Jeg vet samtidig at typen min også hadde reagert nok på det, til å kommentere det. Det samme med meg. Ikke fordi vi krever å vite alt vi gjør, hvor vi er og hvem vi er med, men fordi det faller seg naturlig for oss å fortelle hverandre slikt. 

Vi har avstandsforhold, så vi forteller ikke engang av nødvendighet😅

Endret 6. januar 2023 av Spiteful

[AnonymBruker]

Du høres veldig fanget ut. Du må finne deg i dette pga forpliktelsene dere har som er vanskelig å komme fra. + at han er snill av og til og gjør de slemme tingene fordi han elsker deg. Det normale når noen kommer hjem med "nye bryn" er en kommentar på hvor fin du er. Skal du ut med venner, så er det normalt å si "så fin du er. Kos dere". Det er gjerne normalt i hans kultur. Men ikke i din. Og liker du ikke dette, så skal du ikke godta det. At han er enig i at det ikke er greit spiller ingen rolle, for han tvinger deg til å godta det når dere står midt oppi det.

Anonymkode: b89ee...e40