Jeg er ufør, nå er han sykemeldt. Er vi ikke da i samme situasjon? (Barn og husarbeid)

[AnonymBruker]

Aller først: Jeg har ingen økonomiske fordeler av hans inntekt. Vi legger like mye i felle utgifter hver måned (faste utgifter, barn, forbruk, mat osv). 
 

Jeg er 100% ufør pga fysisk sykdom. Og nå er mannen sykemeldt. Også pga fysisk sykdom (kortvarig, venter på behandling). 
 

Kan jeg ikke da si at vi er i samme situasjon nå? Og at nå bør han også bruke dagtid når barna er på skole og bhg på å komme ajour til ettermiddagen? At joda, ting tar lang tid når man er syk, men man har jo ikke tid til å hvile når man har barn. 
 

Vi har hatt mange diskusjoner her om husarbeid etc der jeg mener han burde tatt mer, spesielt når han har kveldsvakter. Min «jobb» er jo å holde meg i nåværende form og ikke forverres, gå til behandling, klare meg selv, trene hos fysio, hvile, forberede ettermiddag med barna osv. Jeg har så dårlig helse at jeg mottar penger for å gå hjemme. Ikke for å gjøre livet hans enklere. 
 

Ergo kan vel jeg forvente at han tar minimum 50% nå når han er sykemeldt? For han argumentasjon er at han er faktisk sykemeldt fra jobb, og da kan han ikke gjøre noenting. 

Anonymkode: 421a0...ac7

[AnonymBruker]

Kommer jo helt ann på hvorfor han er sykemeldt da

Anonymkode: c3107...791

[AnonymBruker]

Han er sykemeldt fra arbeidsoppgavene sine på jobben, ikke fra livet som sådan. Så ja, han må bidra på hjemmebane.

Anonymkode: f70da...f76

[AnonymBruker]

Blir helt matt når jeg leser disse trådene. Er godt over femti år, vært gift et par ganger og har hatt et par kortere samboerforhold bak meg. 

Enda har jeg til gode å krangle om barn og husarbeid. Enten er mannfolka totalt slabbedasker, eller så er damene alt for hysteriske på støv, eller altfor ettergivende. 

Sett ned foten og forlang at begge parter yter like mye i hjemmet. Eller flytt! Better off alone enn å krangle om sånt, fatter ikke at folk gidder. Uansett kjønn. 

Anonymkode: 30cc1...99e

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aller først: Jeg har ingen økonomiske fordeler av hans inntekt. Vi legger like mye i felle utgifter hver måned (faste utgifter, barn, forbruk, mat osv). 
 

Jeg er 100% ufør pga fysisk sykdom. Og nå er mannen sykemeldt. Også pga fysisk sykdom (kortvarig, venter på behandling). 
 

Kan jeg ikke da si at vi er i samme situasjon nå? Og at nå bør han også bruke dagtid når barna er på skole og bhg på å komme ajour til ettermiddagen? At joda, ting tar lang tid når man er syk, men man har jo ikke tid til å hvile når man har barn. 
 

Vi har hatt mange diskusjoner her om husarbeid etc der jeg mener han burde tatt mer, spesielt når han har kveldsvakter. Min «jobb» er jo å holde meg i nåværende form og ikke forverres, gå til behandling, klare meg selv, trene hos fysio, hvile, forberede ettermiddag med barna osv. Jeg har så dårlig helse at jeg mottar penger for å gå hjemme. Ikke for å gjøre livet hans enklere. 
 

Ergo kan vel jeg forvente at han tar minimum 50% nå når han er sykemeldt? For han argumentasjon er at han er faktisk sykemeldt fra jobb, og da kan han ikke gjøre noenting. 

Anonymkode: 421a0...ac7

Dette er jo ikke noe noen andre kan gi fasiten på, det er noe dere må bli enig om gjennom dialog. Gitt at dere har samme fysiske sykdom ville det jo vært rimelig å tenke at begge burde bidra likt i hjemmet, om mannen derimot har hatt hjerneblødning og ikke kan gå sier det seg selv at det ikke er rimelig.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis 50%, dersom hans forbigående sykdom er mer hemmende enn din kroniske kan du ikke nødvendigvis forvente at han tar like mye som deg.

MEN! Han er sykemeldt fra arbeid, ikke fra hjemmet. Med hans logikk kan ikke du gjøre noe som helst noensinne fordi du er kronisk for syk til å jobbe. Der har du motsvar til hans såkalte logikk. 

Anonymkode: 84718...378

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer litt an på hva man er ufør og sykemeldt for.

Min søster er ufør pga fysiske plager, men de plager henne ikke i like stor grad til en hver tid, problemet er jo at hun ikke har inntektsevne fordi hun ikke kan låse seg til en fast arbeidstid. Derfor er det jo dager hun får tid til hvile, behandling og husarbeid, kanskje handling og forberedning av middag. Eller mer, for all del. Andre dager er det kun hvile og behandling som gjelder, eller kanskje ikke behandling heller. Det er altså dager hun får gjort masse, og andre dager ingenting.

Mannen hennes knuste ankelen og ødela ryggen i fjor, og gikk sykemeldt en stund. Det var selvfølgelig ikke forventet at han skulle henge med på hennes gode dager. Han kunne ikke reise seg eller komme seg rundt på egenhånd en stund, og tok derfor ikke del i husarbeidet på lik linje.

Så jeg tenker at det er ganske vesentlig hvordan din form og hans form er.

Anonymkode: 4a0bc...b2e

[Carrot]

Jeg blir også litt overrasket over alle der ute som tror at AS familien driver seg selv om de driter i sin del av jobben.. For det er det dette handler om, ikke hans sykemelding i så måte men om hva hans bidrag til hverdagen i familielivet er på tross av helseproblemer. Jeg hadde vel heller forventet en større forståelse for din situasjon nå enn motsatt egenltig, selv om jeg jo innser at selvfokuserte mennesker ikke tenker slik desverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Aller først: Jeg har ingen økonomiske fordeler av hans inntekt. Vi legger like mye i felle utgifter hver måned (faste utgifter, barn, forbruk, mat osv). 
 

Jeg er 100% ufør pga fysisk sykdom. Og nå er mannen sykemeldt. Også pga fysisk sykdom (kortvarig, venter på behandling). 
 

Kan jeg ikke da si at vi er i samme situasjon nå? Og at nå bør han også bruke dagtid når barna er på skole og bhg på å komme ajour til ettermiddagen? At joda, ting tar lang tid når man er syk, men man har jo ikke tid til å hvile når man har barn. 
 

Vi har hatt mange diskusjoner her om husarbeid etc der jeg mener han burde tatt mer, spesielt når han har kveldsvakter. Min «jobb» er jo å holde meg i nåværende form og ikke forverres, gå til behandling, klare meg selv, trene hos fysio, hvile, forberede ettermiddag med barna osv. Jeg har så dårlig helse at jeg mottar penger for å gå hjemme. Ikke for å gjøre livet hans enklere. 
 

Ergo kan vel jeg forvente at han tar minimum 50% nå når han er sykemeldt? For han argumentasjon er at han er faktisk sykemeldt fra jobb, og da kan han ikke gjøre noenting. 

Anonymkode: 421a0...ac7

Det kommer jo helt an på hvilken mann du bor sammen med... Du må jo bare forvente det ene og det andre, fordi det i teorien er mest logisk for deg, men det betyr jo ikke at det fungerer slik i praksis. 

Er han enig i din logikk?

Jeg er ufør, fysisk sykdom, mannen min fikk slag. Det finnes ikke rom for masing eller press her lenger, han gjør det han orker (vil), samme gjør jeg. Resten får bli som det blir.

Og ja, jeg har en mye større ansvarsfølelse (pluss at han nok ser at ting blir gjort om han ikke gjør det, det går ikke slik andre veien) enn han, så jeg gjør mye mer. Jeg kan gjerne sette meg ned og forvente ting, men det funker ikke om han ikke leser tankene mine, så ønsker jeg noe fra han som han ikke gjør ut ifra eget initiativ, spør jeg han, eller vi blir enige om hvem/når/hva som skal gjøres. 

Mannen min er heller ikke en fyr som hopper når jeg sier hopp, så jeg kan ikke bare bestemme og planlegge, vi må kommunisere og bli enige. 

Anonymkode: 53979...75f

[AnonymBruker]

Dere må jo snakke sammen og bli enige. Han har en jobb som venter på han, og om det er nødvendig med hvile for å kunne komme i jobb igjen så må han selvsagt prioritere det. Jeg sier ikke at han skal drite i alt hjemme, han skal selvsagt bidra, men kanskje dere må justere forventingene til hverandre?

Anonymkode: 7c904...a65

[TLR]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Blir helt matt når jeg leser disse trådene. Er godt over femti år, vært gift et par ganger og har hatt et par kortere samboerforhold bak meg. 

Enda har jeg til gode å krangle om barn og husarbeid. Enten er mannfolka totalt slabbedasker, eller så er damene alt for hysteriske på støv, eller altfor ettergivende. 

Sett ned foten og forlang at begge parter yter like mye i hjemmet. Eller flytt! Better off alone enn å krangle om sånt, fatter ikke at folk gidder. Uansett kjønn. 

Anonymkode: 30cc1...99e

Godt skrevet. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er 50 % i husarbeid må jo hjelpe hverandre. 

[AprilLudgate]

Hvordan er funksjonsevnen hans og din da?

Det er jo spørsmålet. 

[Gjest takinova]

Han er sykmeldt fra arbeidsoppgaver på arbeidsplasser. 100% høres det ut som. 

Det betyr ikke at man er død.

[AnonymBruker]

Tror du har funnet deg en mann som hele tiden har ment at du bør gjøre alt husarbeidet, for du er jo bare hjemme uansett. Og nå som han er sykemeldt, så er det fordi han er syk, og når man er syk skal man selvfølgelig slippe å gjøre husarbeid.

Jeg vil si at dere et i samme situasjon. Hvis han har vondt i ryggen kan han slippe støvsuging og snømåking, men han kan fortsatt lage middag, tørke støv og vaske speil. Har han brukket armen er det kamskje ikke så mye han får bidratt med.

Anonymkode: 800eb...28f

[Bacteria]

Kastanjefrø skrev (22 minutter siden):

Dette er jo ikke noe noen andre kan gi fasiten på, det er noe dere må bli enig om gjennom dialog. Gitt at dere har samme fysiske sykdom ville det jo vært rimelig å tenke at begge burde bidra likt i hjemmet, om mannen derimot har hatt hjerneblødning og ikke kan gå sier det seg selv at det ikke er rimelig.

Enig, men husk at folk reagerer forskjellig på samme fysiske tilstand også. 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har han brukket armen er det kamskje ikke så mye han får bidratt med.

Anonymkode: 800eb...28f

han har vel uansett en frisk arm så joda, han kan fortsatt bidra..

[AnonymBruker]

Kommer helt an på formen deres, hvem som skal gjøre hva. Og man må selvfølgelig gi blaffen i unødvendige ting om begge er sterkt redusert. Jeg er ufør. Mannen min var alvorlig kreftsyk i mange mnd. Smerter, pluss heftige reaksjoner på behandlinger. Selvfølgelig hadde han fri fra husarbeid. Det var faktisk viktigere at han klarte å spise, og kanskje rusle en liten tur. Jeg har vært ufør lenge, og har lært meg å disponere dagene ut fra formen. 

Dere må nødvendigvis ta dere av barn, matlaging og handling (om det ikke er matlevering på døra). Ellers gjør det ingenting om ting flyter litt. En lettvint husvask får vente til en dag dere klarer. Klesvask er ikke så krevende, men dere har sikkert nok klær til at den kan vente litt.

 

Anonymkode: fe68f...81b

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på, har han typ brukket ryggen kan du ikke forvente like mye innsats.

Og du må huske at du har brukt år på å bli kjent med hvordan du skal takle din fysiske hverdag, han er midlertidig sykmeldt og har ikke samme erfaring. 

Dere burde sette dere ned og lage en oversikt over hvordan oppgavene skal fordeles utifra evne.

Anonymkode: 7ba2d...02b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det handler om kommunikasjon, hensyn og omsorg for hverandre. Ingen av dere har vel vært fritatt for husarbeid og hverdagen ellers heller? Jeg tenker likevel at det er ikke riktig at du skal forvente at han skal bruke prosenten han er sykemeldt til å komme ajour til ettermiddagen. Han er sykemeldt pga han har nedsatt arbeidsevne, og skal bruke sykemeldingen til å hvile - ikke avlaste deg. Han har dårlig nok helse til å være sykemeldt og får nå penger for å være hjemme, ikke for å bruke den tiden til å avlaste deg. For å bruke dine ord. Det avhenger selvsagt hva det er, men jeg ville gitt min partner rom til å bli bra. Ville ikke brukt en slik situasjon til å få frem noe poeng, og tatt diskusjonen senere om generelt bidrag i heimen. 

Anonymkode: 9b6e6...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommer helt an på formen deres, hvem som skal gjøre hva. Og man må selvfølgelig gi blaffen i unødvendige ting om begge er sterkt redusert. Jeg er ufør. Mannen min var alvorlig kreftsyk i mange mnd. Smerter, pluss heftige reaksjoner på behandlinger. Selvfølgelig hadde han fri fra husarbeid. Det var faktisk viktigere at han klarte å spise, og kanskje rusle en liten tur. Jeg har vært ufør lenge, og har lært meg å disponere dagene ut fra formen. 

Dere må nødvendigvis ta dere av barn, matlaging og handling (om det ikke er matlevering på døra). Ellers gjør det ingenting om ting flyter litt. En lettvint husvask får vente til en dag dere klarer. Klesvask er ikke så krevende, men dere har sikkert nok klær til at den kan vente litt.

 

Anonymkode: fe68f...81b

Dette kan jeg aldri gjøre. Fordi jeg vet aldri når en mer langvarig periode med dårlig form hos meg kommer. Så jeg må alltid gjøre alt jeg får til, hele tiden. Og med en mann som har en "noe lavere tiltaksevne" enn meg selv, ender det gjerne med at jeg gjør alt. Og jeg er ikke gift med en handyman, så alt av praktiske oppgaver er også på meg. 

Hvis jeg utsetter noe pga litt sjaber form, så vet jeg jo ikke om jeg rekker å bli bedre eller om jeg forverres frem til vi MÅ vaske klær. Jeg tenker at hvis man gjør det man får til, så kan man ikke forvente mer, mens mannen tenker motsatt, at hvis man gjør minst mulig så er det en slags seier for da "slipper man unna" 😛 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer jo helt an på, har han typ brukket ryggen kan du ikke forvente like mye innsats.

Og du må huske at du har brukt år på å bli kjent med hvordan du skal takle din fysiske hverdag, han er midlertidig sykmeldt og har ikke samme erfaring. 

Dere burde sette dere ned og lage en oversikt over hvordan oppgavene skal fordeles utifra evne.

Anonymkode: 7ba2d...02b

Jeg skulle gjerne vært erfaren og dreven i min hverdag, men er ikke det 😛 Bommer jevnlig på form og kapasitet, og skulle jo da gjerne hatt mannen som et sikkerhetsnett til hjelp hvis jeg gikk på en smell, men det har jeg ikke. 

Anonymkode: 421a0...ac7