Frivillig barnløs, hvor finner man andre likesinnede?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg er 33 år og har ikke en eneste venninne lenger uten barn. Jeg føler jeg holder på å bli helt gal og snart prøver å lage noe bare for å slippe å stå utenfor fellesskapet. Men inni meg har jeg ikke lyst på barn, jeg synes det er ganske ansvarsløst å gjøre i disse tider også mtp all dritt de skal stå i stakkars med klima, krig og uroligheter.

HVOR finner man likesinnede? jeg har mann som tenker på samme måte som meg, så ikke ensom sånn sett.

Anonymkode: 2861f...1dd

[AnonymBruker]

Her  

Anonymkode: 34964...b97

[AnonymBruker]

Jeg fant mange som meg i sport  /trening /friluftsliv. Folk som fyller livet sitt med andre ting på kvelder og helger enn det de med barn gjør. 

Anonymkode: 577a4...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg synes det er ganske ansvarsløst å gjøre i disse tider også mtp all dritt de skal stå i stakkars med klima, krig og uroligheter.

Det der er så overdrevent å si av noen som bor i Norge. Tenk nå heller at det er ansvarsløst å få barn før man har god nok økonomi til at man kan ta seg skikkelig tid til barnet. Det er vår grunn til å vente med barn og vi er i samme alder som deg.

Anonymkode: 3b2bd...6d6

[AnonymBruker]

Du synes det er ansvarsløst å få barn faktisk.. ja, fremtiden ser mørkt ut, men om ingen får barn er menneskeheten over om en generasjon. Og arbeidskreftene vil dø ut lenge før det igjen..

on point: de fleste frivillige barnløse jeg kjenner ganske aktiv i diverse sportsmiljøer, som klatring, ski/topptur, dykking osv. har du, eller kan du tenke deg en slik hobby?

Anonymkode: 50e90...377

[AnonymBruker]

Vi finnes overalt. Men jeg har ikke noe behov for å ha en barnefri omgangskrets, og kjenner ikke på noe spesielt utenforskap bare fordi jeg har valgt å ikke få barn. Og jeg vil tro det er flere som meg som allerede har en etablert gruppe å forholde seg til. Nye folk møter jeg gjennom jobb, kurs og fritidsaktiviteter, men jeg skiller ikke på om de har barn eller ei.

Anonymkode: b4a99...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei,

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg er 33 år og har ikke en eneste venninne lenger uten barn. Jeg føler jeg holder på å bli helt gal og snart prøver å lage noe bare for å slippe å stå utenfor fellesskapet. Men inni meg har jeg ikke lyst på barn, jeg synes det er ganske ansvarsløst å gjøre i disse tider også mtp all dritt de skal stå i stakkars med klima, krig og uroligheter.

HVOR finner man likesinnede? jeg har mann som tenker på samme måte som meg, så ikke ensom sånn sett.

Anonymkode: 2861f...1dd

Hvorfor skal man finne likesinnede i å ikke ha barn? Mulig jeg er snever, men jeg finner absolutt ingen fellesnevner i å ha barn.  Heller ikke når jeg var frivillig barnløs, så jeg noen kobling til de som ikke hadde barn. Hva skal du med dem?

Anonymkode: cda45...9e9

[AnonymBruker]

Hvor bor du ts?

Anonymkode: 0bb5c...96b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du føler deg så utenfor.

Er det mulig slik at du har et behov for å få frem hvorfor du ikke får barn, i og med at du måtte nevne det i HI? Og at de da tilsvarende forsvarer sitt valg? Det er ikke en god dynamikk i et vennskap.

Jeg er selv frivillig barnløs, og har aldri slitt med omgangskretsen. Min nærmeste har to barn. Selv om jeg også kjenner folk som er både frivillig og ufrivillig barnløse. De er jo de samme, med eller uten barn. Og vi forstår jo at ulike mennesker tar ulike valg. Og selv de med små barn blir med på vinkvelder og slikt, man har jo som oftest en mann hjemme. 

Anonymkode: 29222...491

[AnonymBruker]

En av mine beste venninner har ikke barn (jeg har), vi har mange felles interesser og gjør mye gøy sammen. Vi finner jo på ting uten barna, så skjønner ikke hvorfor barn skal ha noe å si for vennskap? Hadde hun derimot delt dine holdninger hadde jeg kuttet henne ut (ansvarsløst faktisk..).

Anonymkode: 62641...1ac

[AnonymBruker]

Skjønner TS  
Jeg er nå den eneste i min vennegjeng uten barn og det har påvirka veldig hvem jeg henger med osv. Folk har rett og slett ikke tid til å prioritere å henge med venner når de er i småbarnsfasen, og når det først blir treff så går det mye i småbarnsprat. Jeg har begynt å søke litt ut i diverse aktiviteter, prøver ut buldring nå og så skal jeg prøve meg på en annen aktivitet via en kollega for å finne andre som er single og ikke har tenkt å få barn  

Har du noen aktiviteter du har lyst å prøve eller kollegaer som er i samme situasjon? 

Anonymkode: 9b464...71c

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar, jeg skal absolutt tenke gjennom noen aktiviteter jeg kan delta på og utvide omgangskretsen. Jeg har veldig gode venninner som jeg absolutt har det fint med selvom alle har barn, og kanskje det er noe galt med meg siden jeg føler litt på dette utenforskapet nå som jeg er den eneste uten barn. Men jeg synes nå det er litt vanskelig, de har alle barn i samme aldre og jeg sliter med å kunne delta i samtalen og alt det som utgjør en veldig stor del av livet deres nå. Det går mye i andre mødre, oppdragelse barnehageansatte, utslett osv - ja de er helt klart spennende mennesker med mange andre interesser også, men akkurat nå er det dette som opptar dem mest. Jeg føler at alle de er i veldig samme situasjon og at jeg er helt utenfor - men jeg skal utfordre de tankene litt, jeg ble faktisk litt sjokkert over dere som ikke har tenkt slikt i det hele tatt. Jeg har nok noe å lære av dere.

 

Hilsen ts

Anonymkode: 2861f...1dd

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke barn før jeg var 36, så jeg skjønner den med å føle seg utenfor. 

Som barnløs har man ikke lov til å ha meninger og kommentarer om ting som angår det å ha barn. Da blir man sablet rett ned, eller i beste fall møtt med nedlatende kommentarer med at "dette skjønner nok ikke du noe av, siden du ikke har barn selv". 

Så når da samtalen dreier seg om barn, så har man fint lite å bidra med i samtalen, siden bidrag da altså blir negativt mottatt siden man ikke er kvalifisert til å ha meninger om sånt. 

Jeg var den siste av mine venner til å få barn, og siste i søskenflokken, og ja, jeg har følt meg masse utenfor når de sitter og snakker om barnehageting og oppdragelse og barnesykdommer og våkenetter og bursdagsbesøk. 

Mitt tips er også å begynne med nye aktiviteter. Folk midt i småbarnsfasen har gjerne ikke så mye tid til organiserte aktiviteter, så det er stor sjanse for å møte på barnløse der. 

Men jeg ville virkelig ikke sittet og snakket om at det er egoistisk og hensynsløst å få barn, altså.... 

Anonymkode: b02f9...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for mange gode svar, jeg skal absolutt tenke gjennom noen aktiviteter jeg kan delta på og utvide omgangskretsen. Jeg har veldig gode venninner som jeg absolutt har det fint med selvom alle har barn, og kanskje det er noe galt med meg siden jeg føler litt på dette utenforskapet nå som jeg er den eneste uten barn. Men jeg synes nå det er litt vanskelig, de har alle barn i samme aldre og jeg sliter med å kunne delta i samtalen og alt det som utgjør en veldig stor del av livet deres nå. Det går mye i andre mødre, oppdragelse barnehageansatte, utslett osv - ja de er helt klart spennende mennesker med mange andre interesser også, men akkurat nå er det dette som opptar dem mest. Jeg føler at alle de er i veldig samme situasjon og at jeg er helt utenfor - men jeg skal utfordre de tankene litt, jeg ble faktisk litt sjokkert over dere som ikke har tenkt slikt i det hele tatt. Jeg har nok noe å lære av dere.

 

Hilsen ts

Anonymkode: 2861f...1dd

Jeg hater barnesnakk fremdeles selv  Så jeg tenker: prøv å peile samtalen inn i på annet. Det er også lov å si ifra tenker jeg, hvis det er gode venninner. 

Anonymkode: cda45...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tusen takk for mange gode svar, jeg skal absolutt tenke gjennom noen aktiviteter jeg kan delta på og utvide omgangskretsen. Jeg har veldig gode venninner som jeg absolutt har det fint med selvom alle har barn, og kanskje det er noe galt med meg siden jeg føler litt på dette utenforskapet nå som jeg er den eneste uten barn. Men jeg synes nå det er litt vanskelig, de har alle barn i samme aldre og jeg sliter med å kunne delta i samtalen og alt det som utgjør en veldig stor del av livet deres nå. Det går mye i andre mødre, oppdragelse barnehageansatte, utslett osv - ja de er helt klart spennende mennesker med mange andre interesser også, men akkurat nå er det dette som opptar dem mest. Jeg føler at alle de er i veldig samme situasjon og at jeg er helt utenfor - men jeg skal utfordre de tankene litt, jeg ble faktisk litt sjokkert over dere som ikke har tenkt slikt i det hele tatt. Jeg har nok noe å lære av dere.

 

Hilsen ts

Anonymkode: 2861f...1dd

Jeg deltar ikke i den praten selvom jeg har tre barn. Vinkler samtalen over på noe som ikke har med barn å gjøre. Jeg har lagt merke til at noen venninner snakker ikke om annet enn barna sine, og de påvirker da lett hele gruppa. Da er det lettere å være på tomannshånd med en jeg deler interesser med. Da snakker vi om alt annet enn barna (men klart det er jo naturlig at det snakkes litt om, men når samtaleemnet er om den og den kremen på apoteket, skal man velge den eller den vinterdressen .. da får jeg helt fnatt.. og vinkler samtalen til … «nei, noen som blir med og ser avatar en dag a?» 😅

Anonymkode: 62641...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei,

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg er 33 år og har ikke en eneste venninne lenger uten barn. Jeg føler jeg holder på å bli helt gal og snart prøver å lage noe bare for å slippe å stå utenfor fellesskapet. Men inni meg har jeg ikke lyst på barn, jeg synes det er ganske ansvarsløst å gjøre i disse tider også mtp all dritt de skal stå i stakkars med klima, krig og uroligheter.

HVOR finner man likesinnede? jeg har mann som tenker på samme måte som meg, så ikke ensom sånn sett.

Anonymkode: 2861f...1dd

Problemet er de som er ufrivillige barnløse som gir seg ut for å være frivillige barnløse. Det er en god del av de der ute. Hun jatter med deg, og bam en dag er hun også blant de gravide.

Anonymkode: aa9a6...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du synes det er ansvarsløst å få barn faktisk.. ja, fremtiden ser mørkt ut, men om ingen får barn er menneskeheten over om en generasjon. Og arbeidskreftene vil dø ut lenge før det igjen..

on point: de fleste frivillige barnløse jeg kjenner ganske aktiv i diverse sportsmiljøer, som klatring, ski/topptur, dykking osv. har du, eller kan du tenke deg en slik hobby?

Anonymkode: 50e90...377

Jeg et altså ikke ts, men jeg synes ærlig talt ikke det er ille om menneskeheten dør ut. Vi utrydder dyr, kriger, avskoger, forurenser. Så det er et dårlig argument. 

Jeg og min mann har også valgt vekk barn. Meld deg inn i noe sport. Finne på noe med kolleger? Flere på vår alder har voksne barn så de har bedre tid nå enn før. Men er også koselig å finne på ting med venner med barn.  

Anonymkode: c73a0...e5e

[Zzyzx]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk for mange gode svar, jeg skal absolutt tenke gjennom noen aktiviteter jeg kan delta på og utvide omgangskretsen. Jeg har veldig gode venninner som jeg absolutt har det fint med selvom alle har barn, og kanskje det er noe galt med meg siden jeg føler litt på dette utenforskapet nå som jeg er den eneste uten barn. Men jeg synes nå det er litt vanskelig, de har alle barn i samme aldre og jeg sliter med å kunne delta i samtalen og alt det som utgjør en veldig stor del av livet deres nå. Det går mye i andre mødre, oppdragelse barnehageansatte, utslett osv - ja de er helt klart spennende mennesker med mange andre interesser også, men akkurat nå er det dette som opptar dem mest. Jeg føler at alle de er i veldig samme situasjon og at jeg er helt utenfor - men jeg skal utfordre de tankene litt, jeg ble faktisk litt sjokkert over dere som ikke har tenkt slikt i det hele tatt. Jeg har nok noe å lære av dere.

 

Hilsen ts

Anonymkode: 2861f...1dd

Jeg er barnfri, og er nå såpass gammel at ingen lenger spør om jeg ikke har tenkt å få barn. Det var en periode der alle venner enten allerede hadde barn, eller var gravide, og jeg måtte gå noen runder med meg selv. Småbarnsperioden var "slitsom" for meg også, med alt babysnakk og foreldrenes uoppmerksomhet når ungen var med, etc. Men faktum er at det må man nesten bare lide seg igjennom som barnfri venn, og det blir bedre. Man kan kanskje kalle det utenforskap, men det er midlertidig utenforskap. 

Jeg er ikke egentlig veldig interessert i ungene, men jeg deltar i samtaler om dem fordi jeg synes det er interessant i kontekst av foreldrene. Hvordan de takler opp- og nedturer og livet med barn generelt. Det ble enklere etter at jeg var ferdig med å revurdere valget om et liv som barnfri, det er så mye av det de forteller og opplever som jeg rett og slett ikke er interessert i for meg selv, men jeg liker den ekstra innsikten i deres liv. Har fått meg til å innse at jeg nærmest er allergisk mot ansvar og blant annet derfor har tatt rett beslutning angående mitt eget liv. 😅

[Gjest Vitalogy]

Det finnes flere FB-grupper for frivillig barnfrie. De fleste medlemmene er kvinner, men der er også en del menn.