Kristne - hva skal jeg gjøre i forhold til min ateistiske samboer? Nykristen og forvirret over hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

[AnonymBruker]

Trolletråd...?

Anonymkode: 4c857...9d8

[AnonymBruker]

Mye meg-meg-meg her.

Har du noe empati med din samboer som nå opplever at hans ikke-troende kjæreste, som han forelsket seg i som hun var, plutselig har blitt et helt annet menneske, med splitter nye verdier? Han meldte seg ikke inn i et forhold på dette grunnlaget. Og nå er han ikke bra nok for deg lenger, du ber hver eneste dag for at han skal endre sin personlighet totalt.

Du ser bare deg selv her, og ber om for mye. Ikke særlig kristent av deg. La han være som han er, og aksepter det.

Anonymkode: 9f2f0...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trolletråd...?

Anonymkode: 4c857...9d8

Nei, ikke overhodet😅

Legger til: Når jeg skrev om tradisjonelle kjønnsroller, så er det da gitt at han må ta ekteskapet like seriøst som meg, og en ekte kristen vil gjøre det, med vissheten om at man kun får 1 ekteskap og er "sanctioned" med hverandre ut livet. Mange jeg kjenner er kristne og gift med hverandre utifra denne vissheten. Samboeren min vet jeg ville vært tro mot meg på dette området, men man kan faktisk aldri vite 100% hva som vil skje når vi er 40-50... Derfor er det så viktig å velge rett når man først gifter seg, og jeg trenger nesten at han blir kristen... MEN, jeg ville aldri ønsket at han skulle blitt det pga. meg. 

Anonymkode: fb0e8...543

[AnonymBruker]

Jeg hadde slått opp med deg.

Når sa jesus at ‘kvinnen skal være hjemmeværende’?

Helt absurd at du henger deg opp i banning, ikke vil se/høre noe med ‘negativ innflytelse’ osv. Samtidig som du hopper bukk over det det verste her - du lever ditt liv i synd.

Du er samboer med, og jeg antar har seksuelt forhold til, en mann utenfor ekteskapet.

Din synd her er mange ganger større enn noen velvalgte gloser (og når la egentlig Jesus ned forbud mot banning, sånn bortsett fra å misbruke guds navn?)

 

Anonymkode: f48ea...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mye meg-meg-meg her.

Har du noe empati med din samboer som nå opplever at hans ikke-troende kjæreste, som han forelsket seg i som hun var, plutselig har blitt et helt annet menneske, med splitter nye verdier? Han meldte seg ikke inn i et forhold på dette grunnlaget. Og nå er han ikke bra nok for deg lenger, du ber hver eneste dag for at han skal endre sin personlighet totalt.

Du ser bare deg selv her, og ber om for mye. Ikke særlig kristent av deg. La han være som han er, og aksepter det.

Anonymkode: 9f2f0...70a

Takk for svar! 

Ja tråden handler om meg, for jeg trenger råd fra andre kristne om min livsvei. Alternativet som jeg virkelig ikke ønsker (og virkelig ikke han heller, selv om jeg ikke har tatt opp dette), er at vi skiller vei siden livssynene våre ikke er kompatible. Derfor spurte jeg også om erfaringer fra ekteskap mellom troende og ikke-troende. Det er svært vanskelig å forstå eller sette seg inn i mitt dilemma dersom en selv ikke er en ekte troende, fordi for meg er livet etter døden en absolutt sannhet.

Anonymkode: fb0e8...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde slått opp med deg.

Når sa jesus at ‘kvinnen skal være hjemmeværende’?

Helt absurd at du henger deg opp i banning, ikke vil se/høre noe med ‘negativ innflytelse’ osv. Samtidig som du hopper bukk over det det verste her - du lever ditt liv i synd.

Du er samboer med, og jeg antar har seksuelt forhold til, en mann utenfor ekteskapet.

Din synd her er mange ganger større enn noen velvalgte gloser (og når la egentlig Jesus ned forbud mot banning, sånn bortsett fra å misbruke guds navn?)

 

Anonymkode: f48ea...d71

Ja, dette er en del av dilemmaet mitt, og som jeg skrev jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå. " Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet"

Anonymkode: fb0e8...543

[Flintis]

Hvilken trosretning er dette?

[AnonymBruker]

Er kristen selv, men ikke i nærheten like praktiserende som deg. Hadde mannen min plutselig blitt nyfrelst og ment vi skulle følge gamle kjønnsroller og leve helt etter bibelen som ble skrevet for så lang tid tilbake, så hadde jeg faktisk slitt med å bli i ekteskapet. 
 

Hvis du virkelig mener at du ikke kan være sammen med en du elsker fordi han ikke ønsker å bli en praktiserende kristen, så elsker du han ikke høyt nok. Gud elsker oss alle, uavhengig av om vi tror på han eller ikke.  Det viktigste er at man er gode mennesker som prøver å være den beste versjonen av seg selv og er snille mot hverandre. 
 

Sannsynligheten for at han plutselig blir kristen er forsvinnende liten, uansett hvor mye du ber, og jeg ville enten jobbet med meg selv og akseptert han for den han var eller gått fra han. For både din egen og hans del.

Anonymkode: 40e35...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...

Det er svært vanskelig å forstå eller sette seg inn i mitt dilemma dersom en selv ikke er en ekte troende, fordi for meg er livet etter døden en absolutt sannhet.

Anonymkode: fb0e8...543

Ja, som ateist er det vanskelig å forstå din situasjon.

Men din samboers situasjon er derimot ganske lett å sette seg inn i, og jeg tror ikke jeg kjenner ett menneske som hadde orket å leve med noe sånt. Du bør nok ikke håpe  på at han blir kristen heller.

Anonymkode: 6b33d...086

[AnonymBruker]

Å det varmer mitt hjertet at du har valgt å ta dette serriøst❣ jeg er på en måte i samme båt som deg.. jeg har valgt å ikke være i et forhold for å gjøre det enklere for meg selv. Hvis jeg hadde fortsatt å være i forhold med min ateistiske perverse far til mitt barn hadde jeg ikke kunne holde hodet kaldt og fokusere på det jeg faktisk må fokusere på når han vil jeg skal fokusere på han. Vi er nå gode venner og det er fortsatt folk rundt meg med dårlig innflytelser og fristelser til å si å gjør ting. Men jeg gjør det enkelt for meg selv ved å bare være der for dem fokusere på gud og tilbringe tid med gud for det meste alene noe som ikke er ensomt med gud. Føler meg mer ensom rundt familien dem mobber meg for min tro. Familie og eksen er nå min plikt til å vise kjærlighet for men ikke min plikt å tilbringe tid med ved mindre den trenger meg. Forstår du hva jeg mener? Gud vil aha oss alene. Han vil ikke vi skal tjene andre ved mindre vi er gift med den personen.

Anonymkode: 7e3d2...854

[AnonymBruker]

Det er ganske naivt å tro at en mann blir en god mann og ektemann, bare fordi han er/blir kristen.

Fins vel få med mer skjulte svin på skogen enn de superkristne...

Anonymkode: 0aaf3...ad7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde slått opp med deg.

Når sa jesus at ‘kvinnen skal være hjemmeværende’?

Helt absurd at du henger deg opp i banning, ikke vil se/høre noe med ‘negativ innflytelse’ osv. Samtidig som du hopper bukk over det det verste her - du lever ditt liv i synd.

Du er samboer med, og jeg antar har seksuelt forhold til, en mann utenfor ekteskapet.

Din synd her er mange ganger større enn noen velvalgte gloser (og når la egentlig Jesus ned forbud mot banning, sånn bortsett fra å misbruke guds navn?)

 

Anonymkode: f48ea...d71

Dette synes jeg var et unødvendig svar.

[AnonymBruker]

Men slik jeg har fortsått det at det gjør ikke noe om kvinnen har komt til tro etter ekteskap. Men man skal ikke gifte seg med en ikke troende eller få barn med personen etter man har blitt troende selv for da vet man bedre... forstår du? Man kan ikke lure gud. Og jeg kan umulig se for meg at en ikke troende ikke kan påvirke deg negativt når du bor med han og hvordan han kan gi deg friheten til å rsepektere deg fullt til å følge jesus kommander uten å bli bekymret irritert osv sånn som dem fleste blir.

Anonymkode: 7e3d2...854

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg skjønner absolutt dilemmaet, selv om jeg ikke ville brukt ord som syndige kultur eller tenkt at det er noen sammenheng mellom blant annet å være kristen og å være hjemmeværende. 
 

Jeg er selv i et ekteskap som føles godt og evig trygt som følge av at vi begge er kristne og har den innstillingen at dette ekteskapet er det eneste ene vi skal ha. Konsekvensen av den tankegangen er at jeg opplever vi har en mer smidig holdning til hverandre og er mer villige til å stå på og jobbe for kjærligheten. Alternativet er ikke skilsmisse, men et dårligere ekteskap. De fleste venninnene mine som ikke er kristne er dessverre skilt, men jeg kjenner knapt noen personlig kristne som har skilt seg. Hvor godt de har det i sine ekteskap vet jeg ikke så mye om.
 

Men dette handler jo om mye mer enn et forhold. Klart han kan være en god ektemann selv om han ikke er kristen. Men han kan ikke være en god kristen ektemann. Og han kan følgelig ikke bidra til den kristne rammen rundt barna og familien som jeg som kristen ville ønsket meg.
 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok tatt ett år på bibelskole eller noe. Utviklet forholdet til Gud og tenkte meg om. Forholdet ditt hadde sannsynligvis ikke tålt det, men da hadde det uansett vært et svar på hva du skal gjøre. Skjønner at du har et vanskelig dilemma, men det er lettere å trekke seg unna nå enn når dere har tre barn.

Lykke til!

Anonymkode: 3feef...104

[AnonymBruker]

Hvis jesus kristus ånd forteller deg at du burde fortsette alene  må du føge hans kommand. Bare du vet best hva han sier til deg. Han vet best. Gud har allerede planlagt en troende person til deg hvis det er det han vil og dere vil møtes når begge er klar.  Kvinner burde ikke gifte seg flere ganger så gjør det godt valg og hør på gud.

Anonymkode: 7e3d2...854

[AnonymBruker]

Alle disse over her som ikke har tro selv, trenger du ikke bry deg om ❤️ de prater ikke fra sjelen, hjertet og Guds visdom ❤️

Hvis han ikke er kristen, og du velger å gå på denne veien, bør du lese i bibelen, prate med de du går i kirke med som kan hjelpe og veilede deg til stegene videre ❤️ Det er fullt mulig å være med en som ikke er kristen, dere har jo vært det i 3 år alt! Elsker han deg så aksepterer han din omvendelse, men det å skulle nesten tvinge han kun fordi du ble det er ikke sånn det funker.. Du ble nok interessert gjennom en samtale, tur i kirka, møte på den måten, be til Gud om at han skal vise deg veien videre. ❤️ Du kan nok og kjenne inni deg hva som er rett, uten at jeg eller noen andre trenger å si til deg hva du bør eller ikke bør gjøre. Det som er vanskelig er jo alt dette med bosituasjonen.. Ikke tving deg eller han til å gifte seg, du kan ta avstand i eget hus/sove på eget rom og ta deg tid for deg selv og se hvordan dere sammen vil løse den nye endringen i livet ditt. Gud finner nok en vei om det er ment for at det er dere to ❤️ Masse lykke til på veien videre!

Anonymkode: b230f...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre...

Anonymkode: fb0e8...543

Hva betyr det at det er "gjennom Jesus"?

Hvorfor tror du at det ikke er noe grunnlag for tjener/dominant dynamikk? Bibelen er jo full av dette. For eksempel Efeserne 5:22:

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren.  23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser.  24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting."

Kolosserne 3:18: 

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem."

Kvinnene skal altså underkaste seg, mens for menn holder det at de elsker kona.

1 Peter 3:1: "Likeså skal dere koner underordne dere under deres egne menn" "3:5: De[kvinnene] underordnet seg under sine menn. 6 Slik var Sara lydig mot Abraham og kalte ham herre."

Titus 2:5 "[kvinnene skal] være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet.  6 Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige."

Menn trenger bare å ikke være galne. Kvinner skal underkaste seg.

Finnes utallige lignende sitater fra Bibelen, både i det Gamle og det Nye Testamentet.

Pass også på at du ikke prøver å lære mannen din noe som om du har noe autoritet eller kan noe bedre enn ham. Du er jo bare ei kvinne.

1 Timoteus 2:11: "En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg.  12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet."

Anonymkode: e1019...e3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva betyr det at det er "gjennom Jesus"?

Hvorfor tror du at det ikke er noe grunnlag for tjener/dominant dynamikk? Bibelen er jo full av dette. For eksempel Efeserne 5:22:

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn som under Herren.  23 For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser.  24 Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting."

Kolosserne 3:18: 

"Dere hustruer: Underordne dere under deres egne menn, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn: Elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem."

Kvinnene skal altså underkaste seg, mens for menn holder det at de elsker kona.

1 Peter 3:1: "Likeså skal dere koner underordne dere under deres egne menn" "3:5: De[kvinnene] underordnet seg under sine menn. 6 Slik var Sara lydig mot Abraham og kalte ham herre."

Titus 2:5 "[kvinnene skal] være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet.  6 Likeså skal du formane de unge mennene til å være sindige."

Menn trenger bare å ikke være galne. Kvinner skal underkaste seg.

Finnes utallige lignende sitater fra Bibelen, både i det Gamle og det Nye Testamentet.

Pass også på at du ikke prøver å lære mannen din noe som om du har noe autoritet eller kan noe bedre enn ham. Du er jo bare ei kvinne.

1 Timoteus 2:11: "En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg.  12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet."

Anonymkode: e1019...e3b

Må du gi deg med det derre derre tullballballuba greiene dine. hvem ga deg retten til å tolke og endre på ordene? les det som står. - Forresten, er dette gamle eller nytestamentet?

Matteus, markus, lukas, johannes, osv er hvertfall nytestamentet som vi kristne skal holde oss til, gamle testamentet er for jødene!

Gud er en smart mann, og det er mer bak setningene, en må lese konteksten de er fortalt, og ikke bare ta ut småsitat/setninger og vri om på alle de andre tingene som står i bibelen!

Anonymkode: b230f...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for svar! 

Ja tråden handler om meg, for jeg trenger råd fra andre kristne om min livsvei. Alternativet som jeg virkelig ikke ønsker (og virkelig ikke han heller, selv om jeg ikke har tatt opp dette), er at vi skiller vei siden livssynene våre ikke er kompatible. Derfor spurte jeg også om erfaringer fra ekteskap mellom troende og ikke-troende. Det er svært vanskelig å forstå eller sette seg inn i mitt dilemma dersom en selv ikke er en ekte troende, fordi for meg er livet etter døden en absolutt sannhet.

Anonymkode: fb0e8...543

Du svarte ikke på spørsmålet mitt, og tok ikke poenget mitt heller. Jeg skjønner at din nyfunne tro er altoppslukende for deg, men du har fortsatt sviktet din samboer på det groveste. Det er det samme som at du hadde blitt sammen med en kristen og han etter 3 år hadde proklamert at han nå var ateist, og ønsket at du også skulle bli det. To motstridende verdier, to ukompatible livsstiler. Den ene ikke mer viktig eller riktig enn den andre (man skal respektere andre mennesker, uavhengig av tro).

Hvis du elsket kjæresten din hadde du spurt hvordan du kan finne veien videre uten å ødelegge forholdet. Hvordan du kan tilpasse deg og ditt nye kall til livet du allerede har. Hvordan forholdet kan fortsette å være godt og sunt, selv om du søker noe nytt. Men det gjorde du ikke, og der har du nok svaret ditt.

Anonymkode: 9f2f0...70a