Er jentebarn lettere siden "alle" ønsker seg det?

[AnonymBruker]

Nå blir jeg sikkert skutt her, men det får nå være.

Jeg må være ærlig og si at jeg nok hadde foretrukket jente av 2 grunner: 1) Det ser ut som om vi kommer til å ende med termin i nov/des, da skal ungen dyttes inn i skolen som 5-åring. Forskning viser at jenter ofte er mer modne enn gutter i barndommen og kan takle dette bedre. 2) Jenter/kvinner har mer empati (ifg forskning). Hadde vært fint med en storesøster tenker jeg da. Tror det er høyere sjangse for at søsken kan ha et tett bånd om jenta er eldst (samme hvilket kjønn som kommer etter).

Vi har holdt på i over 4 år og har brukt IVF, derfor vi ikke akkurat får "planlagt" fødselsdato. Selvfølgelig er jeg strålende fornøyd så lenge barnet er friskt. Har ikke nevnt dette for en sjel, ikke en gang mannen. Så det er jo bare at jeg ser fordeler ved at det blir jente, så er det jo slik med statistikk at den overhodet ikke favner alle *incoming historier om at "slik var det hvertfall ikke for oss/søstera mi/venninnen min". Ellers hater jeg shopping og elsker fotball og biler/motorsykler, men tenker at det trenger ikke festes ved et kjønn 😉

Anonymkode: 50c8a...c56

[AnonymBruker]

Er nok mest at man som kvinne kan identifisere seg med en jente lettere, man har jo vært jente selv.

Anonymkode: bedce...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har lurt på det samme. For meg som har vært ufrivillig barnløs i fem år, får jeg lyst til å klappe til folk som maser om kjønn. 
 

Får jeg barn er jeg oppriktig lykkelig så lenge det er friskt. Tror folk bare er bortskjemt og har litt for få problemer i livene sine 😊

Anonymkode: 79608...c95

Helt enig. Da vi etter langt tids ivf-behandling endelig lykkes, så tenkte jeg altså så lite på kjønn. Vi var bare opptatt av om graviditeten gikk som den skulle, og barnet var friskt. Det er en gutt og jeg er bare så takknemlig. Nå er ikke jeg noen jente-jente uansett, passer nok bra som mamma til gutt, men jeg har det nok heller ikke i meg å ønske ett spesielt kjønn så sterkt. 

Anonymkode: 19541...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå blir jeg sikkert skutt her, men det får nå være.

Jeg må være ærlig og si at jeg nok hadde foretrukket jente av 2 grunner: 1) Det ser ut som om vi kommer til å ende med termin i nov/des, da skal ungen dyttes inn i skolen som 5-åring. Forskning viser at jenter ofte er mer modne enn gutter i barndommen og kan takle dette bedre. 2) Jenter/kvinner har mer empati (ifg forskning). Hadde vært fint med en storesøster tenker jeg da. Tror det er høyere sjangse for at søsken kan ha et tett bånd om jenta er eldst (samme hvilket kjønn som kommer etter).

Vi har holdt på i over 4 år og har brukt IVF, derfor vi ikke akkurat får "planlagt" fødselsdato. Selvfølgelig er jeg strålende fornøyd så lenge barnet er friskt. Har ikke nevnt dette for en sjel, ikke en gang mannen. Så det er jo bare at jeg ser fordeler ved at det blir jente, så er det jo slik med statistikk at den overhodet ikke favner alle *incoming historier om at "slik var det hvertfall ikke for oss/søstera mi/venninnen min". Ellers hater jeg shopping og elsker fotball og biler/motorsykler, men tenker at det trenger ikke festes ved et kjønn 😉

Anonymkode: 50c8a...c56

Man ønsker seg ofte et kjønn basert på personlig erfaring. Selv er jeg oppvokst med 3 storesøstre, og pga mine erfaringer ønsket jeg meg - og fikk - 3 gutter 😁💙

Anonymkode: 0786a...d28

[AnonymBruker]

Ironisk nok så duller som regel mødre mest med sønnene, også som voksne. Døtre får lettere et venninneforhold til sin mor og det er ikke utelukket positivt. 
 

 

Anonymkode: 75cff...157

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsket meg jente av 2 hovedgrunner. De holder seg oftere nær hjemmet i voksen alder, og jeg blir mormor fremfor farmor. 
Men det viktigste er oppvekstvilkårene vi som samfunn har laget til for gutter som er hovedårsaken. 

Anonymkode: e69b6...5f6

Jeg har gutt, og hadde ikke sånn kjempepreferanse med tanke på kjønn når jeg ble gravid. Kanskje ønsket jeg meg litt mer en jente fordi jeg - i mitt naive sinn - tenkte at det ville være større sjanse for felles interesser når barnet vokser opp (hester og bøker; vet såklart at gutter også kan være interessert i dette, men statistikk viser jo enn så lenge at det er flere 12 år gamle jenter i stall og bibliotek enn gutter).

Så kom gutten, og det var et sant mareritt fra dag 1. Han var klisjeen av en gutt. Sov aldri, ødela alt, løp fremfor å gå fra han var 11 mnd, tryna konstant, treg språklig, veldig høylytt og intens, konstant grisete. De første tre åra var både far og jeg helt utslitte. Gud så misunnelig jeg var på jenteforeldrene i barnehagen med de veslevoksne jentene sine som snakka i setninger og perlet mens de satt i blondekjoler i en alder av 2.5 år. 

Nå er han fem. Og jeg ville aldri, aldri ha trodd dette, men opplever han som ekstremt harmonisk og grei å ha med å gjøre. Kjempesensitiv og empatisk gutt med enorm omsorg for andre. Full fart fortsatt, men veldig direkte og tydelig, null drama. Kjempeflink til å sette ord på hva han føler, sosial og på alle måter veltilpasset. Ser allerede en endring nå mot slutten av barnehagen; konfliktnivået hos gutta synker, mens hos jentene øker verbal drittslenging og utestenging fra kvartal til kvartal.... 

Det eneste jeg frykter nå som guttemamma er at mini ikke vil trives på skolen, og bli stemplet som et "problem" fordi han fortsatt kan være urolig kroppslig sett, og trenger mye aktivitet. Skolen er ikke tilpasset disse guttene, dessverre. Har to venninner med skolestartere nå i år; de ble oppringt to uker etter oppstart (forskjellige skoler) av lærere som var dypt bekymra for guttene med tanke på ro og konsentrasjon. Det ble umiddelbart fablet om ADHD-utredninger. Dette er gutter jeg kjenner godt og som jeg er svært tvilende til at har diagnoser. For de to har situasjonen roet seg utover høsten, men det er skremmende at lærere allerede etter et par uker krisemaksimerer en hektisk oppstart. 

Så ja, når det gjelder skole er jeg enig med sitert innlegg i at vi ikke har skapt gode oppvekstvilkår for mange gutter. 

Anonymkode: cc4a9...d7e

[AnonymBruker]

Ønsket meg begge kjønn og fikk to av hver. De er HELT ulike og kjønn betyr lite. 
Jeg er uendelig stolt av og glad i de alle. 

Minstegutten blir med å bake og eldstejenta er mest på fotballbanen. 

Anonymkode: ae962...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mange ønsker seg en jente som de kan kle i rosa søte klær osv. En «mini me» Jeg har en av hver. Jenta er mye lettere, selvom hun er en aktiv jente som kun har guttevenner. Altså ikke en rolig jente som liker å sitte rolig i en pen kjole å leke med dukker. (for å sette det på spissen)

Etter 10 år som Ped. Leder i barnehage, så har jeg jo sett en del barn. Er det et problem, så er det «alltid» en gutt. Det er nesten uten unntak. Mange er fysiske. Slår, skriker, kaster ting.. mye greier. 

Anonymkode: c7156...ad1

Tror du det kommer av gener/medfødt eller kan det ha med at gutter får mindre omsorg/blir forventet å holde følelser mer inni seg fra tidlig av? Det får jo gjerne utløp på mer aggressive måter om man er lei seg men ikke føler man får lov å være det. 

Jeg har en gutt som er helt motsatt av det du beskriver her. Og han har gått i barnehage med mer enn en jente med den type utfordringer, så rart at du har opplevd det nesten uten unntak i ti år. 

 

Anonymkode: 0665d...811

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Mange ønsker seg en jente som de kan kle i rosa søte klær osv. En «mini me» Jeg har en av hver. Jenta er mye lettere, selvom hun er en aktiv jente som kun har guttevenner. Altså ikke en rolig jente som liker å sitte rolig i en pen kjole å leke med dukker. (for å sette det på spissen)

Etter 10 år som Ped. Leder i barnehage, så har jeg jo sett en del barn. Er det et problem, så er det «alltid» en gutt. Det er nesten uten unntak. Mange er fysiske. Slår, skriker, kaster ting.. mye greier. 

Anonymkode: c7156...ad1

Reagerer litt på holdningen din her - skremmende at du som pedleder fokuserer på at når gutter slår, skriker og kaster ting, så er det et problem og at det er "mye greier" med fysiske gutter. Litt dårlig kunnskap om hvordan barn utvikler og uttrykker seg, eller? Håper du også evner å se på det som et problem når jenter verbalt mobber og utestenger? Dette er grunnen til at vi desperat trenger flere menn inn i barnehager og skoler.

Anonymkode: cc4a9...d7e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror du det kommer av gener/medfødt eller kan det ha med at gutter får mindre omsorg/blir forventet å holde følelser mer inni seg fra tidlig av? Det får jo gjerne utløp på mer aggressive måter om man er lei seg men ikke føler man får lov å være det. 

Jeg har en gutt som er helt motsatt av det du beskriver her. Og han har gått i barnehage med mer enn en jente med den type utfordringer, så rart at du har opplevd det nesten uten unntak i ti år. 

 

Anonymkode: 0665d...811

Bra kommentar. Det synet på fysisk utagering som fremkommer av innlegget du siterte tyder ikke på gode evner til å forholde seg til disse guttebarna, og til å støtte dem i alternative måter å kommunisere på, i alle fall.

Anonymkode: cc4a9...d7e

[AnonymBruker]

Min hovedgrunn til å ønske jente var at jeg har hatt et godt forhold til mor og søster i oppveksten og som voksen og håper og ønsker jeg kan ha det samme med egen datter. Det går sikkert an å få til med sønn også men jeg er mer kjent med mor-datter-forhold og de tingene vi pleide å gjøre sammen.. Jeg gjorde jo ting alene med pappa også men det var gjerne andre ting, mer friluftsliv osv. Mens med mamma var det mer reiser, teater og slikt. Også mye hobbyaktiviteter, noe jeg er veldig glad i. Tenker det er litt større sjanse for at en jente vil strikke med meg enn en gutt  Jeg gamer også da, så er ikke helt kjønnsrollelåst på aktiviteter men det er jo noen ting jeg liker å gjøre som er mer aksept i samfunnet at jenter driver med.

Jeg er overhode ikke dullete og jeg pynter ikke jenta mi nesten i det hele tatt. Bruker praktiske klær og liker best "guttefarger". 

Min jente er bare 1 år men har hittil vært veldig mye mer krevende enn alle guttebarn vi kjenner på samme alder. Så akkurat det tenker jeg kan variere litt men samtidig så tenker jeg det er fint å slippe 10 gutter på besøk her hjemme som kanskje er oppdratt med "gutter er sånn"-holdningen til hva man får lov til av bråk og rot.. 

Anonymkode: 7ef58...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min venninne som har barn med prøverør er den som har mast mest om kjønn her 🙈 Hun ønsket seg jente er så ekstremt fornøyd med å få to jenter først «fordi det er jo koseligst med jenter, mormor er bedre enn farmor og man får mye bedre kontakt som voksen som mor/datter». Dette sier hun til meg som har 3 sønner😅

Anonymkode: 0786a...d28

Det er jo ofte sant. Min bror har ingen kontakt med mamma. Vi søstrene med barn har mye kontakt med mamma.

Anonymkode: 0f30c...85b

[AnonymBruker]

Ønsket meg gutt, og fikk gutt. Synes de virker enklere å oppdra, på mange måter?.. Og mulig litt lettere i tenåra, selv om gutter også i stor grad blir påvirket av kroppspress etc. Gutter blir ofte mamma gutter, noe som passer meg fint Skal lære ham opp til å bli en god mann og ektemann! 

Anonymkode: cf3f6...80f

[AnonymBruker]

Dessverre er skolesystemet nå i stor grad lagt opp etter jenter. De er tidligere moden, og sliter generelt mindre på skolen enn guttene. 

Gutter får oftere adhd-diagnosen, og den er nok mange redd for. 

Det er nok også slik at gutter oftere er fysisk elleville enn jenter - men for å komme hylekoret i forkjøp: det finnes plenty av klatre-i-gardinene-hyper-jenter også Jeg var en sånn selv. 

Trist nok ser man at gutter og menn nå sliter mer og mer i samfunnet, og henger etter på skole og i kjærlighetslivet (for eksempel er det nå 25% av menn i alderen 20-40 som er barnløse, men bare 14% av kvinnene er det). 

Anonymkode: bbf63...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det kommer jo helt an på personligheten til barnet. Handler ikke om kjønn.

Anonymkode: ceec3...375

Dette. Irriterer meg når folk kommer med stereotyper om kjønn om hvorfor jente eller gutt er best. Det avhenger helt av personlighet og individet, ingen er biologisk med vanskelig eller enkel enn det andre. 

Anonymkode: 01181...9f6

[Gjest Ms Baxter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei. Av erfaring er gutt mye lettere enn jente. I alle alderstrinn.

Anonymkode: 9ce5f...08b

Enig, var allerede alvorlige nettbaserte konflikter blant jentene fra allerede i 3. klasse. Har ikke vært det blant gutta, spiller Fortnite og rocket league m hverandre uten konflikter. 

[Gjest Ms Baxter]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dessverre er skolesystemet nå i stor grad lagt opp etter jenter. De er tidligere moden, og sliter generelt mindre på skolen enn guttene. 

Gutter får oftere adhd-diagnosen, og den er nok mange redd for. 

Det er nok også slik at gutter oftere er fysisk elleville enn jenter - men for å komme hylekoret i forkjøp: det finnes plenty av klatre-i-gardinene-hyper-jenter også Jeg var en sånn selv. 

Trist nok ser man at gutter og menn nå sliter mer og mer i samfunnet, og henger etter på skole og i kjærlighetslivet (for eksempel er det nå 25% av menn i alderen 20-40 som er barnløse, men bare 14% av kvinnene er det). 

Anonymkode: bbf63...9dd

Det folk ikke tenker på er at kanskje døtrene deres er udiagnosert. Jenter for oftere diagnose i voksen alder. De tror de har en snill og rolig jente, som egentlig er usikker på omgivelsene og er deprimert. Spiseforstyrrelse og selvskading kan være adhd/autisme i bånn. Sånn sett er gutta ofte «heldige» som får diagnose som barn og tilrettelegging allerede da. 
Jeg fikk Asperger diagnosen som 34-åring, skulle ofte ønske jeg fikk den på barneskolen. Selv om jeg har klart meg veldig bra, så kunne jeg vært spart for en del.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er jo ofte sant. Min bror har ingen kontakt med mamma. Vi søstrene med barn har mye kontakt med mamma.

Anonymkode: 0f30c...85b

Mens jeg har motsatt erfaring 🤷🏻‍♀️😊

Anonymkode: 0786a...d28

[AnonymBruker]

Ms Baxter skrev (1 minutt siden):

Det folk ikke tenker på er at kanskje døtrene deres er udiagnosert. Jenter for oftere diagnose i voksen alder. De tror de har en snill og rolig jente, som egentlig er usikker på omgivelsene og er deprimert. Spiseforstyrrelse og selvskading kan være adhd/autisme i bånn. Sånn sett er gutta ofte «heldige» som får diagnose som barn og tilrettelegging allerede da. 
Jeg fikk Asperger diagnosen som 34-åring, skulle ofte ønske jeg fikk den på barneskolen. Selv om jeg har klart meg veldig bra, så kunne jeg vært spart for en del.

Ja, jeg fikk selv asperger og adhd-diagnose først etter jeg fikk mitt første barn og ble sendt til psykolog for fødselsdepresjon. 

Men poenget er likevel at flere gutter enn jenter er såpass utagerende og voldsomme at de blir sendt til utredning. 

Jeg har selv to gutter, hvorav en er kjemperolig og har null problemer med å sitte i ro og følge med på skolen. Og så har jeg en i andre enden av spekteret, som er i klatre-i-gardinene-stadiet fremdeles. 

Statistikken viser at gutter sliter mer på skolen enn jenter, oftere viser tegn på hyperaktivitet og utagerende oppførsel, osv. Og det skremmer gjerne folk mer enn spiseforstyrrelser og usikkerhet på omgivelsene. 

Anonymkode: bbf63...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg fikk selv asperger og adhd-diagnose først etter jeg fikk mitt første barn og ble sendt til psykolog for fødselsdepresjon. 

Men poenget er likevel at flere gutter enn jenter er såpass utagerende og voldsomme at de blir sendt til utredning. 

Jeg har selv to gutter, hvorav en er kjemperolig og har null problemer med å sitte i ro og følge med på skolen. Og så har jeg en i andre enden av spekteret, som er i klatre-i-gardinene-stadiet fremdeles. 

Statistikken viser at gutter sliter mer på skolen enn jenter, oftere viser tegn på hyperaktivitet og utagerende oppførsel, osv. Og det skremmer gjerne folk mer enn spiseforstyrrelser og usikkerhet på omgivelsene. 

Anonymkode: bbf63...9dd

De snille og skoleflinke jentene sliter ofte også, men blir ikke fanget opp, de er jo så snille og flinke. Mange av jentene skjønner ikke selv at se hadde ADHD (ADD) som barn før de blir godt voksne. 

Anonymkode: 0786a...d28