Overveldet

[Archduke_Autopsy]

God kveld landsmenn, kvinner og menn. Mann oppe i 20-årene her. 

Har kjørt meg fast her på berget (flere ganger) og hva er ellers nytt tenker du sikkert. Skal holde det kort og nokså presist.

Ett konstant felttog har pågått inni meg lenge, mens jeg har forsøkt å tilpasse meg det sosiale hiarkiet. Har tidligere jobbet deltid på dagligvaren i tilsvarende 3 år, pluss noe smått ekstra som jeg har blitt tilbydd. Dette har aldri noensinne vart, så har også vært arbeidsledig en stund også mellom hver "stasjon". Deltatt på flere tiltak har jeg også med samme utfall. 

Har endt opp hos mine foreldre igjen og vi snakker omtrent ikke sammen og ikke vil jeg det heller lengre. Er så lei sinneproblemene dems og smittsomt kan det være også. Har planer om å komme meg bort herfra så fort jeg får sjansen, har noen ting som må ordnes først, blant annet fikse bil og ny midlertidig bopel. 

Hadde verdens fineste husvert, forrige stedet jeg leide, men jeg ble paranoid og suicidal, er vel fremdeles noe det. Klarte selvfølgelig å forsure det forholdet også ettersom tiden gikk fra måneder til år, som så godt som alle relasjoner jeg har forsøkt å knytte gjennom årene mine her. Har vært sårbar siden ung alder og alt for godtroende gjennom tidene. 

Heldigvis har jeg to venner med noenlunde lik forutsetning og vi holder sammen. Kjempe glad for å ha dem.

Har havnet hos Dps og har vært heldig med psykologen jeg har blitt tildelt. Kan ikke prissettes godt nok. Jeg har tillat h*n å komme inn under huden på meg, så jeg kan sortere og lufte problemstillingene jeg står ovenfor, som jeg sparer mine nærmeste for. Denne personen nominerer jeg verdig nobels fredspris. Her er det en fortsatt lang vei å gå og skal bruke tiden her så effektivt som jeg evner. 

Nylig fått innblikk i dokumenter fra PPT som dekker min tid fra 5-års alderen og opp gjennom skoleårene. Dette tegner et stygt bilde som samspillsvansker, konsentrasjonsvansker og språkvansker pluss lav intelligensia. Strakk meg ikke til og fant heller aldri min plass før jeg kom til påbygg med yngre kull. Jeg fatter at mange av disse testene som er blitt utført er godt over ett tiår siden og vel så det, men tror ikke jeg har kommet meg så alt for langt videre likevel og frykten for det jeg enda ikke vet er alt for stor. Fremdeles sårbar samtidig som jeg hater å innse det. Det har falt meg at jeg kanskje er autistisk av meg, men jeg overlater det til de autoriserte, deres mening er gull for meg. Unnvikende PF er heller ikke usannsynlig. Kan gå fra å være sjenert til å plutselig ha en mediepersonlighet, er ikke artig på noe sett og vis. Mange i min slekt har minst en eller annen form for psykisk sykdom og ønsker disse sjelefred.

Med dette følger det med anklager, misforståelser, ditten og datten. Noen morsomme og andre helt sinnsyke. Føler meg forådt og kastet under bussen. 

Så var spørsmålet mitt, hva kan man gjøre i en slik situasjon? Har gått gjennom flere tråder her på forumet (og andre fora) hvor problemstillingen er av samme art, fasong 'you name it!' Deres innspill vil være til stor hjelp.

 

 

[AnonymBruker]

Så fint du åpner deg her og forteller. Det viser at det bor mye i deg, og at du vil noe videre i livet. 
Jeg er ingen spesialist, men hva med å flytte sammen med dine gode kompiser? Så kan dere være der for hverandre, og samtidig dele utgifter. At det er litt vanskelig med foreldre og familie kan alle oppleve, men det kan bli bedre senere i livet igjen, og det kan være sunt med litt avstand.

Fint for deg og dem om du kan stå på egne ben.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Anonymkode: 895b7...515

[Archduke_Autopsy]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så fint du åpner deg her og forteller. Det viser at det bor mye i deg, og at du vil noe videre i livet. 
Jeg er ingen spesialist, men hva med å flytte sammen med dine gode kompiser? Så kan dere være der for hverandre, og samtidig dele utgifter. At det er litt vanskelig med foreldre og familie kan alle oppleve, men det kan bli bedre senere i livet igjen, og det kan være sunt med litt avstand.

Fint for deg og dem om du kan stå på egne ben.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Anonymkode: 895b7...515

Takk og kudos for at du tok deg tiden🙂 Tror kanskje det kan bli knapt om plassen dersom jeg går for den ruten. Samarbeidet ellers vil fremdeles pågå derimot, det er jeg sikker på. 

[AnonymBruker]

Du virker som en kul fyr i måten du skriver på. Alt godt til deg 🤩👍🏻

Anonymkode: de621...3dc