Jeg kan ikke gå fra han

[Gjest Gjest]

Jeg lever med en mann som jeg ikke elsker lenger. Av økonomiske grunner tør jeg ikke gå fra han. Er det flere som har det slik?

[Gjest Been there]

Jeg har hatt det slik for mange år siden. Det første jeg gjorde var å bestille time på sosialkontoret for en samtale. Der fikk jeg opplyst hvilke rettigheter jeg hadde til evt. supplerende sosialhjelp.

Det ble ikke slutt med det samme, men noen måneder etterpå, tok jeg skrittet fullt ut og gjorde det slutt. (Grunnen var ikke at jeg ikke elsket han, men det er en annen historie)

I en overgangsfase måtte jeg ha sosialstønad, men økonomien orndet seg etterhvert, selv om jeg hadde et stramt budsjett.

Du kan ikke bli hos en mann pga. økonomi og det vet du vel innerst inne selv.

[Gjest Bille]

nei,men kjenner folk som har det slik. Han tjener mye.un ikke jobb og barna er for store til overgstønad.

Boligpriser er såpass at hun vi gå fra veldig god råd til ingenting.

[Gjest Major]

Jeg lever med en mann som jeg ikke elsker lenger. Av økonomiske grunner tør jeg ikke gå fra han. Er det flere som har det slik?

←

Våger å påstå at bortimot 50 % av alle ekteskap/samboerskap er låst i en økonomisk felle.

[Jane How]

Høres ikke noe særlig ut. Har du barn, jobb, lån etc?

Har du bare deg selv å tenke på klarer du det alltids (klarer det vel ellers og men hardere)

Vet jo ikke noe om situasjonen din, men kunne du bodd på en liten hybel, hos venner eller hos familie en stund?

Om dere eier noe sammen må han kjøpe deg ut. Om dere ikke eier noe sammen kan du kanskje begynne å sette av litt penger som han ikke vet om? Så har du litt å gå på. Planlegge litt fram i tid, vente litt med å gå fra han. Kjipt for han å bo med noen som er med han bare pga det økonomiske, men du må jo nesten gjøre det slik en periode (trenger jo ikke fortelle han heller)

Kanskje du kunne bodd med venner for å få litt mindre utgifter?

Det er uansett uholdbart å fortsette å bo med han om du ikke vil, en løsning finnes alltids

[Nabodama]

Våger å påstå at bortimot 50 % av alle ekteskap/samboerskap er låst i en økonomisk felle.

←

Ja, og derfor er det superviktig å skaffe seg utdannelse, slik at en selv har en noenlunde inntekt. Da har man valgfrihet!

Å være økonomisk avhengig av en annen person må være et mareritt når man ikke har det bra i forholdet.

Eller at den som sitter med "makten" vet å utnytte det, eller kanskje også velger å forlate den avhengige.

Ha da?

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid man har et valg. Sykdom kan gjøre det umulig å jobbe, ta utdannelse osv. Ikke all sykdom er midlertidig heller. Det er ikke lett å få hjelp av hverken sosialkontor eller andre. Selve flytteprosessen kan være for strevsom for noen til å klare på egenhånd osv. Det finnes ikke alltid en løsning.

[Gjest Dalwhinnie]

Hva legger du i at du av økonomiske grunner ikke tør gå fra han? Betyr det at du vil måtte gå drastisk ned i levestandard og f.eks gi opp hus/leilighet, eller er det rett og slett umulig for deg å overleve økonomisk på egen ben?

Jeg levde selv i et ulykkelig ekteskap med en mann som tjente svært godt, men vi eide ingenting av verdi sammen og jeg hadde en dårlig betalt jobb som gjorde det tøft å stå på egne bein. Da jeg satte meg ned og regnet på hvor tøft det ville bli, ble jeg først redd, men etter å ha latt det synke inn, ble dette en av tingene som veide for å gå. Selvfølgelig ikke i seg selv, men jeg var ulykkelig og hadde følt meg kjøpt og betalt om jeg ble værende. Så litt for mange såkalt lykkelige ekteskap i hans miljø som i realiteten var forretningsministerium hvor de utad var en lykkelig kjernefamilie mens han pulte sekretæren og hun forlystet seg med gartneren eller hvem det nå var. Tanken på en framtid med perfekt fasade, men lite innhold skremte vettet av meg. Så jeg gikk.

Hadde det kjempetøft økonomisk første året, men så løste det seg takket være ny jobb. Og selv det første året angret jeg ikke sekund på at jeg hadde gått. Jeg mistet mye materielt, men beholdt meg selv.

[Gjest Embla s]

Så litt for mange såkalt lykkelige ekteskap i hans miljø som i realiteten var forretningsministerium hvor de utad var en lykkelig kjernefamilie mens han pulte sekretæren og hun forlystet seg med gartneren eller hvem det nå var. Tanken på en framtid med perfekt fasade, men lite innhold skremte vettet av meg. Så jeg gikk.

Hadde det kjempetøft økonomisk første året, men så løste det seg takket være ny jobb. Og selv det første året angret jeg ikke sekund på at jeg hadde gått. Jeg mistet mye materielt, men beholdt meg selv.

←

Nå vet ikke jeg om dere hadde barn sammen, men tror ofte denne problematikken dreier seg om mer enn å gå ned litt i levestandard eller miste en perfekt fasade (selv om det muligens er slik noen tenker?). Det er ikke lett å velge vekk stabil økonomi til fordel for usikkerhet hvis man skal ha daglig omsorg for ett eller flere barn..

[Gjest Dalwhinnie]

Nå vet ikke jeg om dere hadde barn sammen, men tror ofte denne problematikken dreier seg om mer enn å gå ned litt i levestandard eller miste en perfekt fasade (selv om det muligens er slik noen tenker?).  Det er ikke lett å velge vekk stabil økonomi til fordel for usikkerhet hvis man skal ha daglig omsorg for ett eller flere barn..

←

Vi hadde ingen barn, så økonomisk var det kun meg selv dette gikk utover. Men jeg fryktet at et perfekt fasadeekteskap ville bli konsekvensen på lang sikt om jeg ble, da også evt med barn, og det var jeg ikke villig til å gå inn i.

Trådstarter har heller ikke sagt noe om hun har barn, så jeg tenkte bare det kunne være ok med en historie fra noen som har vært i noe a la hennes situasjon. Jeg er selvfølgelig klar over at situasjonen er annerledes med barn i bildet.

[Gjest synseren]

Våger å påstå at bortimot 50 % av alle ekteskap/samboerskap er låst i en økonomisk felle.

←

Hvor har du det i fra?

Så folk har ikke følelser for hverandre lenger? De lever i et slags fornuftsekteskap/samboerskap? Det nekter iallefall jeg å tro på.

[Gjest hjemkjærehjem]

i dag må man ha to vanlige inntekter for å klare seg nogenlunde. her får en ikke en leilighet til under en mill, og det er ike store plassen

Så skal man leve,spise,strøm,forsikringer og ha unger.

vet jo om de som har utdannelse, som ike har mere enn 300.000 i året. Er man i de første årene, så er det ikke mye å hente i boet.

lett å si at man skal gå på sosialen,men en vet hvordan det er.

Leiemarkedet er heller ikke billig.

At mange velger å bosammen....lar forholdet skure å gå pga økonomien. Ja det er faktisk tilfelle.

vet om folk som lever sammen,men velger å bli til de har fått sluset ungene igjennom skolen.

[Gjest Gjest]

Flytt om alt er så vanvittig dyrt der du bo.. :-)

1 mill for en leilighet på ca 60 kvm. er sykt dyrt...

[Gjest Major]

Hvor har du det i fra?

Så folk har ikke følelser for hverandre lenger? De lever i et slags fornuftsekteskap/samboerskap? Det nekter iallefall jeg å tro på.

←

Jeg sa bortimot 50%. Det betyr at det er svært mange ekteskap/samboerskap hvor det er FØLELSER som legger premissene. At det er bortimot 50 % prosent av alle forhold som etter noen år kommer inn i den fasen trådstarter er i, er jeg ganske sikker på.

Men det viser seg at de som tar skrittet ut, og bryter et forhold til tross for at de får noe dårligere økonomi en periode, likevel er de som er mest ærlige overfor seg selv og omverdenen. De som BLIR i et slikt forhold, har jeg ikke særlig mye respekt for.

[Gjest Piper]

Våger å påstå at bortimot 50 % av alle ekteskap/samboerskap er låst i en økonomisk felle.

←

Jegt våger å påstå at det ikke er slik, for i dag er man ikke så økonomisk avhengig av hverandre som man var før i tiden.

Jeg tror det er de som ikke våger å stå på egne bein, som også er de som lever i slike ekteskap.

[Gjest Gjest]

i dag må man ha to vanlige inntekter for å klare seg nogenlunde.

←

Det har noe med at vi er blitt så kravstore i dag. Da mamma vokste opp var de en familie på fem som bodde i ei 65 kvm tre-roms leilighet. I dag bor det bare to, kanskje tre, der, mens en familie på fem skal ha hus eller svær leilighet.

"Nogenlunde" har endret seg voldsomt på en generasjon.

[Gjest Gjest]

Våger å påstå at bortimot 50 % av alle ekteskap/samboerskap er låst i en økonomisk felle.

←

Enig!

[Gjest Gjest_Jane How_*]

Om det er slik at du kan klare deg, men må drastisk ned i standard, må du ta et valg om hva som er mest verdt. Jeg ville valgt å gå, men skjønner det er vanskelig når man sitter oppi det!

Du er heller ikke nødt til å kjøpe, du kan leie i en periode først og se hva som skjer. Du vil hvertfall overleve

Tenk hvordan det ville vært om du aldri hadde flyttet sammen med han, du hadde klart deg på et vis da også!

[momo]

Jeg kan forstå trådstarter.

Jeg er kronisk syk og har derfor utbetalt ca 5000 kr i måneden, jeg har og en datter på 4,5 år, jeg vet virkelig ikke hvordan vi skulle klart oss. Jo sefølgelig på en eller annen måte hadde det gått, men det hadde blitt veldig tøft.

Må bare legge til at jeg og mannen min har det bra og jeg elsker han, så det er ingen problemstilling. Men jeg har jo tenkt tanken, hva om? Og så lenge det hadde vært at jeg fikk mindre følelser, men vi fortsatt var gode venner, så hadde jeg jo gått, men det hadde tatt lenger tid. Hadde det vært ille ting, så hadde jeg nok gått uansett. Så jeg kan faktisk forstå at man blir av økonomiske grunner, spesielt når det er barn i bilde. Har en veninne som gjør dette.

[Gjest Gjesta]

Så jeg kan faktisk forstå at man blir av økonomiske grunner, spesielt når det er barn i bilde. Har en veninne som gjør dette.

←

Jeg synes dette er ganske alvorlig, dersom mannen ikke vet at det er slik. Det er å føre ham bak lyset, og jeg skjønner ikke hvordan man kan leve slik.

Om man tjener for lite til å forsørge seg selv får man sosialstøtte i dette landet. Som eneforsørger for to barn får du, om de ikke er for gamle, overgangsstønad. Og en ekstra barnetrygd. Og barnebidrag. Forutsatt at du tar barna med deg når du flytter, og det er jo ikke noen selvfølge.

Hva om det var han som levde på deg fordi han ikke følte at han hadde råd til å gå? Hadde du virkelig syntes du var ok å forsørge en mann som bare hadde vennskapsfølelser for deg, fordi han ikke hadde råd til å flytte?